Hva motiverer for mord?

Hva driver et menneske til å ta livet av et annet menneske? Årsaken til mord er et vanskelig spørsmål, men morderens "motivasjon" kan grovt sett deles inn i syv kategorier. Hva med Utøya?

Hva driver en drapsmann? Hva gjør at et menneske bestemmer seg for å ta livet av et annet menneske? Disse spørsmålene er vanskelige å besvare, men ettersom psykologien studerer menneskets motivasjon, tanker, følelser og handlinger, har fagfeltet undersøkt disse spørsmålene på en inngående måte.

Når man hører om grufulle gjerninger og drap, reagerer vi ofte spontant med en følelse av avsky rettet mot morderen. Som sosiale vesener strider det på sett og vis mot vår natur å gå til angrep på medmennesker med dødelige hensikter. Likevel tar vi livet av hverandre hver eneste dag. De fleste drap foregår i krig, men mord forekommer også i fredstid, og spørsmålet er altså hva som gjør et menneske til drapsmann. Noen er alvorlig sinnslidende og erklæres utilregnelige, hvorpå de ikke kan straffes for sine handlinger, mens andre drives av ulike motiver med døden til følge. I denne artikkelen ser vi på motiver for drap, og til sist drøftes aspekter ved drapene på Utøya.

Mennesket har ulik motivasjon for å drepe. I denne sammenheng referer vi til motivasjon som en bakenforliggende, bevisst eller ubevisst, hensikt som dikterer våre gjerninger. Drap er unektelig en ekstrem handling, og i litteraturen på området har man definert 7 ulike forhold som kan gjøre mennesker til mordere.

  • Seriemord: Det antas at en seriemorder får en slags personlig tilfredsstillelse av å ta livet av andre. Det kan handle om maktbehov, seksuelle impulser eller andre tilbøyeligheter som gir morderen en personlig behovtilfredsstillelse. Ted Bundy er kanskje en av verdens mest kjente seriemordere. Han var psykolog av profesjon, politisk aktiv og beskrives som en intellektuell og sjarmerende person. Han voldtok og drepte minst 28 kvinner, men det er godt mulig at tallet på Bundys ofre er over 100. Dette foregikk over en periode på 7 år. (Newton, 2000, p. 25).
  • Psykotiske drap: En 31 år gammel mann skjærte flere ganger over halsen til sin kone (19) med kniv i deres  hjem i Egersund i 2010, hvorpå hun døde. Det antas at denne gjerningsmannen led av psykotisk forvirring, da han ikke husket å ha drept henne og han ble dømt til tvunget psykisk helsevern for å ha drept sin kone i psykotisk tilstand (NRK, nyheter, 08.03.11).

Anders Behring Breivik, som tok livet av 77 mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli 2011, ble på sett og vis også plassert i nærheten av denne kategorien i den rettspsykiatriske vurderingen, selv om hans forvirringstilstand ikke nødvendigvis kan sammenlignes med drapsmannen i Egersund. Breivik ble diagnostisert i forhold til paranoid schizofreni, en lidelse som blant annet domineres av relativt stabile vrangforestillinger som har vedvart over tid. Det schizofrene spekteret kjennetegnes blant annet ved en karakteristisk endring av tenkning og oppfattelsesevne kombinert med et avflatet eller inadekvat følelsesliv. Drap i denne kategorien blir ikke strafferettslig forfulgt på vanlig måte, men dømmes snarere til behandling.

  • Barmhjertighetsdrap (Eutanasi): En pasient er dødssyk uten utsikter for bedring. Pasienten lider store smerter og ber sin lege om å få dø. Legen gir pasienten medikamenter som sikrer død ved inntak. Pasienten tar medisinene og får servert et glass vann for å svelge de dødelige medisinene.

Eutanasi er bedre kjent som dødshjelp. Det handler om å gjøre slutt på liv med vilje for å lindre smerte og lidelse. Ulike land har ulike holdninger til aktiv dødshjelp. I England defineres eutanasi som ”en bevisst intervensjon foretatt med den uttrykkelige hensikt å avslutte et liv, for å avlaste lidelse”. I Nederland forstår man det som ”avslutning av livet ved en lege etter anmodning fra en pasient ”.

Man kan dele eutanasi inn i følgende kategorier:

  1. Aktiv forårsaking av død (aktiv involuntær eutanasi).
  2. Assistert selvmord (aktiv voluntær eutanasi).
  3. Ikke hindre et selvmord (passiv voluntær eutanasi).

Å forskynde en dødsprosess uten den døendes samtykke er forbudt i alle land. Frivillig aktiv dødshjelp er imidlertid lovlig i noen land.

  • Drap i selvforsvar: Man møter en fremmed på gaten som plutselig trekker frem en kniv og angriper uten forvarsel. Man kommer unna kniven angrepet i første omgang, får tak i kniven, og dreper angriperen. På denne måten forekommer mord i selvforsvar.
  • Drap i forbindelse med innbrudd: En mann raner en butikk i ruset tilstand. Han må ha penger for å finansiere et omfattende rusmisbruk, men i butikken setter eieren seg til motverge. Raneren innser at han må drepe butikkinnehaveren for å komme unna med pengene.
  • Drap som hevn: Dersom man opplever at noen begår ugjerninger eller dreper noen som står oss nær, finnes det mange eksempler på at mennesker ”tar loven i egne hender” og angriper gjerningsmannen med døden til følge. Her kan det være hevnmotivet som er mest fremtredende.
  • Politiske eller ideologiske drap: Tusenvis av mennesker i nazityskland tok livet av mange millioner jøder under andre verdenskrig. Majoriteten av disse menneskene var sannsynligvis forført av politiske ideer basert på rasediskriminering og ensporet tankegods.

