Uttrykk følelser uten å bli emosjonell

Uttrykk følelser uten å bli emosjonell

Evnen til å uttrykke sine følelser betraktes gjerne som et tegn på mental styrke, men det er forskjell på å uttrykke følelser og bli emosjonell. Når vi blir emosjonelle, overveldes vi av følelser, og sjansen for at vi handler overilt er mye større. Følelser er en viktig del av vårt psykologiske liv, men når de overstyrer alle andre prosesser, havner vi i følelsenes vold. Det er sjelden bra.

Store deler av psykologien anbefaler oss å uttrykke våre følelser. Evnen til å tåle, forstå og gi uttrykk for følelser betraktes gjerne som et slags kjennetegn på psykisk sunnhet. Men hva betyr det egentlig å «uttrykke sine følelser»? Både på folkemunne og innenfor psykologien hersker en idé om en form for «følelsesmessig hydraulikk». Det vil si at man ser for seg at man må ventilere for negative følelser. Dersom man holder negative følelser i sjakk, vil de flaske seg opp i oss og forårsake et indre trykk som ender med uro, angst, depresjon, kroppslige plager eller andre symptomer. Man antar eksempelvis at det er sunt å uttrykke irritasjon fremfor undertrykkelse, og denne teorien har muligens en viss berettigelse, men det kommer an på hvordan man gjør det.

Den amerikanske psykologen, Martin Seligman, har forsket mye på hva som borger for et godt liv og hva som gjør mennesker lykkelige. Han sier at vi bør unngå å uttrykke vårt sinne, og viser til forskning som antyder at det er en klar sammenheng mellom uttrykt sinne og hjerteinfarkt. Frustrasjon og sinne er følelser som kan drifte tanker om hevn, urettferdighet og oppreisning, og når vi går rundt med denne typen fiendtlighet i kropp og sinn, ødelegger vi både vår fysiske og psykiske helse. I det vi handler emosjonelt eller lar destruktive følelser få makt over vårt indre liv, er det mest sannsynlig at disse følelsene bare forsterkes og gjør vondt verre. Seligman kan fortelle oss at blodtrykket går ned når vi anstrenger oss for å regulere ned irritasjon, og dersom vi i tillegg klarer møte situasjonen med vennlighet, istedenfor fiendtlighet, kommer vi ut av det med enda større helsegevinster. Dette betyr ikke at følelser skal fortrenges. Følelser skal aksepteres og forstås, men ikke utageres. Det er blant de viktigste beskjedene i den typen «mental disiplin» som ligger i de østlige visdomstradisjonene, og Martin Seligman mener at dette er en av nøklene til et godt liv. Her må man skille mellom å være emosjonell og uttrykke sine følelser på en tilpasset måte. Man må gjerne si ting som at «dette gjør meg usikker» eller «jeg merker at jeg blir irritert», og i det man snakker om sine følelser på denne måte, demonstrerer man også en form for selvbeherskelse. Man innser at man har følelsen, men man beholder fatningen og lar ikke følelsene forkludre vurderingsevnen.

Gode mennesker kan ha dårlige følelser, men mennesker med høy grad av likevekt lar seg ikke overmanne av de dårlige følelsene. Daniel Goleman (2002, 2003) kaller dette for emosjonell intelligens. Emosjonell intelligens er evnen til å oppfatte og forstå egne og andres følelser, skille mellom dem og bruke denne informasjonen i tenkning og handlinger. Det vil si at vi opprettholder et bevisst forhold til følelsene våre, i motsetning til å handle på impuls. Stone, Patton og Heen (1999) gjør et stort poeng av forholdet mellom å være emosjonell og uttrykke sine følelser i boken som heter Difficult Conversations: How to Discuss What Matters Most (Se artikkelen: Håndtering av vanskelige samtaler). Å være emosjonell refererer til en situasjon hvor vi er overmannet av følelser og mister evnen til bredere og mer romslige perspektiver. Det betyr ikke at vi bør unngå å føle noe, men vi bør gi følelsene et adekvat uttrykk slik at de ikke overmanner oss. Stone, Patton og Heen har altså skrevet en bok om vanskelige samtaler. Med vanskelige samtaler mener de samtaler av typen: Slå opp med kjæresten, gi noen sparken, be sjefen om høyere lønn, konfrontere noen med dårlig kroppslukt og generelt sett den typen samtaler som kan fremprovosere en del sterke følelser. I «Difficult conversations» drøfter forfatterne følgende punkter vedrørende følelser i vanskelige samtaler.

