Det er sjelden terapi fungerer godt nok

Det er sjelden terapi fungerer godt nok

Jeg påstår at psykisk helsevern tilstreber å være spesialiserte på en måte som går glipp av kompleksiteten i menneskelige problemer. Vi må jobbe bredere for å tilby hjelp som fungerer!

Jeg husker en pasient som kom til meg for terapi. Han var deprimert, manglet energi og følte at livet var meningsløst. Bestillingen hans var å bli lykkelig. Vi jobbet i et titalls timer med psykoterapi. Vi undersøkte måten han tenkte, følte og handlet på, og vi fant frem til en rekke traumatiske opplevelser fra fortiden som preget ham, samtidig som hans pågående fortolkninger av livet var preget av kronisk negativitet. Etter 20 timer hadde han mer (selv)innsikt, tenkte litt annerledes, men følte seg fortsatt nedstemt. I samtale nummer 26 penslet vi innom kosthold og trening. Da viste det seg at denne unge mannen kun spiste First Price frossen pizza til hvert eneste måltid. Det viste seg også at den eneste mosjonen han fikk, var til og fra bussen han tok én gang i uka for å komme til mitt kontor. Jeg er usikker på om det over hodet er mulig å bli lykkelig på frossen pizza uten mosjon, uansett hvor mange timer man går til samtaleterapi.

I videoen under snakker jeg mer om denne pasienten. Etter mange år i psykisk helsevern har det gått opp for meg at samtaleterapi kan ha en veldig god effekt, men som regel er det ikke nok for å skape virkelige endringer i livet. I denne videoen forsøker jeg å begrunne denne påstanden. Jeg påstår også at disse argumentene er relevante for de fleste av oss. Som regel møter vi motgang og vanskeligheter fra tid til annen, og når vi skal gjenvinne ny balanse etter en vanskelig periode, trenger vi de perspektivene jeg argumenterer for i denne videoen.

 

  

Som nevnt jobber jeg i psykisk helsevern. Jeg jobber ved et DPS som er en del av Sørlandet sykehus. Jeg sitter også i det som kalles inntaksteamet. Det vil si at jeg er med på å vurdere søknader som kommer inn til poliklinikken. Det er gjerne fastlegen som skriver på vegne av sin pasient som ønsker hjelp. Et litt smertelig faktum i denne sammenheng, er at opp mot 80 % av de henvisningene som kommer til psykisk helsevern er rehenvisninger. Det vil si at det søkes om behandling for personer som har vært i behandling tidligere. Det vil også si at disse personene ikke har blitt «friske», men har opplevd tilbakefall og må henvises for mer terapi eller justering av medisiner. Dette tallet er alt for høyt i mine øyne. Jeg tror også at dette tallet kan skyldes den grunnleggende filosofien som eksisterer i dagens sykehusvesen.

I 2. linjetjenesten, altså i sykehussystemet, skal vi funger som spesialister. Vi skal beherske spesialiserte metoder for ulike diagnoser, noe som ofte gjør at vi snevrer oss inn på en måte som sørger for at vi går glipp av bredden og dybden i pasientens problemer. Min påstand er at en spesialist er en generalist. Innenfor psykisk helsevern vil det si at en spesialist er i stand til å se at mennesket er så komplekst at samtaleterapi alene ikke er nok for å skape gjennomgripende endringer. Vi må se på alt fra kosthold, mosjon, sosialt nettverk, evnen til selvinnsikt, ubevisste mønstre, holdninger, kognitive resurser, kultur og en rekke andre faktorer for å gripe kompleksiteten i menneskelige utfordringer, sykdommer og symptomer. Da nytter det ikke å snevre seg inn og kalle seg spesialist, dersom det innebærer å overse kompleksitet.

Dersom man aksepterer dette argumentet, må man også legge om hele behandlingssystemet i psykisk helse. Langt de fleste poliklinikker opererer først og fremst på medisiner og ulike varianter av psykoterapi. Jeg hevder at man i tillegg må ha intervensjoner knyttet til kosthold, trening, meditasjon, sosialt samvær og en rekke andre ting i tillegg til terapi og medikamentell behandling. Dette har vært WebPsykologens (min) kampsak i mange år, og jeg kommer til å ri denne hesten i mange år til.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar