Og så skal vi snakke om Gud (!)

Og så skal vi snakke om Gud (!)

Jeg er interessert i mennesker og eksistensielle spørsmål: Døden og meningen med livet. Her kan du se min samtale med apologeten Stefan Gustavsson hvor jeg utfordrer troen på Gud og diskuterer de virkelig store spørsmålene.

Jeg er psykolog og lidenskapelig opptatt av både filosofi og psykologi. Dette har vært interesser som har fulgt meg hele livet. Bak disse interessene ligger det en slags hang til å gruble over eksistensielle spørsmål. Død, ensomhet og meningen med livet er tre stikkord som de fleste mennesker har tenkt på fra tid til annen. Jeg tenker på dem veldig ofte, og dette har ført min interesse mot religion. Gjennom de siste ti årene har jeg holdt på med et bokprosjekt som heter “Hva skal vi tro”. Jeg håper at boken kommer ut sommeren 2017. Den handler om hvordan jeg har tenkt om de store spørsmålene fra et ateistisk perspektiv. Deretter har jeg brukt fire år på å forstå de store spørsmålene fra religiøst hold. Boken er et forsøk på å debattere meg selv rundt de eksistensielle spørsmålene som jeg foreløpig ikke er avklart med. I denne prosessen har jeg vært i samtale med mange religiøse mennesker, og en del anerkjente apologeter (religionsforsvarere). 

I denne artikkelen kan du se en lengre samtale jeg hadde med Stefan Gustavsson fra Sverige. Han er generalsekretær for Svenska Evangeliska Alliansen, direktør for CKA – Centrum för kristen apologetik og førstelektor ved Mediehøyskolen i Kristiansand i Norge. Han har lang erfaring som religionsforsvarer, og det var en stor glede for meg å få snakke med ham foran et publikum på 160 mennesker. For å være helt ærlig, beveger jeg mer her ut på dypt vann, tynn is, utrygt farvann eller hva nå det heter. Se samtalen vår her.

 

Hva skal vi tro?

Så langt ser det ut som om bokprosjektet vil deles opp i tre bøker. Disse bøkene er altså et resultat av et prosjekt som har gått over snart 10 år. Det er først og fremst er ganske personlig prosjekt som handler om min egen usikkerhet. Dernest er det et intellektuelt prosjekt siden mye av min usikkerhet knytter seg til eksistensielle spørsmål. Den personlige delen av boken handler om mitt møte med religion, og hvordan dette møte tvang meg til å bli litt mer ydmyk, lydhør og interessert i mennesker som tenker annerledes enn meg selv. Den intellektuelle delen handler om ulike tanketradisjoner som strides om de beste svarene på de store mysteriene ved livet.

Da jeg var ung, hadde jeg ikke noe forhold til religion, men jeg tenkte mye på døden, og da koblet jeg etter hvert inn en slags kristen livsfilosofi. Jeg var en passiv kristen og hadde ikke noe reflektert forhold til min tro. Det var heller ingen i min omgangskrets som snakket så mye om religion. I militæret bestemte jeg meg for å studere psykologi. Jeg var interessert i hvordan mennesker tenker og føler. På dette tidspunktet ble jeg også mer interessert i religion enn tidligere. Jeg leste alt jeg kom over av bøker om religionskritikk, og gradvis kom jeg til å identifisere meg selv som en ateist.

Etter studietitiden flyttet jeg til Kristiansand og begynte å jobbe som psykolog på en poliklinikk. Jeg møtte mange mennesker med ulike perspektiver. Noen var fanget i et dystert selvbilde som nesten ikke fikk dem opp om morgenen, mens andre var mer fleksible i sine fortolkninger, noe som gav dem større muligheter for å leve et godt liv. Jeg begynte å tenke at de menneskene som ikke var låst til snevre perspektiver, men klarte å se seg selv og verden fra mange sider, var de som virket mest sympatiske, åpne og omgjengelige. Det var også disse menneskene som så ut til å ha det best.

Denne observasjonen gjorde at jeg begynte å se litt mer kritisk på min egen posisjon. På noen områder er jeg ganske åpen, men når det kom til religion, hadde jeg hatt mange diskusjoner med litt for høy temperatur. Det endte med at min kone la ned forbud mot å snakke om religion i enkelte sammenhenger. I sosiale lag kan religion være et farefullt samtaletema, særlig når man har ulike oppfatninger og blir ivrig etter å overbevise andre. Samtaler om religion kan skake ved våre mest grunnleggende livsperspektiver og lett bli både personlige og emosjonelle.