  • Hvis vi prøver å undertrykke våre følelser, kommer de ofte til uttrykk likevel. Vi avslører oss selv i kroppsspråk, tonefall eller ansiktsuttrykk. I en slik situasjon er følelsene til stede på en tilsløret måte, og samtalen blir tåkelagt av mer eller mindre «skjulte følelser». Psykologiprofessor, Paul Ekman, er en av verdens ledende forskere på følelser. Han er spesielt opptatt av hvordan våre følelsesmessige reaksjoner synes i ansiktet. Når folk bevisst prøver å skjule sine følelser (eller ubevisst undertrykker sine følelser), vil det oppstå et ansiktsuttrykk som ”avslører” følelsen i et veldig kort øyeblikk (1/15 til 1/25 av et sekund). Dette er usynlig for de fleste, men tilgjengelig for den oppmerksomme. Noen mennesker et spesielt gode til å oppfatte disse mikrouttrykkene som ”avslører” det emosjonelle klima i en situasjon. De kan ikke begrunne sine fornemmelser på en rasjonell måte, men har likevel lagt merke til en følelse og en stemning på et subtilt nivå, og kaller det gjerne for magefølelse.
  • Stone, Patton og Heen poengterer at det er stor forskjell på å være emosjonell og uttrykke sine følelser. Det er ikke noe galt i å uttrykke sine følelser, men det kan være galt å utagere sine følelser. Når vi utagerer våre følelser, har vi mistet kontrollen og blitt emosjonelle. Det vil ofte skje dersom vi unnlater å uttrykke våre følelser over lengre tid, slik at det hoper seg opp som et «indre følelsesmessig trykk». Vi må gjerne si at vi blir såret eller sinte, men uttrykke det på en måte som gjør det klart at dette er min følelse, og ikke nødvendigvis en dom over den andre.
  • Forfatterne av «Dificult Conversations» anbefaler oss å starte flere setninger med «Jeg føler…», spesielt i de vanskelige samtalene. Det får motparten til å lytte samtidig som det demper opplevelsen av samtalen som et angrep eller en trussel mot partenes egenverdi.
  • Vi bør ikke undergrave våre følelser. De er ekte og vi bør ta hensyn til dem, men ikke utagere dem. Følelser reflekterer ikke virkeligheten, men de har gjerne et budskap vi bør ta meg i beregningene våre. Vi kan huske på at gode mennesker kan ha dårlige følelser.
  • Dersom vi undertrykker de negative følelsene fordi de er «sosialt uakseptable», skamfulle eller virker skremmende, risikerer vi å leve på falske premisser. I boken, «Difficult Conversations», hevder forfatterne at det er viktig å erkjenne motstridende følelser. Stone, Patton og Heen (1999) påpeker at vi kan sabotere våre relasjoner dersom vi undergraver egne følelser. Dersom man eksempelvis fornekter irritasjon eller misnøye ovenfor sin ektefelle, kan man ikke elske den andre på en genuin måte før irritasjonen er tematisert og bearbeidet. Ved å avvise en del av våre følelser, havner vi i et uavklart forhold til vårt indre liv, og vi blir tiltagende opptatt av å opprettholde en fasade i frykt for at de undertrykte følelsene skal komme til overflaten. På denne måten «lyver vi for oss selv om vårt indre liv», og det gir grobunn for lav selvfølelse og usikkerhet. På ett eller annet nivå vet vi at vi ikke er oppriktige, men inntar en bestemt rolle, og denne stilltiende erkjennelsen viser oss at vi i bunn og grunn ikke kan stole på oss selv. Disse aspektene kan forkludre en relasjon og gjøre den vanskelige samtalen ennå mer belastende og «skremmende».

 

Kilde

Goleman, D. (2002) Emosjonell intelligens, Oslo: Gyldendal. Goleman, D. (2003) Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama, Danmark: Borgens Forlag. Stone, D., Patton, B., & Heen, S. (1999) Difficult Conversations: How to Discuss What Matters Most, New York: Viking.

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar