Slutte å røyke i følge Freud

Mennesker røyker, overspiser, biter negler og drikker, og hvorfor gjør vi dette? I forhold til sigarettavhengighet er det både psykologiske og fysiologiske årsaker, og her kan Freud gi oss litt innsikt i sakens natur.

Har du tenkt til å slutte og røyke, eller forsøker du å slutte og røye? I så fall vet du at det ikke alltid er like lett. Spørsmålet er hva som binder oss til nikotin. Noen regner nikotin som det mest avhengighetsskapende stoffet som misbrukes av mennesker. Det er svært vanedannende og selvfølgelig skadelig på mange forskjellige måter. Avhengighet av tobakk handler sannsynligvis både om biologi og psykologi.   Nikotin er et stoff som har sitt navn fra tobakksplanten Nicotiana tabacum. Det var en fransk ambassadør ved navn Jean Nicot som første gang sendte tobakksfrø fra Portugal til Paris. Den gang (1550) anbefalte han nikotin som legemiddel. Det var først i 1825 at det tyske kjemikerfirma Posselt & Reiman raffinerte nikotin fra tobakksplanten.  

Nikotin har hatt mange bruksområder. Ettersom stoffet har en konserverende effekt, har det vist seg at egypterne brukte det for å bevare mumiene. Kokain og cannabis har visstnok samme effekt, og disse stoffene ble oppdaget på noen mumier oppbevart i  München museet. I magen på Ramses II ble det også funnet små fragmenter av tobakksplanter, og dermed kan vi kanskje si at blant annet nikotin har en bevarende effekt på døde mennesker, men at stoffet kan ta livet av levende mennesker.     Nikotin har som nevnt flere skadelige effekter på mennesket. Jeg vil kort nevne noen av de alvorligste følgende røyking kan forårsake:

  • Nikotin trekker sammen muskulaturen i blodåreveggen og reduserer blodgjennomstrømningen og øker blodtrykket i arteriene og gir hypertensjon.
  • Ovenstående kan føre til at man utvikler leggsår. Fortsatt røyking etter oppståtte leggsår resulterer i amputasjon av benet i en betydelig del av tilfellene.
  • Nikotinen fører også til at pulsen øker ettersom blodet frakter mindre oksygen da O2 molekyler i blodet blir erstattet med CO molekyler.
  • Nikotin øker produksjonen av saltsyre i magesekken og kan forverre magesår og spiserørsbetennelse.
  • Sist, men ikke minst er det påvist en betydelig større risiko for å utvikle kreft når man røyker.

  Dette var altså noen av de leie ulempene ved tobakksrøyking. Dog finnes det også noe positive effekter ved bruk av nikotin, men de veier neppe opp for ulempene.

  • I forsøk med rotter har det vist seg at nikotin forbedrer hukommelsen og evnen til å utføre kompliserte oppgaver både i normalsituasjoner og under stress.
  • Et forskerteam ved King’s College i London mener nikotin kan hjelpe hukommelsen og konsentrasjonen hos mennesker, samt forsinke demens og Alzheimers sykdom.

  Som kjent utviklet Freud kreft i munnhulen og det ble åpenbart at han måtte slutte med kokain. Det var ikke noe videre problem for Freud, men han klarte aldri å stumpe røyken. Røyking har både en psykologisk og en biologisk avhengighetskomponent og i følgende vil jeg se litt nærmere på forholdet mellom disse to. Hvorfor er det så vanskelig å slutte å røyke?   Vi fødes inn i verden med en arv fra millioner av år med evolusjon. En viktig del av denne arven er våre grunnleggende emosjonelle styringssystemer. Disse systemene er en ansamling automatiske reaksjoner som fremmer vår overlevelse. Reaksjonsmønstrene transkriberes i våre gener ettersom de har sikret våre forfedres overlevelse gjennom tusenvis av år. I sin primitive form er dette systemet faktisk milliarder av år gammelt. Hos det moderne mennesket er det lokalisert i hjernestammen som er hjernens anatomiske sentrum. Inne i hjernestammen er det en rekke kjerner som regulerer våre vegative og vicerale liv. De regulerer hjerterytme, åndedrett, fordøyelse og andre livsopprettholdende funksjoner knyttet til det autonome nervesystemet. Selve arkitekturen i disse kretsløpene er fastlåste og den grunnleggende utformingen er felles for alle pattedyr. Hjernestammen er følgelig også den eldste delen av vårt mentale maskineri.  

