Passiv aggressiv skyldfordeling

Når følelser av misnøye tilsløres, og deretter serverer andre som et passivt aggressivt og diffust ”bakholdsangrep”, vil familiesystemet gradvis bli preget av en slags ”kald krig stemning”.

Skyldfordeling og subtile anklager av andre familiemedlemmer er en veltjent måte å vinne kontroll på. I en familie er det ikke alltid den som virker mest dominant og verbalt førende som har makten, men ofte er det personen som gir andre skyldfølelse som har mest “makt”. En måte å gjøre dette på er å aldri bli sint, men derimot lei seg. Det installerer ofte en skyldfølelse i andre, noe som binder og straffer på en mer innbitt måte. Den som fordeler skyld, pålegger andre en dårlig samvittighet. I den dårlige samvittighetens posisjon, svinger man pisken selv, og som regel slår man hardere enn det man egentlig fortjener.

Familiemedlemmer som aldri blir sinte, men skuffet over sine medmennesker, uttrykker ofte sinne på en passiv og tilsløret måte. ”Ja, selvfølgelig skal vi gjøre som du vil, men sommeren er ødelagt”. ”Ikke tenkt på det, det er ikke så farlig med meg”. Av og til kan slike setninger være helt nøytrale, det kommer selvfølgelig an på konteksten, men ofte har de en bitende undertone hvor det egentlige budskapet er det motsatt av det som blir sagt med ord. ”Det er ikke så farlig med meg” betyr egentlig at det ”ER farlig med meg”. På et ubevisst og undertrykt nivå er personen krenket, sint og føler seg oversette eller forbigått, men gir kun indirekte uttrykk for dette. Effekten av slik passiv aggressivitet er hardtslående og som regel uhyre effektiv. Personen plasserer seg som et slags martyraktig offer for de andre som ikke tar hensyn, og formidler dette ved å si at ”det er ikke så farlig med meg”. Skyldfølelsen sprer seg hos de andre som deretter vil føle seg dårlige og forsøke å finne ut hvordan den tilsynelatende ”ydmyke” personen kan få en oppreisning. Slik vinner personen kontroll over de andre familiemedlemmene på en finurlig måte. Ydmykheten er her en forkledning som skjuler aggresjon. Den passivt aggressive skyldfordeleren legger et jernteppe av vond samvittighet over de andre familiemedlemmene som gjerne fanges og blir direkte ufri i et familiesystem forgiftet av passivt aggressive krefter.

Psykisk sunnhet handler mye om evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser på en adekvat måte. En åpen dialog rundt følelser og behov skaper som regel et trygt klima i en familie. Det å forholde seg ærlig og åpent til egne preferanser og følelser i relasjon til andre, er på mange måter nøkkelen til god kommunikasjon og et velfungerende samliv. Når man i motsatt fall tilslører sine følelser av sinne og misnøye, og deretter serverer andre disse følelsene som et diffust og uetterrettelig bakholdsangrep, vil familiesystemet gradvis bli preget av en slags ”kald krig stemning”. Dobbelkommunikasjon gjør seg gjeldene i den forstand at man smiler for å tildekke en undertrykt misnøye, og en fiendtlig undertone manifesterer seg som en litt uhåndgripelig skyldfølelse i det enkelte familiemedlemmet.

 

Relatert artikkel

passiv aggressivPassiv aggresjon

Bak en fasade av tilsynelatende vennlighet, kan den passivt aggressive personen skjule fiendtlige følelser som kun uttrykkes indirekte og tilsløret. De inntar ofte offerposisjonen og føler seg skuffet over andre.”

 

 

Som nevnt kan en familie fanges i mange forskjellige dynamikker og mønster, og ikke alle er like heldige. For å unngå at familien fanges i destruktive konstellasjoner, kan det hjelpe oss å vite litt mer om ”familiepsykologi”. På linken under har vi laget en slags ”selvhjelpstest” hvor du både kan lære mer samtidig som du kan forsøke å implementere din egen familie inn i ”analysene” for å skape mer bevissthet rundt familiens fungering på godt og vondt.

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

  1. Mye kunnskap i artikkelen, men kan få følelsen av at det blir “satt en diagnose”, som kanskje mange kan gjenkjenne seg i, uten å tilby noen hjelpemidler. Før et evt kurs? Er Kan dette bli markedsføring i form av påført/medført følelse av behov for hjelp med et påvist problem uten tildeling av noe verktøy i annonsen? Selvsagt er bevisstgjøring trinn en, men… Jeg personlig finner lesningen interessant men blir litt usikker på konseptet. Jeg finner lesningen rådene i linken mer forløsende
    http://m.wikihow.com/Stop-Being-Passive-Aggressive
    (Jeg hadde kanskje et Freudiansk glipp inne i teksten..jeg lar den stå som et passivt agressivt utspill;)

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here