Har morderen en fri vilje?

Når noen dreper et annet menneske, gjør de det av fri vilje, eller er handlingene våre determinert av omstendigheter utenfor vår kontroll? Er morderen syk eller ond? Skal han behandles eller straffes?

Hvorvidt mennesker opererer ut i fra en fri vilje, er en debatt som har pågått i alle år. Historisk sett er det hovedsakelig tre forskjellige innfalsvinkler til dette spørsmålet: Determinisme, indeterminisme og myk determinisme.

Determinismen hevder at mennesker dypest sett ikke er ansvarlige for sine handlinger, fordi våre handlinger er determinert av faktorer utenfor oss selv. Siden faktorene som påvirker våre handlinger i all vesentlighet skriver seg fra ytre forhold, kan vi altså ikke velge våre handlinger (Lübcke, 1996, p. 188). I psykologiens historie finner man denne holdningen i en retning som kalles behaviorisme. Behaviorismens frontfigurer var først og fremst John B. Watson og Burrhus F. Skinner. De representerte en radikal behavioristisk psykologi som poengterte at menneskets handlinger er fullstendig styrt av genetiske og miljømessige faktorer. På bakgrunn av en slik antakelse konkluderer de med at menneskets handlinger er et resultat av faktorer vi ikke kan påvirke, og dermed er handlingene determinerte. Denne posisjonen ekskluderer tilstedeværelse av fri vilje eller friheten til å velge sine handlinger (Schultz & Schultz, 2000, p. 302).

Psykoanalysens far, Sigmund Freud, blir også betraktet som en determinist i denne sammenhengen. Den psykoanalytiske teorien antar at våre handlinger formes og styres av biologiske drivkrefter og eventuelle opplevde traumer gjennom oppveksten. Våre erfaringer gjennom barndommen former oss som mennesker og legger grunnlaget for måten vi møter livet på i voksen alder. Dette kan også kalles for psykologisk determinisme: Vi er et resultat av vår barndom, oppvekst og erfaringer samtidig som vi driftes av biologiske mekanismer. En slik tolkning av psykoanalysen angir at menneskets handlinger er forhåndsbestemt og at ingenting skjer i kraft av fri vilje (Schultz & Schultz, 2000, p. 413; Christensen, 2002, p. 134).

Hvis vi legger et slikt perspektiv på mennesker som har begått ugjerninger av et veldig grovt kaliber, som drap og overgrep, vil det i ytterste konsekvens bety at gjerningsmannen ikke har hatt noe annet valg. Dypest sett vil fravær av fri vilje, bety at eksempelvis en morder ikke er ansvarlig for sine handlinger.

I motsetning til det deterministiske synspunktet, finner vi tenkere og teoretikere som hevder at mennesket har en fri vilje. Sartre, Heidegger, Kirkegaard og Kant er eksempler på noen av historiens mest profilerte filosofer som går ut i fra at mennesker er utstyrt med fri vilje. Fra et slikt ståsted er vi stort sett ansvarlig for våre handlinger, i alle fall de handlingene som er intensjonelle. I forlengelse av dette har Kant uttrykt følgende: “Before the earth perishes the last thief should be hanged in the guts of the last murderer” (Kant in: Abrahamsen, 1945, p. 4). Ideen om en fri vilje impliserer altså langt mindre toleranse og nåde for kriminell oppførsel og ikke minst mord.

Psykiateren, Irvin Yalom, er kjent for sin eksistensielle og filosofiske innfallsvinkel til psykologi og psykoterapi. Han mener at en deterministisk holdning til spørsmålet om fri vilje kan være svært problematisk. Han mener at menneskers evne til finne løsninger, komme over ens og velge hvilke aspekter ved seg selv de ønsker å utvikle og fremheve, er et bevis for at fri vilje eksisterer. Yalom hevder også at Freud til en viss grad er enig i et slikt synspunkt, selv om hans teorier ofte tas til inntekt for en deterministisk menneskeforståelse. For Yalom vil et deterministisk synspunkt slå beina under ideen om at det faktisk er mulig å endre seg i psykoterapi. Psykoterapi og psykologisk behandling impliserer rett og slett at forandring er mulig. Den forandringen man tilstreber i psykoterapi, er ikke noe som kommer utenfra, men innenfra. Det handler om at mennesker tar ansvar for sine følelser, tanker og handlinger, og på bakgrunn av det velger nye veier i livet. Hvis alt er forutbestemt, vil et slikt prosjekt falle på sin egen urimelighet. Yalom har jobbet som kliniker og psykoterapeut gjennom et langt liv, og på bakgrunn av disse erfaringene, og opplevelser av mennesker som finner nye veier basert på nye valg, faller han ned på den posisjonen vi her kaller indeterminisme (Yalom, 2003, pp. 303-305).

