#31 – Kritikerne på godt og ondt

Når vi stadig er kritiske til oss selv, og motiveres av frykt for selvkritikk, lever vi med en slags sceneskrekk i eget liv.

Hør episoden her

I tidligere episoder her på Patreon har jeg påstått at selvkritikk er et fenomen med alvorlige konsekvenser for vår psykiske helse. Jeg har koblet selvkritikk til oppvekstvilkår, omgang med kritiske og trakasserende mennesker, sosialt press og kulturelle standarder som hele tiden viser oss hvordan alt burde vært, men ikke er. Vi havner i en strevsom og anstrengende selvkritisk spagat som drenerer livet for glede, hvile og kreativitet.

Man kan være uenig i dette og påstå at selvkritikk er selve motoren i personlig utvikling. Uten en indre kritiker blir vi late og middelmådige. Kan ikke selvkritikk fungere som en viktig motivator?

Svaret er nok både ja og nei, men det er viktig å poengtere at ubønnhørlig selvkritikk som regel har flere destruktive konsekvenser enn positive.

Jeg kan gå med på at en viss grad av selvkritikk er viktig, men det kommer altså helt an på takt og tone i måten du kritiserer deg selv på. Ofte leverer vi kritikk av oss selv på en spydig og nedlatende måte, og den typen selvsnakk er ikke spesielt oppbyggende. La oss si at du kommer for sent til en avtale. Kanskje sier man til seg selv at «dette er typisk meg. Jeg er så utrolig dum! Jeg får faen ikke til noen ting, ikke engang å stille opp på riktig tidspunkt». Denne typen beskjeder til seg selv er både sårende og nærmest fiendtlig formulert. Det kan hende at denne formen for selvkritikk motiverer deg til å sette på en alarm før neste møte, slik at du kommer på tiden neste gang, men denne typen motivasjon har sine omkostninger. Å motiveres av negativt selvsnakk baserer seg dypest sett på frykt. Vi forsøker å skjerpe oss fordi vår indre kritiker påfører oss følelsesmessig smerte, og denne smerten vil vi helst unngå. Frykt er motiverende, men også beheftet med en del andre konsekvenser.

For det første er mye frykt noe som gjør oss tiltagende urolige, nervøse og stressa. La oss si du er skuespiller og skal ut på scenen. Desto mer du frykter fordømmelse og kritikk fra publikum, desto mindre kapasitet har du til å fokusere på jobben du skal gjøre. Egentlig spiller det ingen rolle om det er publikum i salen eller din egen indre kritiker du frykter – Prestasjonene dine vil uansett lide under denne typen prestasjonsangst. Med en streng indre kritikere, som gjerne kommenterer alle små og store feiltrinn, ender du opp med en slags sceneskrekk i selve livet, noe som er vanskelig og leve med.

I denne sammenhengen kan det også forekomme at man gjør en dårligere jobb med vilje, rett og slett fordi man i etterkant kan forsvare seg mot kritikken ved å påpeke at denne prestasjonen på ingen måte var en korrekt refleksjon av vårt egentlige potensial. Her gir man seg selv et slags handicap md vilje for å klare å leve med kritikk i etterkant, og altså dempe kritikkens tygde med vissheten om at man ikke gjorde sitt beste.

I tillegg kan man se at strenge kritiske stemmer fører til prokrastinering. For å unngå selvkritikk, kan man rett og slett unngå å gjennomføre ulike prosjekter for å slippe kritikken. Det kan også hende man unngår en rekke andre ting, som å ta eksamen, i frykt for en dårlig karakter eller kritisk tilbakemelding på det man leverer.

Kort sagt oppveier ikke den motiverende gevinsten ved selvkritikk de negative konsekvensene. I dagens episode skal jeg snakke mer om kritikk, men ikke bare selvkritikk. Jeg skal snakke om mennesker som er kronisk kritiske til både seg selv og ande, de som jobber som kritikere, enten de anmelder filmer, litteratur eller kunst, og hvordan kritikk kan være viktig for å starte en samtale, undersøke dybden i et bestemt fenomen, og ikke minst hvordan vi forstår forskjellen på det som kalles konstruktiv kritikk og den mer destruktive sorten. Velkommen til en kritisk episode av SinnSyn for patreon supportere! Tusen takk for at nettopp du støtter dette prosjektet!

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here