Freud med sigar 2Det nedarvede overlevelsessystemet vil i første omgang knytte seg opp mot den trygge sonen rundt moren eller barnets omsorgsfigur. Naturlig nok er inntak av føde det vesentligste elementet i barnets overlevelse, hvorav det biologiske overlevelsessystemet trekker barnet automatisk mot sin mor med atferd som tilkaller hennes oppmerksomhet og sørger for at behovet for flytende føde ivaretas. Denne delen av det medfødte styringssystemet faller noenlunde sammen med oralfasen (fra fødsel til 1-1,5 års alder) i Freuds terminologi. Det handler om å søke mot omsorgspersonen for å sikre overlevelse, og det handler om å suge melk.   Barnet opplever trygghet og velvære ved morens bryst, mens fravær av mor truer barnets overlevelse. Dersom vi følger freudiansk tradisjonell psykologi, vil vi i forlengelsen av dette få en redegjørelse for hvorfor mennesket henfaller til patologiske mønster hvor man røyker, overspiser, biter negler, tygger på leppa, konsumerer store mengder tyggegummi, pastiller og drops, tyller i seg mengder med alkohol eller gnager på knoken i situasjoner som oppleves ubehagelige eller stressende. Vi gjentar rett og slett oralstimuleringen fordi den har en historie på å virke beroligende. I tråd med Freud vil man mene at de som stadig overspiser eller biter negler etc., har vært utsatt for gjentatte situasjoner hvor mor har sviktet og frustrert barnets tidligste behov. Våre grunnleggende emosjonelle styringssystemer, som opererer utenfor bevisstheten, reagerer impulsivt og henleder oss mot å putte noe i munnen.  

Mange mennesker uttaler at de må ha seg en røyk for å dempe stress, og det gir mening i følge denne versjonen av Freuds teori. Stresset og ubehaget forsvinner hos barnet når de får en sutt eller en pupp i munn, og det samme skjer hos voksne mennesker, men sutten er nå erstattet med sigaretter. I et slikt lys er både tyggegummi, pastiller og røyk en genial oppfinnelse. Det henspiller på menneskets automatiske trygghetsbesørgende responser, og et tilsynelatende evigvarende behov for å sutte på noe eller ha noe i munnen. Når man i tillegg inkluderer en del stoffer som skaper en mer direkte fysiologisk avhengighet, har man et produkt med muligheter for enorm omsetning. Tobakksgigantene vet dette, og de tjener penger på det.  

Det vil sjelden være lett å avvenne en tobakksavhengighet, men det er mulig. I forhold til den rent fysiologiske avhengigheten kan man eksempelvis trappe ned med nikotintyggegummi, men vi står fremdeles tilbake med den psykologiske avhengigheten eller den trygghetsatferden som handler om å putte noe i munn.   Det finnes mange måter og ulike strategier som kan hjelpe oss å stumpe røyken. Her vil jeg kun nevne én teknikk som har hjulpet mange i min omgangskrets. De har valgt å fortsette den såkalte oralstimuleringen, men bytter ut sigaretten med gulrøtter eller andre grønnsaker som kan skjæres til og formes som en røyk. På et slags ubevisst nivå beholder de trygghet og roen forbudet med oralstimulering, og dermed er kampen først og fremst mot den fysiologiske avhengigheten.  

Mange har opplevd vektøkning i forhold til røykeslutt, noe som også kan avhenge av mange ulike komponenter. Én av disse komponentene kan imidlertid skrive seg fra menneskers behov for oralstimulering i forhold til å dempe stress og håndtere følelser. Når vi ikke har røyken, hender det at vi putter andre ting i munnen, mer eller mindre bevisst, og dermed kan vi risikere at vi erstatter en helserisiko med en annen, nemlig overvekt. Igjen er det lurt å være seg bevisst vår subtile behov for å ha noe i munn og tilstrebe en bevissthet rundt dette, slik at vi kan bruke grønnsaker istedenfor usunne karbohydrater og fettholdig mat.   Det er ingen enkel sak å slutte å røyke, og som nevnt klarte aldri Freud selv å stumpe røyken. Hva dette sier om hans forhold til sin mor, tilhører en annen fortelling.

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Med dette innlegget har WebPsykologen også registrert seg på Bloggurat. Vi har plassert bloggen i Kristiansandnorske bloggkart.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

11 KOMMENTARER

  1. Flott artikkel! Godt å se at noen fremdeles kan skrive interessante artikler om temaer som berører mange.

    Jeg har jobbet en del med hypnoterapi og dermed også hatt min andel av røykesluttere. Min erfaring er at nikotin er langt mindre avhengighetsdannende enn det røykere (og ikkerøykere) tror. Jeg tror at oralstimuleringen, som artikkelforfatteren tar opp, er en større del av røyking enn avhengighet.

