Innsikten man trenger for å lykkes sosialt

Innsikten man trenger for å lykkes sosialt

Å være menneske krever at vi fortolker vårt eget og andres indre liv. Å forstå seg selv og andre fra «innsiden», kalles mentaliseringsevne. Denne egenskapen er noe av det viktigste vi har. Hva kan vi gjøre for å styrke vår mentaliseringsevne?

Det er en psykologisk egenskap, som mer enn noe annet, er avgjørende for psykisk helse. Det kalles av og til for mentaliseringsevne. Det handler om å forstå sitt eget indre liv med tanker og følelser, og det handler om å forstå andres indre liv med tanker og følelser. I tillegg handler det om oversikt over hvordan menneskers indre liv påvirkes av hverandre.

Når vi har innsikt i de psykologiske sidene ved livet, blir vi mer fleksible og trygge i møte med andre mennesker. Dessverre er det slik at mange av oss bruker mye tid på å «feilberegne» hva andre mennesker tenker om oss. Vi bruker i tillegg mye tid på å bekymre oss for hvordan vi oppfattes og dømmes av omgivelsene. Noen blir så opptatt av å tilfredsstille ytre krav og forventinger at de glemmer å kjenne etter på innsiden. Slik risikerer man å «miste seg selv». I denne videoen forteller jeg en kort historie som handler om fortolkninger av «psykisk liv». Det viser hvor viktig det er å forstå det «psykologiske landskapet» for å unngå at vi stadig føler oss utilstrekkelige i en verden av sosiale koder og uskrevne regler.

 

«Small talk» på fest

Her er eksempelet hvor jeg fortolker en mellommenneskelig situasjon på en måte som gjør at jeg føler meg uinteressant, liten og dum.

For en stund siden var jeg på fest. Oppstillingen i festlokalet sørget for at jeg kom til å stå ved siden av Yngve, som jeg kun hadde et overfladisk kjennskap til fra før. På grunn av «god oppdragelse» forholdt jeg meg til spillereglene og satte i gang en samtale. Jeg anstrengte meg for å finne frem til temaer som var relativt nøytrale, men ikke så nøytrale at det ble kjedelig. Jeg vil gjerne fremstå som en spennende person, og da må man tøye spilleregelen litt for å skape en utfordrende bevegelse i samtalen. Denne gangen lykkes jeg ikke. Yngve stilte meg spørsmål, men lyttet ikke til svarene mine. Han kikket rundt seg i lokalet, og jeg tolket det flakkende blikket som et ønske om å snakke med noen andre enn meg. Etter fire minutter stiller han meg et spørsmål jeg allerede har svart på, og det bekrefter min mistanke om at han ikke følger med. Jeg forsøker å engasjere ham i samtalen ved å virke interessert og stille ham motspørsmål, men han svarer kun kort og overfladisk. Situasjonen gjør meg ukomfortabel. Jeg føler meg uinteressant og oversett. En latent sosial usikkerhet gjør seg gjeldene, og jeg forstår at jeg må gjøre noe for å skape en bedre balanse. Jeg tenker at jeg har to valg. Jeg kan si noe om det som foregår i relasjonen mellom oss, og på den måten gjør mitt ubehag synlig for Yngve, eller jeg kan trekke meg tilbake under påskudd av et toalettbesøk eller lignende. 

Det første alternativet vil sannsynligvis være brudd på de sosiale kodene. Jeg kan fortelle Yngve at hans flakkende blikk får meg til å føle meg liten og uinteressant. Jeg kan påpeke at jeg oppfatter ham som overlegen, og at det gjør meg usikker og samtidig skader min selvfølelse. Yngve kan svare at han helst vil snakke med noen som har en høyere sosial status enn meg, og derfor bruker mesteparten av sin oppmerksomhet utenfor vår samtale. Eller kanskje han forteller at han selv sliter med sosial angst og har vanskelig med å konsentrere seg. Det første svaret ville forsterke min vaklende selvfølelse, mens det andre svaret ville forandre min usikkerhet til medfølelse for Yngve. 

Jeg får aldri vite hva som egentlig foregår mellom Yngve og meg, fordi jeg ikke spør. Jeg vet at et skifte i samtalen, fra det hverdagslige og konkrete til det mellommenneskelige, er et helt uakseptabelt brudd på sosiale konvensjoner. Hvis man skifter nivå i samtalen på denne måten, blir man ikke bedt på fest igjen. Jeg velger derfor å trekke meg høflig tilbake for å hente noe å drikke. 

Det er viktig at vi har sosiale konvensjoner som regulerer samspillet mellom mennesker, men de sosiale spillereglene kan også bli en slags tvangstrøye. Når vi tviholder på fraser, klisjeer og tørrprat i møte med andre mennesker, kommer vi aldri i en genuin kontakt. Vi spiller et spill som gir oss trygghet fordi det skaper avstand.

