Et perfekt liv med en manipulert hjerne

Et perfekt liv med en manipulert hjerne

Istedenfor en psykolog som får det til å reflektere over deg selv for å endre destruktive tanker, følelser og handlingsmønstre, så kan du kjøpe deg ny mental programvare på fremtidens apotek. Mentalt frisk, fysisk og psykisk sunn og blottet for uvaner for 599,-

Tenk deg at du går inn på et apotek i fremtiden og kjøper en hjelm som stimulerer hjernen din på en måte som gjør at du får lyst til å jogge hver morgen, spise sunt, håndtere barna med ubegrenset tålmodighet og elske jobben din. Du gjør alt sammen med en dyptgripende glede og motivasjon. Behovet for å spise unødvendig mye sjokolade på kvelden har forsvunnet helt, mens du isteden fyser på brokkoli og en skje med tran. Er dette science fiction, eller fremtidens psykiske helsevern?

 

Robot rotter

Har du hørt om robot-rotter? Yuval Noah Harari (2015) har skrevet om disse i boken Homo Deus. En robo-rotte er en vanlig rotte som fungerer som en avansert radiostyrt bil. Forskerne har satt inn elektroder i hjernen på rotta. Elektrodene kan stimulere belønningssystemet og en del av de sensoriske områdene. Etter litt trening kan de fjernstyre rottene. De kan få dem til å gå til venstre eller høyre, klatre opp en stige og lukte seg frem til bestemte gjenstander i en søppelhaug. Forskerne kan til og med få rottene til å gjøre ting de vanligvis ikke vil, som for eksempel å hoppe ned fra høyder. Man ser for seg at fjernstyrte rotter kan brukes på mange områder. De kan lete etter overlevende mennesker i et rasområde, lokalisere bomber eller kartlegge underjordiske ganger og huler.

Dyrevernere er naturlig nok skeptiske, men forskerne påstår at disse rottene har det bra. Alle rotter søker mot det som aktiverer belønningssystemet og gir nytelse. Forskerne har bare endret litt på hva rotten opplever som nytelse. Robo-rottene blir godt belønnet, og de har en opplevelse av å være i «Nirvana» langt oftere enn vanlig rotter. Professor Sanjiv Talwar ved universitetet i New York ser for seg at rottene ikke opplever at de fjernstyres. I utgangspunktet styres de av nevrale forbindelser som fyrer i hjernen. Det ene nevronet aktiverer det neste i en sekvens som skaper et bestemt atferdsmønster. Hos Robo-rottene stimuleres ikke alle nevronene av andre nevroner, men av elektrodene som fjernstyres av forskerne. Hvis vi kunne spørre rottene om de har fri vilje, kan det godt hende at de hadde svart «selvfølgelig!». En rotte kan forklare at han hadde lyst til å klatre opp en stige, og så klatret han opp stigen. Han hadde lyst til å snuse på dynamitt, og så fant han litt dynamitt han kunne snuse på. Når han vil til venstre, så går han til venstre og så videre. Dette kan rotten føre som «bevis» for sin frie vilje, men vi vet bedre. Vi kjenner til fjernkontrollen som har stimulert rotten til å klatre opp stigen.

Nevroteknisk manipulasjon av hjernen kan påvirke både motivasjon og atferd, og det er snodig fenomen som stiller den frie viljen i et nytt lys. Spørsmålet er om dette er noe som kan overføres på mennesker.

Nevrologisk manipulert

Harari (2015) skriver at mennesker har blitt manipulert på samme måte som rotter. Til og med komplekse følelser som kjærlighet, frykt, sinne og depresjon har man klart å fremkalle eller fjerne ved å stimulere enkelte områder i hjernen. Man har også eksperimenter hvor man ber folk om å gjøre et valg, påvirker valget til forsøkspersonen, og deretter ber de vedkommende om å begrunne valget. Selv om forsøkspersonene i bunn og grunn ikke hadde noe valg, fordi forskerne hadde stimulert hjernen på en bestemmende måte for det valget de tok, kom de likevel med en begrunnelse.

Daniel Kahneman er en israelsk-amerikansk psykolog og blant annet kjent for sin forskning på beslutningspsykologi. Han snakker om at mennesket har to «selv». Det ene selvet opplever øyeblikket, mens det andre selvet forteller historier. Det fortellende selvet lager sammenhenger slik at vi skal føle kontinuitet og mening i tilværelsen. Det kan hende at det fortellende selvet spille inn hos forsøkspersoner som blir manipulert i en valgsituasjon. I etterkant har de mange forklaringer på hvorfor de valgte slik de gjorde, mens forskerne vet at forklaringene er fri fantasi. Det fortellende selvet lager en historie for å sette valget inn i en forståelig kontekst. Forsøkspersonene legger altså til en meningsfull forklaring i etterkant, men i selve valgsituasjonen hadde de ikke noe valg fordi de var under forskernes manipulerende innflytelse. Det interessante er at de opplevde å velge fritt, selv om opplevelsen var en illusjon. Det kan virke som om det fortellende selvet forsterker opplevelsen av fri vilje ved å dikte opp plausible forklaringer i kjølevannet av alt vi foretar oss.

I et strengt naturalistisk perspektiv har ikke mennesker noen grad av fri vilje i det hele tatt. Alt vi gjør er et resultat av tilfeldigheter og bestemt av tidligere forhold som ligger utenfor vår kontroll. Fri vilje er en stor debatt jeg ikke vil gå videre inn på her, men det finnes gode argumenter som taler for at fri vilje er en illusjon. Da er vi biologiske roboter som tror at vi har fri vilje.