Disse 7 kategoriene kan fremstå som grove forenklinger, og i mange tilfeller av drap ser man at morderen kanskje er motivert av flere faktorer fra ulike kategorier. Likevel brukes disse kategoriene som en slags oversikt over ulike motivasjonsfaktorer i tilfeller hvor drap er begått. Et viktig spørsmålet er om vi kan plassere Breiviks forferdelige ugjerninger i én bås? Sannsynligvis ikke!

En av de mest komplekse og vanskeligste tilfellene av mord, og samtidig de vanligste tilfellene av mord, er sannsynligvis mord fundert i politiske overbevisninger med massedrap til følge. De mest kjente eksemplene på ideologisk og politisk motiverte drapshandlinger skriver seg fra Tyskland under andre verdenskrig og fra Rwanda i 1994. Ellers kan man si at dette ofte er krigens vesen, og krig er noe som foregår hele tiden. Mellom 1900 og 1989 ble 86 millioner mennesker drept i krig (Svendsen, 2002, P. 22). Drap i forbindelse med krigshandlinger betraktes ikke som ”unormalt”. Til en viss grad er krig ”kulturelt akseptert”, og bakgrunnen for kriger er ofte forankret i sosiale fenomener knyttet til konformitet, makt, gruppepress og såkalt hjernevasking.

I forhold til de syv kategoriene, er det kanskje seriemordet som skiller seg ut. Seriemorderen mangler etter alt å dømme det man kulturelt sett betrakter som mer eller mindre rimelige motiver for drap. Ved seriemord virker det som om morderen dreper for at drapet i seg selv gir en personlig tilfredsstillelse, enten det er vold, makt eller seksuelle impulser som motiverer drapsmannen. Ved krig har man gjerne et politisk motiv, raneren er ute etter penger, hevneren vil gjengjelde en ugjerning, og den psykotiske drapsmannen tror han handler i selvforsvar, og disse motivene er av allmennheten mer tilbøyelige til å forstå.

Hvordan plassere drapene på Utøya?

Da vi skrev artikkelen Morderen: straffes eller behandles? kom det et interessant innspill fra en leser angående Breivik-saken. Han uttrykte respekt og forståelse for de sakkyndiges diagnostiske vurderinger, men han hadde også en avgjørende bekymring knyttet til diagnosen. Han var redd for at Breiviks psykiatriske diagnose (selve merkelappen på hans psykiske liv), som også bekrefter ham som utilregnelig, overskygger det faktum at hans gjerninger også var politisk og ideologisk forankret. Han mente at Breivik var et produkt av en mer generell dekonstruksjon av politiske tabu, normalisering av fordommer og en gjeninnføring av ”de andre” som en legitim hverdagslig og politisk diskurs. Han synes at den psykiatriske diagnosen på sett og vis underkjenner hvor farlig ekstremt politisk tankegods kan være, og indirekte sier han således at den siste kategorien av drap, nemlig de politisk og ideologisk motiverte drapene, også representerer en helt avgjørende påvirkning bak det som skjedde på Utøya.

Om dette skriver han følgende:

Därvidlag handlar detta om ett i allra högsta grad realistiskt och konkret politiskt motiv. Det är inget “pseudopolitiskt” över den ideologiska våg som sveper över i Europa just nu. I Ungern paraderar det nationalistiska partiet Jobbiks representanter iklädda naziliknande uniformer. I Frankrike beslutar de konservativa myndigheterna att romska bosättningar i marginalen av samhället destrueras med hjälp av grävskopor och romerna deporteras till en stat som inte vill ha dem. Och så vidare.

Min poäng är att när det finns en risk att den psykologiska diagnosen av Breiviks tillstånd vid bomb/mordtillfällena skymmer eller nedmonterar de politiska implikationerna. Vi söker hela tiden andra förklaringar än de politiska när sådana här saker inträffar, och jag menar att det är farligt om vi reducerar Anders Behring Breiviks tydligt ideologiska dåd till en handling som ENDAST förklaras med att han ju handlade i affekt och eller har en typ av schizofren lidelse.

I WebPsykologen synes vi dette er et veldig viktig innspill, og det korresponderer kanskje med noe av kritikken som er rettet mot diagnostiseringen av Breivik. Diagnosen må ikke få stå som en altoverskyggende årsaksforklaring.

Se flere artikler om dette tema under kategorien Rettspsykologi, kriminalitet og antisosial atferd.

Kilder

Hansen, H. (2003) Treating the “untreatable” in denmark: Past and present. I: Millon, T. Simonsen, E., Birket-Smith, M. & Davis, R.D. (Eds.) Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour (pp. 372-392). New York: The Guilford Press.

Newton, Michael (2000): The encyclopedia of serial killers. USA.

Svendsen, L. F. H. (2002). Ondskabens filosofi. Århus: Klim Forlag.

 

 

Av Psykolog Janne Risholm Liverød &
Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

3 KOMMENTARER

  1. Å herregud. Anders Breivik er egentlig syk for min menning, jeg tror ikke han er frisk 24/7. Det er interessant å vite om dette her.

    Fjorten år gammel jente.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here