Nevrotikeren

Alle har nevrotiske trekk som skaper psykiske spenninger og hemmer følelsesmessig frihet. Det hindrer spontane opplevelser og reaksjoner, tapper oss for energi og ødelegger evnen til å fungere fleksibelt.

I denne artikkelen skal vi se hvordan Stian blir sykemeldt etter en skuffelse på jobb. Han er en snill og forsiktig mann i 40-årene som plutselig rammes av et kraftig angstanfall i forbindelse med en omorganiseringsprosess på jobb. I artikkelen tar vi utgangspunkt i en teori om at Stian på en eller annen måte er følelsesmessig hemmet. I møte med konflikt og forandring får ikke følelsene et adekvat utløp, og dermed rammes han av sterke kroppslige symptomer på angst og blir sykemeldt. Følelser som ikke kommer til uttrykk på en adekvat måte, blir ofte til psykiske spenninger som kulminerer i et eller annet symptom. Det kan dreie seg om angst, depresjon, tvang eller en følelse av utmattelse. Å være følelsesmessig hemmet på denne måten, kan relateres til det som dynamisk psykologi kaller nevrose. Før vi går tilbake til Stian ser vi kort på nevrosebegrepet.

Nevrosebegrepet

”Nevrotisk” er et begrep som brukes ganske fritt på folkemunne. I litteraturen finner vi flere forskjellige varianter av nevroser. Det skilles blant annet mellom mer forbigående nevroseformer (symptomnevroser) og nevroser som er mer vedvarende til stede i personens følelser, tanker og væremåte (karakternevrose; lettere personlighetsforstyrrelser). Nevrosen fører til subjektive plager og symptomene kan variere ganske mye. Angst, depresjon og tilbaketrekning er ikke uvanlige symptomer. Det er også vanlig å føle seg sliten og utbredt. Man kan oppleve redusert ytelsesevne i jobb og privat. Nevrosen er vesensforskjellig fra psykosen fordi ”nevrotikeren” klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Likevel kan en aktivert nevroseproblematikk føre til vanskeligheter i sosiale og familiære sammenhenger og innskrenke personens livsutfoldelse.

I moderne klassifikasjon er nevrosebegrepet forlatt som overordnet klassifikasjonsbegrep og i stedet erstattet av rent beskrivende termer, som for eksempel stemningslidelser uten psykose, fobiske og andre angstlidelser, tvangslidelser, dissosiative lidelser, somatoforme lidelser, spiseforstyrrelser, ikke-organiske søvnforstyrrelser, seksuelle dysfunksjoner og visse former for personlighetsforstyrrelser. Her er det altså snakk om veldig mange forskjellige symptombilder klassifisert under ulike kategorier i diagnosemanualen, men innenfor dynamisk psykologi vil man likevel anta at mange av de diagnostiske undergruppene har en del ”nevrotiske fellestrekk”. Det vanskelig å si noe bestemt om årsaken til nevroser, og årsaksforholdene i forhold til psykiske lidelser er som regel svært komplekse, men teori og forskning har overbevisende argumenter for at barndom, oppvekst og miljø spiller en sentral rolle i forhold til utviklingen av ”nevrotiske trekk”, men ytre belastninger (stress) er som regel også en viktig årsaksfaktor og ofte en utløsende faktor i forhold til symptomutvikling.

Stian blir skuffet og sykemeldt

Stian jobber i et bokantikvariat. Kolleger opplever ham som en varm og snill person, men han er også litt tilbakeholden og forsiktig. Han har jobbet i butikken i mange år, og problemene starter i det butikken skal utvide med tre nye avdelinger i utkanten av byen. I denne prosessen må det omrokkeres i personalgruppa, og Stian blir forbigått til fordel for en yngre kollega. Stian reagerer med et akutt angstanfall og blir sykemeldt. I forhold til en psykodynamisk forståelse av Stian og hans situasjon, kan man anta at Stian er aggresjonshemmet. Situasjonen på jobben utløste en såkalt ”angstpreget symptomnevrose”. Han ble sint og krenket over favoriseringen av den yngre kollegaen, men følelsene fikk ikke et adekvat uttrykk. Sinne var rett og slett en alt for skremmende følelse for Stian, og når han kommer i terapi handler det om å styrke hans evne til å tåle, forstå og gi uttrykk for sine følelser på en grei måte i relasjon til andre.

Overgangen mellom ”normal” og ”nevrotisk” er flytende. Alle har tilbøyeligheter i nevrotisk retning, og det slår ofte inn i forbindelse med stress eller andre belastninger i livet. Når indre konflikter eller sterke følelser aktiveres på en måte som ligger over terskelverdien for det vi selv har kapasitet til å tåle eller forvalte, kan vårt psykiske forsvar slå inn og ”fortrenge” følelsene som deretter omdannes til et symptom. Nr vi er i balanse og fungerer godt, har vi en viss frihet i følelsesmessige uttrykk og opplevelser. Når det dreier seg om nevrose, foreligger det tegn på hemming av spontane opplevelser og reaksjoner, sviktende energi og manglende evne til å fungere fleksibelt. Å holde følelser på bønnhørlig avstand er på sett og vis en mentalt energikrevende prosess. Det frarøver oss vitalitet og livsenergi, og vi blir som regel rammet av både utmattelse og andre ubehagelige symptomer. Nevrotikerens (over)kontrollerte følelsesliv blir en anstrengt flukt fra den indre verden, og dermed en slags selvfornektende prosess som gir alvorlige bivirkninger.

Ingen er egentlig helt frie for nevrotiske trekk. Vi har de alle sammen, og på sett og vis er det en del av det psykiske forsvaret som skal sørge for at vi ikke overbelastes av impulser og følelser vi ikke håndterer. Det psykiske forsvaret beskytter oss mot ”psykisk sammenbrudd”, men prisen vi betaler er ”følelser i eksil”. I selvutvikling handler det ofte om å tåle mer følelser og styrke vår evne til å håndtere følelser slik at vi i større grad makter å ha de sterke følelsene som en del av livet. Selvutvikling handler ikke om mer glede og mindre sorg, men om mer sorg og mer glede. Det handler om frihet og styrke til å føle mer. Vi utvider rett og slett vårt indre rom slik at vi har plass til å føle mer. Det betyr at vi kan være mer til stede i alle de følelsene som farger livet og gir det mening.

Hvor mye følelser vi tåler, handler mye om vårt oppvekstmiljø. I hvilken grad var følelser en del av kommunikasjonen i familien og hvordan lærte man som barn å kjenne sin indre verden via kontakten med foreldrene. Var følelser forbudt, flaut, uakseptabelt og skremmende eller var det stor aksept for individets følelser og et fokus på forholdet mellom den indre følelsesmessige verden og den ytre virkeligheten?

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om ”nevrotikeren” i forhold til hvordan vi håndterer følelser.

Relevante linker

Dersom du mistenker at du hemmes i eget liv på grunn av forhold til følelser, slik det er beskrevet i denne artikkelen, kan det hende du har nytte av å se litt nærmere på menneskets psykiske forsvarsmekanismer og hvordan disse fungerer. Da kan du eventuelt se på vår ”test av psykisk forsvar”, eller du kan lese mer om tema i følgende artikler.

 

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here