 

Vilje som salgsvare

Hvis robo-rottene kunne snakke, kan det hende de hadde argumentert for at de hadde fri vilje. De ville sagt at de hadde lyst til å klatre opp en stige og hoppe ned. De gjorde altså det de hadde lyst til, og det er vel forså vidt sant, men lysten til rotten var manipulert av en mann i hvit frakk. La oss se for oss en situasjon hvor mennesker kan manipuleres på samme måte med enkle og brukervennlige verktøy, og at disse verktøyene kan kjøpes på apoteket. Det vil si at vilje kan bli en salgsvare. Kanskje må man kjøpe en chip som installeres i hodet, og deretter kan man kjøpe seg ønsket programvare. Da vil jeg kjøpe et program som manipluerer meg til å få lyst på gulrøtter og brokkoli på kvelden, fremfor sjokolade. Mine biokjemiske algoritmer, som jeg har med meg fra før steinalderen, gir meg lyst på karbohydrater fordi det har vært mangelvare og viktig for overlevelse. I dag er tilgangen på karbohydrater grenseløs, og de glupske karbo-algoritmene, som tidligere sørget for overlevelse, gir meg livsstilssykdommer. Disse vil jeg gjerne omprogrammere slik at min lyst på søtsaker erstattes av en like sterk lyst til en passe porsjon med salat og grønnsaker. Jeg kunne også tenke meg et program som gav meg veldig lyst til å trene etter at ungene har lagt seg klokken 20.30. På dette tidspunktet har jeg som regel lyst til å synke ned i sofaen og se på TV eller stirre på smarttelefonen til jeg sovner. Tenk om vi kan kjøpe oss vilje som gir et et sunt, godt, tilfredsstillende og langt liv basert på gode avgjørelser vi hele tiden opplever å gjøre av fri vilje fordi vi har lyst til det. Spiller det da noen rolle, om denne lysten som manipulerer min vilje, er kjøpt på et bioteknologisk apotek til 599 kroner, inkludert 5 år med gratis oppdateringer?

Finnes det noen etiske dilemmaer i dette landskapet?

Jeg jobber til daglig med psykoterapi, og det er en langsom prosess hvor målet er at folk skal tenke på nye måter som skaper mer livsglede, eller gjøre om på gamle vaner for å leve et sunnere liv, eller bryte sine gamle mønstre for å finne en partner som behandler dem pent, og ikke alltid gå for et forhold som ender med tragedie. Meg selv, og menneskene jeg jobber med, tar avgjørelser på bakgrunn av ubeviste forhold vi ikke kjenner til. Vi opplever at vi velger fritt, men vi velger ofte ting som er skadelig for oss. Hvorfor? Freud forklarer oss at vi hele tiden gjentar fortidens tabber, og at alt det vi gjør, tenker og føler er filtrert gjennom ubevisste nevroser. Vi kan simpelthen ikke stole på oss selv, fordi vår mentale programvare er skrøplig. Når programvaren er virkelig skrøpelig, kaller vi det en psykisk lidelse, men de fleste av oss sliter med et mentalt operativsystem som ikke alltid gavner oss på en god måte. Jeg blir for eksempel sint på barna mine selv om jeg vet det er unødvendig, anti-pedagogisk og nesten alltid gjør en vanskelig situasjon verre. Jeg vet mye om hvordan jeg burde oppføre meg, og hvordan jeg burde leve, men jeg gjør det ikke likevel. Hvis jeg kan kjøpe meg en hjelm som endrer mine mental mønstre på en måte som gjør at det blir lystbetont og naturlig for meg å velge det beste, aldri bli unødvendig sint og få mer lyst på brokkoli enn sjokolade, så tror jeg at jeg vil ha en slik hjem. Hva er prisen jeg betaler?

Prisen å betale…

Det kan hende at sunn vilje og motivasjon ikke kommer på blå resept, men er noe man må betale fra egen lomme. Det kan hende at det blir dyrt, og da kan man se for seg at skille mellom fattig og rik blir mye større.

I tillegg må jeg endre mitt menneskesyn dersom hjernemanipulerende teknikker kommer på markedet. Jeg ser på mennesket som kreativt, skapende, romantisk, egenrådig og klokt. Jeg har sett for meg at jeg er agenten i mitt liv, og at jeg handler fritt i tråd med min egen dømmekraft og frie vilje. Hvis fri vilje bare er en illusjon, og jeg er en biokjemisk robot som kan justeres med elektrokjemisk verktøy, medisiner eller hva det måtte være, så har jeg misforstått min egen natur. Hvis jeg gjør noe slemt, er det ikke fordi jeg er en ond person, men fordi jeg har spist feil medisin eller tatt på meg feil hjelm.

Dersom det kommer en tid hvor vi kan overstyre våre innebygde algoritmer med nye og mer tilpassede varianter, altså bytte ut våre dårlige vaner, tanker og følelser med noen som er mye bedre, så mister jeg sannsynligvis jobben.

Man kan innvende at dette bare er science fiction, men i følge flere seriøse teoretikere, kan det være realistisk i ganske nær fremtid. Hva tenker du om dette? Legg gjerne igjen en kommentar i feltet under. Er det etiske betenkelighet man bør vurdere før denne typen teknologi slippes ut i markedet?

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

LIKNENDE SAKER

1 KOMMENTAR

  1. Interessant. Etisk betenkelig er det jo hvis noen hacker seg inn i programvaren eller stjeler fjernkontrollen og dermed og tar over kontrollen. Så er det jo slik at teknologien kan bryte sammen og da er man tilbake til den vanlige hjernen. Jeg føler selv at jeg ikke har fri vilje, jeg tror det er en illusjon. og det lever jeg helt greit med. Greia er bare å godta at livet bestrå av motsetninger, både glede og lidelse. Litt vanskelig noen ganger, men det går rimelig greit.

Legg igjen et svar