Hør episoden her
I vår evige søken etter selvforståelse står vi ofte ovenfor utfordringer med å avdekke de dypeste lagene i vårt mentale og følelsesmessige liv. Dybdepsykologi, en term først introdusert av Carl Jung, tilbyr et fascinerende vindu inn i dette komplekse landskapet. I dagens episode skal vi som vanlig under panseret på mennesket og forsøke å konseptualisere selvinnsikt og selvutvikling på en måte som kan brukes av deg som hører på.
Velkommen skal du være.
Hvis det er en rød tråd gjennom denne episoden, så håper jeg det er den samme røde tråden som jeg tilstreber at skal gå gjennom hele denne podcasten, nemlig muligheten vi har for å lodde dybden i oss selv og få et litt større perspektiv på det som foregår på innsiden.
I dagens episode var det kanskje mye fokus på dette med historier, fortellinger, narrativer og mytologier. Vi mennesker er jo historiefortellende individer. Så bare det å forstå penger for eksempel, altså verdien av penger, en papirlapp som det står hundre på, har jo i seg selv ikke så mye verdi, men gjennom at vi har fortalt en historie om at denne papirlappen er verdt så og så mye i bytte mot noe annet, så fungerer det.
Men det er altså disse ideene og metafysiske fortellingene som ligger bak mye av vår motivasjon i den virkelige verden. Det er jo et interessant konsept, så det å gå innover i seg selv, det er jo å utforske disse historiene som ligger bak handlingene våre, også bak mange av følelsene våre og så videre.
Og for å få hjelp til det så kan vi sparre med store fortellinger som ofte forteller noe fellesmenneskelig om det å eksistere i verden, og kanskje disse historiene kan fungere som veiledere. Da er det jo mytologen Joseph Campbell som har vært veldig inspirerende for meg, så hvis jeg skal anbefale en teoretiker så bør det være Joseph Campbell når det gjelder dette med å lodde dybden i menneskelige historier.
Og selvfølgelig vil jeg også anbefale dybdepsykologen, Carl Gustav Jung, som også så på mytologiske figurer som arketyper eller universelle symboler som bor i det kollektivt ubevisste. Så det å forstå drømmer kan være litt parallelt med det å bruke historier og fortellinger som poståpnere til vårt indre liv. Noen drømmer en unike for individet, men de kan også ha elementer som er mer universelle for det å være menneske.
Ved å studere disse arketypiske figurene, kan vi altså speile våre egne liv og interne konflikter og lære viktige leksjoner om vårt eget indre landskap. Litteratur, fra gamle episke dikt til moderne romaner, inneholder ofte dype psykologiske innsikter og kan fungere som en kilde til selvinnsikt.
Gjennom å identifisere oss med karakterene, heltene og anti-heltene, og deres indre kamp, kan vi få innsikt i våre egne psykologiske utfordringer. Det samme gjelder våre drømmer. Noen drømmer er unike, som jeg sa, og helt personlige, men noen drømmer er kanskje trivielle også, betyr ikke så mye, mens andre drømmer kan inneholde elementer fra det kollektivt ubevisste eller det fellesmenneskelige, og som en god «psykologisk lingvist», oversetter eller dekoder, så lærer du deg å bruke dette språket for å utvide dine indre horisonter.
Jeg vil avslutte dagens episode med noen konkrete utfordringer. Det første dreier seg om selvrefleksjon. Etter å ha lest en historie eller en myte eller en fortelling, ta tid til å reflektere over hvordan historien resonnerer med dine egne livserfaringer. Hvilke følelser vekkes i deg? Hvilke paralleller ser du til ditt eget liv?
Da gjelder det å abstrahere litt vekk fra den konkrete handlingen, enten det er en historie, det kan også være en film eller en serie, abstrahere litt opp og se hva er det gjennomgående tema, hva er de gjennomgående følelsene, hva er tematikken her på et mer generelt nivå, og hvordan utspiller det seg i mitt liv?
Og da kan det hende at den måten konflikten blir løst på i den aktuelle handlingen i den boka du leser eller den filmen du ser, kan overføres til helt andre problemer som du sliter med, men som likevel omkranser den samme tematikken, og det er jo litt sånn å tenke kreativt, det er jo praktisk. Prøve av og til å ta et problem ut på en helt annen arena for å se hvordan det kan løses der, for så å ta det tilbake til den opprinnelige arenaen og se om vi har fått ny innsikt som kan hjelpe oss å navigere videre i livet.
Og det er jo da en form for selvrefleksjon, men da bruker vi også disse fortellingene som verktøy for å lodde dybden i oss selv.
En annen ting som jeg vil utfordre deg på, det er å skrive en journal. Skriv ned tanker og innsikter etter å ha engasjert deg i en historie eller en fortelling. Dette hjelper med å konsolidere og kanskje bane vei for en mer dyptgående utforsking av de personlige innsiktene som oppstår.
Hvis du bare tenker over det, så kan det være at det blir litt luftig og litt flytende og at det kommer og går. Hvis det materialiserer seg i en eller annen form for dagbok, så kan det være noe du kan vende tilbake til. Eventuelt ser du også at det oppstår mønstre i tematikk. Det er gjerne evnen til å se hva som går igjen gang på gang, som kan lære oss ganske mye om vårt indre liv og våre mentale mønstre.
Mytologi, litteratur og eventyr tilbyr et rikt landskap for selv-oppdagelse og psykologisk utvikling. Gjennom å fordype oss i disse historiene og reflektere over deres betydning i våre liv, kan vi utvikle en dypere selvinnsikt og dermed legge grunnlaget for meningsfull personlig vekst. De store fortellingene og de tilhørende arketypene gir oss et kraftig verktøy for å navigere i denne reisen som er livet, og de hjelper oss å forstå og transformere våre indre verdener og løse våre små og store konflikter.
Selvinnsikt er en kontinuerlig prosess, og gjennom disse tidløse fortellingene kan vi stadig utforske og utvikle vårt eget potensial. Men Joseph Campbell er da på en måte en slags psykologisk lingvist, så han hjelper oss å lodde dybden i de store fortellingene, og når vi ser den gjennomgående tematikken, så har vi kanskje sett litt bak den overfladiske handlingen og kanskje fått med oss noe som resonnerer på et litt dypere nivå.
Og der kan fremragende tenkere som Joseph Campbell ha nøkler som kan hjelpe oss å åpne disse dørene. Det er derfor jeg anbefaler han som avslutning på denne episoden. Takk for at du hørte på Sinnsyn, og velkommen tilbake.