    Nikotin har en halveringstid på en drøy time. I våken tilstand må man bare fylle på mer før det er tomt. Det blir derfor ofte til at man tar en røyk litt oftere enn hver time. Man bare MÅ ha det. Og da er man selvfølgelig fysisk avhengig. Så blir klokka 23 om kvelden, og da tar altså avhengigheten pause i 7-8 timer. Dette stemmer jo ikke. Hadde kroppen vært fysisk avhengig av nikotin, ville man jo våknet og vært desperat etter en sigarett.

    Det er en del vrangforestillinger rundt tobakk og avhengighet. Avhengigheten er en ting, men man føler også at en røyk roer nervene og stresset, og man klarer liksom ikke helt å slappe av uten en røyk i munnen. Problemet er at det er den forrige røyken som skaper stresset. Stresset føles som ubehag, og repareres av en røyk. Når nikotinnivået i kroppen synker, blir man stresset igjen. Dette gir selvfølgelig en stadig bekreftelse på at røyken roer ned. Når stresset kommer 30-60 minutter senere, er det ikke fullt så enkelt å se dette i sammenheng med forrige røyk.

    Vil du slutte med røykingen, noe som virkelig er å anbefale, så er de to tingene over nokså viktige ting å ha med i prosessen.

    Videre vil jeg anbefale folk å meditere litt. Ingen har verken dødd eller blitt syke av det. Ta et kvarter – tyve minutter av dagen og slapp av. Se for deg et blad som duver nedover om høsten, en rulletrapp som går nedover eller at du blir senket nedover på et vis. Etter litt øving kommer du i nokså dyp avslapning. Tenk så på positive ting ved å stumpe røyken. Ikke tenk på problemene, men alt som åpner seg av muligheter uten røyk. Du kan tenke at du blir sprekere og får bedre kondis, kanskje på fjellturen som skal bli helt annerledes og ikke så slitsom neste sommer. Tenk på stoltheten du vil ha når du har lagt fra deg røyken for godt. Tenk på pengene du vil spare. På bilen du ønsker deg, ferieturen du alltid har drømt om, bunaden, leiligheten du vil ha osv. Endre tankene dine, slik at det virker som en ren forlystelse å slutte og røyke. Erstatt røyksuget med stolthet.

    Ikke bli overrasket om det skulle skje andre positive endringer også.

  2. Hei Bjørn og takk for et veldig interessant innspill. Du tar opp tråen fra en psykologisk forståelse av røykeslutt og fører den videre til hypnoseterapi. Min er erfaring er at hypnoseterapi har vært omkranset av en del myter og litt diffuse forestillinger hos folk flest, noe som videre har ført til at behandlingsformen ikke har fått skikkelig fotfeste i det offentlige helsevesenet. Dog ser denne trenden ut til å endre seg, og i dag her jeg flere kolleger som skolerer seg innenfor dette feltet. Hypnose er åpenbart en veldig verdifull intervensjonsteknikk, og spesielt i forhold til dette tema. Flott at du bringer det på bane.

  3. Det som blir skrevet her om røykavhengighet stemmer godt med mine egne erfaringer som røyker. Jeg har alltid lidd av “oralfiksering”, og å røyke passer godt inn i dette mønsteret. Å ha noe i munnen gir trygghet og tilfredsstillelse. Jeg anser meg som sterkt avhengig, men har alltid betvilt at nikotin er den største årsaken til dette. I tillegg til oral tilfredsstillelse er det jo også flere faktorer inne i bildet, som den identiteten man bygger seg opp gjennom å være “Røykeren”, og røyking som en naturlig del av mange hverdagssituasjoner. Interessant tema.

  4. Skummelt !! Er altså mødres skyld at folk røyker, biter negler, er alkoholikere og overspiser..?? Hmm…Skjønner nå bedre hvorfor Freud aldri har vært min favoritt…. :o))

  5. Freud var keen på kokain,og kunne da heve seg over den vanlige oppfattelsen av virkeligheten,og se verden fra et mere guddommelig perspektiv,ifølge ham selv.

  6. Freud har kanskje en språkbruk som krever at man leser ham med intellektuell fleksibilitet og godvilje. Han driftsteori funker bedre når man erstatter de seksuelle metaforene med begreper som kjærlighet, trygghet og tilknytning. Når det gje…lder denne artikkelen, har du rett i at det ser ut som om det er mors feil at barnet begynner å røyke, men slik er det selvfølgelig ikke.

