For å lodde dybden i seg selv…

For å lodde dybden i seg selv…

I en tid hvor mye formidles i overskrifter og korte Twittermeldinger, tror jeg vi har behov for noe mer dybde, spesielt i oss selv. Jeg tror at fortellinger, anekdoter og små gåter om livets mysterier, som tvinger oss til å tenke litt ekstra, kan virke svært selvutviklende.

I sommer snakket jeg med Margrete Nåvik i radioprogrammet «Mellom himmel og jord». Hun ringte meg fordi hun hadde hørt meg snakke om psykologisk teori ved å fortelle historier fra «virkeligheten». Formidling av psykologisk og filosofisk teori er et tema jeg brenner for. Selv stimuleres jeg av nye tanker som kan hjelpe meg å lodde en større dybde i meg selv. I en tid hvor mye formidles i overskrifter og korte Twittermeldinger, tror jeg vi har behov for noe mer dybde, spesielt i oss selv.

Mitt mål de siste 10 årene har vært å sette meg inn i de mest anerkjent psykologi-, filosofi- og selvhjelpsbøkene på markedet. Hva sier de «klokeste hodene» om å leve et godt og meningsfullt liv? Dernest har jeg forsøkt å sette idéene ut i praksis, men dette har jeg ikke gjort alene. Hver uke møtes jeg med et cover170x170tyvetalls mennesker som er i behandling ved psykiatrisk poliklinikk. Vi snakker om psykologisk teori og hvordan teoriene korresponderer med hverdagen vår. Dette har vi holdt på med i mange år, og erfaringer fra disse gruppene er utgangspunktet for boken som heter «Selvfølelsens Psykologi». I denne boken har jeg forsøkt å forankre teoriene i hverdagslivet, og det er i denne forbindelse at Margrete Nåvik ringer fra NRK P1. Hun vil snakke om hvordan psykologisk og filosofisk teori i kombinasjon med historier og levd liv kan fungere «selvutviklende». Du kan høre samtalen vår her:

 

Fortellinger som gir selvinnsikt

Å forstå seg selv ut i fra en teori kan fungere for noen, men veldig mange mennesker har mye innsikt uten at de klarer å leve mer tilfredsstillende av den grunn. Noen lever med intellektualisering som psykisk forsvar og har en tendens til å analysere alt så grundig at de forsvinner bak en mur av teori. I «Selvfølelsens psykologi» har målet vært å kombinere teori med fortellinger. I tillegg har det vært et mål å lage øvelser som kan forankre teoriene i hverdagslivet.

Når det gjelder historier som innfallsvinkel til selvutvikling og psykologi, har jeg lyst til å reflektere litt mer over dette i denne artikkelen. I det følgende vil jeg derfor dele noen tanker om hvordan jeg mener at historier, anekdoter og metaforer kan fungere psykologisk utviklende.

 

Da jeg var i gruppeterapi  

I 2004 gikk jeg i gruppepsykoterapi. Det inngikk som en del av min utdannelse. Vi var 8 studenter som skulle jobbe med oss selv gjennom et helt år. Gruppen ble ledet av en erfaren terapeut av det tause slaget. I løpet av hele året sa han nesten ingenting til meg. Jeg snakket mye, men fikk lite respons fra terapeuten. Det var frustrerende. Siden han sa så lite, husker jeg imidlertid ordrett det han sa. I en av de siste sesjonene husker jeg at han avbrøt meg. Han lente seg frem på stolen, trakk pusten dypt og sa følgene med ganske høy stemme: «Du er redd for å vinne over din far». Den setningen har jeg tenkt mye på. I siste time spurte jeg hva han mente med dette, men han ville ikke svare. Siden jeg aldri fikk vite hva terapeuten mente, har jeg tenkt på det han sa i flere år. Denne setningen har vært med meg siden 2004, og jeg kan fortsatt gjenkalle tonefallet i stemmen hans.