Schulz og Schulz (2000) påpeker at konsekvensene av et deterministisk ståsted er ganske betydelige. Det vil for eksempel være bortimot meningsløst å gjøre en eksplisitt innsats for forandring, enten det er for en selv eller for andre mennesker. Innenfor en psykologisk ramme, betrakter man derfor determinisme som et problematisk utgangspunkt for forståelse av mennesket.

Den vanligste holdningen innenfor filosofi (Greenspan, 2003), psykologi (Hare, 1999) og rettsvesen (Poulsen et al., 2000), er at mennesker er utstyrt med evnen til å ta egne valg og derfor er de normalt sett ansvarlige for sine handlinger. Av den grunn antar man eksempelvis at psykopater ikke bare er juridisk ansvarlige for sine handlinger, men også psykologisk ansvarlige (se artikkelen: Hva er psykopati?). De kan fritt velge hva de vil gjøre, og når valget er å drepe ett eller flere mennesker, står de selv ansvarlige for dette og kan dømmes i tråd med samfunnets regler for ugjerninger av denne typen.

Det er også en vanlig antakelse at mennesker som er psykotiske ikke har evnen til å velge sine handlinger, og derfor stilles de ikke til ansvar for sine handlinger på samme måte. Foreløpig er det slik at Anders B. Breivik er plassert i den sistnevnte kategorien, og dermed erklært utilregnelig (se artikkelen: Tilregnelig eller utilregnelig?).

I forlengelse av dette kan man undre seg over i hvilken grad tilregnelig versus utilregnelig egentlig representerer to helt forskjellige og atskilte kategorier. Raine inntar et mer relativistisk standpunkt i boken pathology of crime fra 1993 hvor han uttrykker følgende:

It seems much more likely that free will lies on a continuum and that there are differing degrees to which each of us as individuals have a free choice in most of our daily actions as well as those most extreme acts such as killing another individual. While it is true that in most cases a criminal has a choice regarding whether or not to commit a criminal act, the decision is likely to be heavily weighted by a large number of preceding events, including the individual’s social history and the presence/absence of both social and biological predispositional influences.” (Raine, 1993, p. 310).  

Reine betrakter altså ikke fri vilje som noe man enten har eller ikke har, men snarere noe man har i større eller mindre grad. Hvor mye fri vilje man besitter, er avhengig av en rekke faktorer, hvor blant annet livserfaringer er en tungtveiende faktor. Et slikt ståsted stemmer godt overens med de erfaringene mange har i klinisk arbeid med mennesker. Våre ideer, holdninger, selvtillit, evnen til å regulere følelser og forstå seg selv avhenger ofte av graden av trygghet og omsorg gjennom oppveksten. Vi utvikler på sett og vis forskjellige mønster i håndteringen av tilværelsen, og disse mønstrene formes i samspill med omgivelsene. Et negativt eller destruktivt livsmønster har ofte sine røtter i negative erfaringer. Det begynte kanskje med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe, og dermed fikk vi en slags psykologisk skade. Verden kan ha virket truende på en eller annen måte og det kan farge vår videre holdning til oss selv og livet. Det viser seg både fra teori, klinsik praksis og forskning at tidligere erfaringer gjennom opveksten kan komme til å styre en del av måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. Det kan således sette i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst, og kan i verste fall få destruktive konsekvenser. En slik psykodynamisk forståelse av menneskets utvikling utelukker ikke tilstedeværelsen av fri vilje, men føyer seg ganske godt inn i forståelsen til Reine hvor fri vilje ligger på et kontinuum.