Fra fest til gruppeterapi

La oss si at jeg ikke møter Yngve på fest, men at jeg treffer ham i gruppeterapi. Gruppeterapi er en konstruert arena hvor man tilstreber å «fjerne de sosiale kodene». I gruppeterapi skal man si det man tenker og føler på en litt mer usminket måte. Målet er å øke vår mentaliseringsevne ved å få mer dirkete og genuine tilbakemeldinger på hva som egentlig foregår «inne i andre mennesker». Mye av gruppeterapi handler om å sette ord på det som sjelden blir nevnt på fest eller i en syklubb.

selvinnsikt-og-introspeksjonHadde jeg møtt Yngve i gruppeterapi, hadde jeg blitt nødt til å si noe om min opplevelse av situasjonen. Jeg hadde sagt at måten han svarer meg på gir meg en følelse av å være uinteressant. Jeg opplever at han overser meg, og det trigger aspekter i meg som spiller på lag med en lav selvfølelse. Her kan vi se for oss at Yngve svarer med å fortelle noe om hva som foregår bak hans «maske». Kanskje sier Yngve at han har så mye angst at han ikke klarer å følge med. Kanskje er han så urolig og usikker at han vegrer seg for å møte mitt blikk. Denne informasjonen hadde endret min opplevelse ganske betraktelig. Istedenfor å føle meg liten og dum, hadde jeg fått medfølelse for Yngve. Forskningen på følelser viser at opplevelsen av å være liten og dum kan være helseskadelig på litt sikt, mens medfølelse er en følelse som forlenger livet og borger for god helse, både fysisk og psykisk. Dersom jeg forstår at Ynge ikke overser meg fordi jeg er uinteressant, men kjemper med sin egen usikkerhet, vil min sinnsstemning forandre seg. Kanskje kan jeg til og med oppføre meg på en måte som hadde gjort Yngve tryggere og mer avslappet. 

Kan mentaliseringsevnen trenes opp?

mentalisering-og-innsikt-i-andreHver eneste dag må vi fortolke oss selv, andre mennesker og de mellommenneskelige møtene. Feiltolkninger skaper konflikter og ubehag, og dermed viser det seg at evnen til å forstå seg selv og andre fra «innsiden», er blant de viktigste psykologiske ferdighetene vi kan ha. Det kalles altså for mentaliseringsevne, og spørsmålet er om det kan trenes opp?

I «psykologisk» selvutvikling er det ofte mentaliseringsevne man trener opp. I min hverdag som gruppepsykoterapeut jobber vi med dette daglig. Vi forsøker å lodde dybden i oss selv, undres over egne reaksjoner, legge merke til tanker og registrerer hvordan følelser kommer og går i ulke situasjoner. Kort sagt handler det om å bli bedre kjent med seg selv, og denne typen innsikt gir oss mer oversikt, og dermed blir vi tryggere på oss selv. Det styrker på mange måter vår selvfølelse.

Kjenn deg selv

Boken til sidebar alternativ2I boken «Selvfølelsens psykologi» har jeg samlet alle de største psykologiske teoriene for å se hvordan de passer inn i hverdagslivet. Målet har vært å utforske menneskets psykiske liv ved hjelp av fagets mest anerkjente teorier. Hypotesen er at mer innsikt i psykologiske mekanismer kan være første skritt på veien for å bli bedre kjent med oss selv. Man kan tenke at man kjenner seg elv godt, og det gjør de fleste, men faktum er at opp mot 95 % av alt som foregår i menneskesinnet er ubevisst. Veldig mye at det vi tenker, føler og gjør i løpet av en dag er altså styrt av ubevisste krefter. Dette gjøre oss effektive fordi vi slipper å vurdere alt som oppstår, men det betyr også at vi kanskje går glipp av en del faktorer som vi med fordel kunne hatt litt mer oversikt over. Når vi forstår mer av vårt eget indre liv, viser det seg også at vi i større grad evner å tolke andre mer korrekt. Derfor kan man si at mentaliseringsevne starter med oss selv. For å trene opp denne evnen må vi rett og slett være litt mer bevisst det som foregår av bevegelser i sinnet. I «selvfølelsens psykologi» har jeg forsøkt å presentere det man vet om psyken på en praktisk anvendelig måte. I tillegg har jeg inkludert over 20 øvelser med den hensikt å sette teoriene «inn i selve livet». Dersom du er interessert i menneskets «indre liv», og ønsker deg et verktøy for å utvikle denne interessen, håper jeg du klikker deg inn på linken og anskaffer Selvfølelsens psykologi. Boken handler mye om selvfølelse, men det handler først og fremst om å forstå menneskesinnet ved hjelp av anerkjente psykologiske teorier.

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

1 KOMMENTAR

  1. Fin artikkel dette, med mange gode poenger. For det første så syns jeg at det å kunne sette ord på de følelsene en har må vel være svært viktig for den psykiske helsen, noe som jeg registrere Sondre kan. Jeg føler at jeg ikke har så mange følelser å legge ord på, men det kan være at jeg allikevel ikke tar tak i dem, eller bare ignorerer dem ?
    Sondre skrev innledningsvis : «Det er en psykologisk egenskap, som mer enn noe annet, er avgjørende for psykisk helse. Det kalles av og til for mentaliseringsevne. Det handler om å forstå sitt eget indre liv med tanker og følelser, og det handler om å forstå andres indre liv med tanker og følelser. I tillegg handler det om oversikt over hvordan menneskers indre liv påvirkes av hverandre»
    mentaliseringsevnen forbinder jeg sterkt med å ha evnen Empati. Kanskje det omtrent det samme ? Begrepet Empati har jeg hatt fokus på en stund nå, og som jeg forstår på samme måte som mentaliseringsevne, er det hvordan en fungerer og opplever i det sosiale liv, ikke handlinger i praksis . Hvordan en behandler hverandre, er jo viktigere en hvordan en opplever hverandre, syns jeg da, selv om misforståelser kan føre til noen konflikter, så er en åpen kommiksjon i den forbindelse svært viktig. Ja en åpen og god kommunikasjon er for meg nøkkelen til et godt forhold til andre, uansett, ikke begrensingene i seg selv.

Legg igjen et svar