    Winnicott snakker om en “god nok” mor som evner å tilpasse seg barnet på en måte som både gir barnet en følelse av kontroll, “omnipotens” og en følelse av trygg tilknytning til mor. Et slikt “bærende miljø” gir spedbarnet mulighet til å utvikle seg i sitt eget tempo og oppnå stadig mer autonomi og selvsikkerhet. Dette innebærer at omsorgspersonen(e), enten det er mor, far, onkel, tante eller barnehagen, spiller en rolle i barnets psykologiske modningsprosess. I forhold til artikkelen kan man bytte ut ordet ”mor” med omsorgspersoner eller rett og slett oppvekstmiljø. Miljøet kan også være optimalt og foreldrene eksemplariske, men noen mener at også enkeltstående hendelser kan skrive seg inn i vårt ”psykologiske apparat” på en måte som muligens kan legge grunn for ett eller annet symptom senere i livet. Poenget er egentlig bare at det å vokse opp er forbundet med utfordringer og motstand, og hvorvidt barnet klarer seg greit gjennom dette eller ikke, har en innflytelse på hans voksne psykologiske ”makup”. I dagens psykologi vil man på igjen måte fordele skyld eller legge skylden på foreldre, men man vil heller ikke undervurdere oppvekstens betydning for den voksne personligheten. Og vi vil for all del ikke undervurder medfødte faktorer og menneskets rent biologiske utviklingslinje.

    Jeg er enig med deg at denne artikkelen, i Freuds ånd, kan virke litt ”morsklandrende” og jeg skal vurdere å forandre litt på språkbruken her. Man må huske på at Freud skrev om dette på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. På denne tiden hadde man sannsynligvis ikke 10 ukers pappapermisjon eller samme syn på barneoppdragelse som vi har i dag. Takk for ditt innspill! Det er viktig med slike tilbakemeldinger, og som sagt skal jeg se om det er mulig å nyansere denne artikkelen litt.

  7. Det er vel og bra med bakgrunnskunnskap, for all del. Det er uhyre viktig. Men jeg tror når de tkommer til røykeslutt, at det aller viktigste er å innse at man faktisk har et valg. Før vi forstår at vi har et valg, klarer vi ikke å slutte… med noe som helst som vi bør slutte med.

  8. Interessant og informativ artikkel!

    Enig med deg, Bjørn. Jeg tror også mye av avhengigheten sitter i hodet, altså ved oralstimulering, selv om det i tillegg (kan) være en ren fysisk avhengighet. Det henger liksom ikke på greip at man MÅ røyke en gang i timen på dagtid for så å klare seg hele natta uten.

    Jeg røyket selv i “gamle dager”, og for min del var det ikke noe problem å slutte. Det var en ren bestemmelse, og jeg kan faktisk ikke huske å hatt det helt store suget heller. Jeg røyket i 3-4 år eller der omkring, og har festrøyket en del utenom det, men tilnærmet null etter at jeg sluttet helt. Nå hadde jeg nok også fått nikotinsjokk om jeg hadde tatt så mye som en trekk..

    Det som nok var avgjørende for min del var at jeg hadde motiv til å slutte; jeg drev på med spydkast og styrkeløft, og det å røyke samtidig med at man trener er litt som å kjøre bil med håndbrekket på – man kommer liksom ingen vei. Nå betydde treninga mer for meg enn røykinga, så valget var jo enkelt. Noen av problemene jeg støtte på var dog at en del av mine venner røyker, og jeg ble til stadighet tilbydt sigaretter fra folk som sa at jeg kom til å sprekke uansett. Det var med andre ord ikke den helt store støtten å få fra min omgangskrets, men man kan jo snu det litt, slik at man blir desto mer bestemt på å nå målet på tross av at “ingen” støtter deg.

    Når det gjelder positive ting ved å stumpe røyken, er det jo en drøss av dem, slik at fordelene ved å slutte i min bok fullstendig overgår bakdelene. Jeg har for øvrig skrevet et par korte artikler om akkurat dette, på et lite nettsted jeg har. Har skrevet om de helsemessige fordelene, men de pleier ikke å nå helt inn til folk. Derimot ser det ut til at økonomisk gevinst ved å slutte er større motivator, så om man sliter med å slutte, klikk på navnet mitt om du vil lese om økonomi vs tobakk.

  9. Interessant artikel! Rigtig fint at du nævner nogle af de skadelige ting ved nikotin og røyk.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here