Ansvar, tilregnelighet, fri vilje og valg er stikkord som ofte drøftes i relasjon til drapssaker og menneskelige gjerninger av grufull karakter. Et spørsmål som dukker opp i forlengelsen av dette er forholdet mellom ondskap og galskap (se artikkelen: Ondskap eller galskap?). Resonemmentet er gjerne slik at ondskap er et spørsmål om valg og vilje, og derfor noe menesker kan stilles ansvarlige for, mens galskap regnes som sykdom og representerer en tilstand uten valg, hvorpå individet ikke kan lastes for sine gjerninger på samme måte (Vachss, 2002). Det er nøyaktig i dette spenningsfeltet vi befinner oss med hensyn til Anders B. Breivik. Siden kategoriene er enten tilregnelig eller ikke, tvinges vi ut i posisjoner som kanskje ikke gir rom for et både og, eller et kontinuum av ansvarlighet og fri vilje, slik Raine tar til orde for. Dersom rettsapparatet forlanger en endelig kategorisering av Beivik som enten tilregnelig eller utilregnelig, er spørsmålet om konklusjonen kommer til å speile ”virkeligheten” på en lite tilfredsstillende måte, uansett hva man faller ned på til slutt.

I kategorien Rettspsykologi, kriminalitet og antisosial atferd finner du flere relaterte artikler. Følgende er også et utvalg av artikler knyttet til dette tema.

Daniel Dennett er en amerikansk filosof som har beskjeftiget seg mye med spørsmålet om menneskets bevissthet og fri vilje. Han er en radikal stemme som henter de fleste av sine argumenter fra den objektive naturvitenskapen. I videoen under gir han en veldig interessant forelesning, hvor spørsmålet er om vitenskapen kan bevise at fri vilje ikke eksisterer. Vi har tidligere skrivet en artikkel om Dennett på vår søsterside, WebFilosofen.no. Artikkelen heter Dennett “the Devil” om bevissthet.

Kilder

Abrahamsen, D. (1945). Crime and the human mind. (3.ed). Colombia university press, New York.

Christensen, G. (2003). Psykologiens videnskabsteori- en introduction. Roskilde universitetsforlag. Fredriksberg.

Greenspan, P. S. (2003). Responsible psychopaths. Philosophical Psychology, Vol. 16, Issue 3, 417-430.

Hare, R. D.  (1999). Without Conscience. The disturbing world of the psychopaths among us. The Guilford press. New York.

Lübcke, P. (1996). Redaktør. Filosofi leksikon. Overs. Bjune, Ronny & Høie, Arne. Zafari Forlag, Oslo.

Poulsen, H.D., Gottlieb, P. & Adserballe, H. (2000). Ret og tvang i psykiatrien. Munksgaard, København.

Schulz, D.P. & Schulz, S.E. (2000). A history of modern psychology. (7.Ed.). Harcourt Brace & Company, USA.

Yalom, I. (2003). Eksistentiel psykoterapi. Hans Reitzels Forlag, København. (Anbefales!)

Raine, A. (1993). The psychopathology of crime: Criminal behavior as a clinical disorder. Academic press. San Diego. 

Vachss, A. What We Must Do … To Protect Our Children. The Difference between “Sick” and “Evil”
Originally published in Parade, July 14, 2002. http://www.vachss.com/av_dispatches/parade_071402.html.

 

Av Psykolog Janne Risholm Liverød &
Psykolog Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

5 KOMMENTARER

  1. Men uanset om det var ondskab eller galskab, skal han stilles til ansvar for sine handlinger!

  2. Jeg mener at vår frie vilje kan heve oss over alle psykiske lidelser og diagnoser. En fagperson sa at interessene til en med diagnosen Asperger syndrom var styrt nevrologisk. Dette kan jeg ikke på noen som helst måte få til å stemme. Interessene styres av evner og talente, og personlighets typen spiller også inn. Men selv dette trenger ikke å bety at du må følge dette. Men tilbake til den frie vilje. Bare mennesket har denne frie vilje, fordi de har bevissthet, i forhold til dyr som styres mer av instinkter, ja de er instinktivt vise. Vår selv bevissthet gjør at vi kan velge . Men vi trenger kunnskap, ellers kan våre ønsker og lyster føre oss på avveier. Vi kan med andre ord da, komme til å skade oss selv og andre.

    Vi kan velge i ytterste konsekvens til å bli kriminelle, men de fleste skjønner det at det er ikke så lurt hvorfor omgivelsene og seg selv. Hvis en person bestemmer seg for å gjøre det som er godt i livet, så betyr ikke dette at dette er en enkelt valg, for vi preges av svakheter og gale tendenser som vi må overvinne, i Hvert fall få under kontroll. Men da må vi også ha en sterk drivkraft, noe som gjør at vi kjemper mot det som er destruktivt og galt, sa det innebærer at vi også må kjempe mot oss selv.