Jeg innså at jeg kunne fremstå ganske bombastisk som hardnakket ateist, og det ville jeg forandre på. Jeg hadde brukte mange år på religionskritikk, uten at jeg hadde satt meg så godt inn i motpartens argumenter. Jeg hadde også skrevet ned alle mine motforestillinger mot religion, og det endte i et dokument på 30 kapitler. I bøkene, som jeg håper kommer i løpet av dette året, kan du lese om alle mine argumenter, men her vil du også få høre alle motargumentene fra et troende perspektiv. Jeg bestemte meg nemlig for å se saken fra religiøst ståsted. Jeg forsøkte å lese noen bøker, men det hjalp meg ikke nevneverdig. Jeg var nødt til å inkludere meg i de miljøene som virkelig tror på Gud, og jeg var nødt til å gjøre dette med et så åpent sinn som mulig. I over fire år har jeg deltatt i bibelgrupper, alphakurs og engasjert meg i ulike menigheter. Jeg var ute etter svar på de store spørsmålene fra religiøst ståsted. Jeg tok med meg alle mine innvendinger mot religion inn i menighetene, og i dette prosjektet har jeg fått svar på tiltale.

Den åpenbare uenigheten mellom ateisten og den troende er spørsmålet om Gud eksisterer, men konflikten stikker langt dypere enn som så. Det mest spennende ved disse to livsperspektivene, er at de møtes til kamp rundt livets mest sentrale spørsmål. Trenger vi en Gud for å skape mening i livet? Hva er ondskap? Hvordan bedømme i forhold som angår moral og etikk? Er det et liv etter døden? Har kirken utspilt sin rolle som hovedleverandør for åndelig føde? Hva er alternativet? Har vi fri vilje? Fungerer bønn, eller er det en variant av placeboeffekten? Hvor kommer vi fra, og hvor skal vi hen? Hvordan startet det hele? Hvordan styres våre livsprosjekter av våre tankemønster? Hvor går grensen mellom normal og gal, sannheter og vrangforestillinger? Mitt mål er at bokserien, “Hva skal vi tro”, kan belyse alle disse spørsmålene fra flere ulike ståsteder. Er du også interessert i disse spørsmålene, så håper jeg du ser opp for den første boken som er under veis.

I mellomtiden kan du eventuelt høre mer om tema på vår podcast som heter Store spørsmål til frokost.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

3 KOMMENTARER

  1. Hei, jeg har nå sett 40 minutter av denne samtalen, men forstår ikke helt hva du vil frem til. Jeg ser at du snakker om noe jeg kaller rett frem som åndelig. Jeg tro det kan være dekkende. Og språket er en viktig del av det, også for at vi er bevisste skapninger med fri vilje. Skal prøve å følge med videre, og se hva jeg mer kan få ut av den samtalen.

  2. Har nå sett 1.25 min av samtalen. Det er interessant å følge med på flere måter. Men det ser ikke ut for at Stefan klarer å møte deg og dine spørsmål fra et psykologisk perspektiv, slik jeg oppfatter det. Du snakker om det å forstå vår menneskelig natur, mens Stefan trekker fram hva som vi må på en måte godta av det han kaller den kristne tro. Syns det er viktig å snakke om hvordan vi mennesker er skapt. Ja vi er skapt i Guds bilde, som betyr at vi har de egenskapene , makt, visdom, kjærlighet og rettferdighet mer eller mindre og som vi kan utvikle. Men dette trenger ikke å mystifiseres, for det ligger i vår menneskelighet, på samme måte som vi har en medfødt samvittighet og fri vilje. Hvis det kunne bli lagt mer vekt på hva som finnes utenfor vår egen skapning, som å belyse hvorfor er vi her ? hvorfor vi dør ? hvem er Gud, og hvem er Jesus Kristus ? Og ikke minst hvordan og hvorfor kan vi stole på bibelen er guds ord. Alt dette må jo læres å forstå for å kunne tro, ellers blir det en tro som fungerer bare rundt seg selv, eller i verste fall bare godtar av en eller annen grunn.

  3. Sondre hadde mange gode spørsmål, men jeg syns ikke han fikk de gode svarene her, de ble for defuse og usikker , som selvfølgelig måtte bli ut fra hva Stefan selv forsto utfra skriften . For eksempel at Gud selv ( faderen ) kom selv ned på jorden i Jesu skikkelse og døde , var død i tre dager og ble vekt opp igjen av Gud ?? Hvis Jesus virkelig ikke døde, så kunne han heller ikke gjenløse menneskeheten ved sin død, for da var han i virkeligheten ikke skikkelig død. For det første så måtte Jesus vare hundre prosent menneske, ikke halv gud, ellers kunne han ikke veie opp det Adam forspilte, nemlig sitt fullkomne liv. For det andre, så døde ikke Jona i buens fisk, men Gud bevarte han der i tre dager. Deretter lot Gud fisken spytte Jona levende opp på land .

Legg igjen et svar