Det vi ikke vil erkjenne

De fleste av oss har både nevrotiske og primitive tendenser i opphetende eller vanskelige situasjoner. Det psykiske forsvaret kobler inn for å beskytte oss mot følelsesmessig overlast, men omkostningene kan være ganske store. I denne artikkelen presenterer vi en video som tar for seg det nevrotiske forsvaret. (Se for øvrig alle våre artikler om psykiske forsvarsmekanismer).

Det nevrotiske forsvaret er sentrert rundt fortrenging. Det betyr at det skapes en avgrensning mellom det bevisste og det ubevisste. I det ubevisste opprettes et slags rom eller en «eksiltilværelse» for konflikter og følelser som ligger over terskelverdien for det personen makter å ta innover seg. Det nevrotiske forsvaret gir dermed personen muligheten for en slags psykologisk unnvikelsesmanøver hvor man ikke får direkte adgang til de konfliktfulle følelsene. Det er kun gjennom en demaskering eller dybdeanalyse av tanker og atferd at man kan utvikle en hypotese om hvilke følelser, forestillinger eller konflikter som er så angstprovoserende at personens psykiske forsvar har skjøvet de ut av den bevisste oppmerksomheten. En variant av dynamisk psykoterapi arbeider mye med slike demaskeringsprosesser for å få tak i de følelsene og forestillingene som klienten unnviker eller flykter i fra.

Forsvaret er en viktig del av vårt psykologiske beskyttelsessystem, og fortrenging er en mekanisme som kan «redde» en person fra psykisk sammenbrudd. Vårt psykiske forsvar representerer rett og slett den beste reaksjonen vi kan stille opp med i en gitt situasjon og på et gitt tidspunkt. Det kan gi en form for psykisk sjelefred, men det kan også avstedkomme sekundære problemer og plager. Av og til vil et rigid eller overveiende nevrotisk forsvar lede mennesker inn i symptomer og psykiske problemer. Når følelser og forestillinger fortrenges, går det ut over vår evne til å vurdere virkeligheten på en realistisk måte. Når realitetsorienteringen svekkes, kan det føre til mellommenneskelig konflikter eller annen type forvirring. Det er også slik at følelenene aldri blir helt borte, men de skjules i dypet av vårt psykiske apparatur. Her kan de ligge og «murre» eller true med å komme til overflaten. Konflikter og følelser som henvises til det «ubevisste», blir heller ikke avklart eller utladet, og det betyr at nevrotikeren bruker mye energi på å holde det vanskelige psykiske materiale ubevisst. Gradvis blir det som å leve litt på vakt, og det avstedkommer ofte en indre uro eller en diffus alarmberedskap som sørger for at vi lever litt mer anstrengt enn vi trenger.

Fortrenging av følelser kan altså forstyrre livet på mange måter. Som sagt kan vårt psykiske forsvar gi sjelefred, men dersom store deler av vårt indre liv må holdes i skyggen, fordi det korresponderer dårlig med vårt selvbilde, våre idealer eller vårt bilde av vellykkethet, kan bivirkningene bli omfattende. Depresjon, meningsløshet og apati vil melde seg fordi unngåelse av sterke følelser også blir en undertrykkelse av de emosjonelle kreftene vi trenger for å skape bevegelse og mening i livet. Angst er et annet nærliggende symptom som kommer fordi følelsene vi ikke våger å erkjenne kommer til å leve i denne «eksiltilværelsen» i ubevisstheten. Med jevne mellomrom vil de true med å komme til overflaten, og da reagerer vi gjerne med frykt uten å forstå vår egen reaksjon, og slik blir vi fremmede for oss selv i takt med en følelse av kontrolltap. Psykiske unnvikelsesmanøvrer av denne typen tapper oss for krefter, gjør oss anspente og alarmerte og de åpenbare symptomene kan være alt fra diffuse plager, kroppslige smerter, slapphet eller halvmaniske fluktforsøk i form av overdreven treningshysteri, rigid kosthold, arbeidsnarkomani eller andre overdrivelser.

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mer om de nevrotiske forsvarsmekanismene.

Hvordan fungerer ditt psykiske forsvar?

Kanskje kjenner du noen som alltid skylder på andre, noen som lyver, noen som skryter eller noen som jobber døgnet rundt. Kanskje kjenner du noen som har en forklaring på alt, noen som tenker ualminnelig store tanker om seg selv, noe som er kronisk negative, indirekte aggressive eller nesten naivt positive.  Av og til er vi mennesker påfallende, og mange av våre merkverdige reaksjoner kan forklares og forstås ved hjelp av innsikt i menneskets psykiske forsvarsmekanismer. I denne forbindelse har WebPsykologen laget en test hvor du kan finne ut mer om deg selv, din partner, en venn eller et familiemedlem. Du finner testen på linken Test av psykisk forsvar.

Kilder

Vaillant GE., Bond M., & Vaillant CO. An empirically validated hierarchy of defense mechanisms. Arch. Gen. Psychiatry 43(8):786-794, 1986.

Perry JC. & Cooper SH. An empirical study of defense mechanisms: I. Clinical Interview and life vignette ratings. Arch. Gen. Psychiatry 46:444-452, 1989.

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no