    For at vi i det heletatt kan ha den instilling, så må vi være overbevist på at det vi kjemper for er før eller siden til det alle beste. Noen har fått i gave et mer vennlig vesen en andre. Noen er mer skeptiske av natur, eller kritiske. Det kan også være bra noen ganger. Men vennlighet og vise godhet er alltid til det beste på sikt. Så en som blir en morder kan ikke skylde på andre, bare på seg selv. Selvfølgelig kan andre vært med til å påvirke personen i dårlig retning, men miljøet velger en selv, om det er et godt miljø eller dårlig miljø. En annen ting er om det er snakk om impulsiv handling som fører til drap, eller er det planlagt .

    Et planlagt drap er jo mye være, selv om døden er det samme. Når noen har begått alvorlige kriminelle handlinger, særlig det med diagnoser, så graver en i barndommen for en vil jo prøve å finne e årsaker til hvorfor en person har blitt sånn. Men det finnes mennesker som har hatt en forferdelig barndom, men har ikke vært nærheten av et våpen engang. Hvorfor har de klart å unngå å bli kriminelle ? De kan ha slitt med seg selv, men de har funnet ut at det er en bedre måte å takle dette på en å ty til vold og drap. Dermed så bevarer de selvrespekten og kommer videre i livet, og jan faktisk ta med seg en livserfaring som andre også ha nytte av. Ja de har en fri vilje.

  3. Jeg merket meg en setning over fra min siste kommentar som kan kanskje misforstå av noen, der det sto : ” En fagperson sa at interessene til en med diagnosen Asperger syndrom var styrt nevrologisk” Jeg husker ikke helt ordrett hva han sa, siden det er stund siden, men jeg husker godt at jeg reagerte det. Men det dreide seg om at de interessene vi valgte eller ble opptatt av var styrt nevrologisk. Poenget fra min side er at vi kan selv bestemme våre interesser, selv om vi har en diagnose. Så min konklusjon er at vi har mange forskjellige interesser ettersom hvordan vår personlighet er, men det som kan være mer typisk for de med Asperger syndrom, er at de blir svært fokusert, fordyper seg i dem, hvis det er slike interesser som en kan gjøre det med, vel og merke. Akkurat dette har nok mer med hjernen å gjøre, hvis vi ikke setter grenser for mye tid å krefter vi vil bruke på den interessen.

  4. Mer fri vilje.
    Det er for meg bare logisk å forståelig at vi mennesker har fri vilje. Men da må en ha klart for seg hva en vil bruke sin frie vilje til selvfølgelig. Innstillingen har mye å si, når en først har bestemt seg. Jeg har hørt av en fagperson for noen år siden , om at valg av interessene til mennesker med Asperger syndrom er styrt nevrologisk, noe jeg ikke forsto den gang , men heller ikke siden.
    For meg betyr det at mine interesser påvirkes av evner og talenter, men det betyr ikke at jeg selv ikke har et valg. Vår bevissthet skiller oss fra ville dyr og fugler, men se hva de allikevel er i stand til, ja de gjør faktisk det som er rett, skaper balanse, de er instinktivt vise.
    Men hvordan går det hvis menneskene styres av instinkter og våre svakheter, Vi ville fort utrydde oss selv som mennesker. Menneskene må tilegne seg kunnskap, visdom og forstand, og la seg lede av gode prinsipper for å kunne ta gode avgjørelser, slik at igjen et menneskesamfunn skal fungere godt.
    Dessverre så er det ikke slik, nettopp fordi mange mennesker har i tilstrekkelig grad den kunnskap visdom og forstand som er nødvendig. Egoet, selviskhet, maktmisbruk, og ikke minst penger styrer mye av det systemet vi er i mer eller mindre, ettersom hvilket land en bor i.
    Faren med å ta utgangspunktet i at mennesker ikke kan stilles til ansvar for sine handlinger, fordi de ikke har fri tanke eller vilje, er en skremmende tanke.
    Nettopp fordi vi bevisste skapninger med fri vilje, kan vi være motivert av kjærlighet og godhet. I motsatt tilfelle, kan det være hat og hevn for eksempel, som kan være drivkraften mot onde handlinger.
    Mer komplisert er det egentlig ikke. men å utvikle seg til å bli et slikt menneske som ikke domineres av disse nevnte trekkene, kreves en del over tid.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here