Psykoterapi mot hjerteinfarkt?
Skrevet av: Sondre Risholm Liverød
Raseri, sinne eller frustrasjon er følelser man forbinder med selvhevdelse. De kan være destruktive og malplasserte hos mennesker som sliter psykologisk sett, eller de kan representere en konstruktiv drivkraft og gi mennesket motivasjon og pågangsmot for å endre noe de ikke er tilfreds med. Når mennesket møter motstand, aktiveres ofte det såkalte RASERI-systemet som er en viktig del av menneskets grunnleggende emosjonelle styringssystem.
I denne artikkelen skal vi først og fremst konsentrere oss om RASERI-systemet og undersøke hvorfor mennesker i urbane strøk er mer utsatt for hjerteinfarkt (!)
Som regel aktiveres RASERI-systemet kun sporadisk. Man «blåser seg opp» for å møte ”fienden” eller den irriterende hindringen, og returnerer til status quo når “kampen” er over. Av og til kan systemet likevel være aktivert på en lav tonus over lengre tid. I slike tilfeller kjenner vi det ikke igjen som sinne, men som en mer dempet irritabilitet og frustrasjon. Som regel er en slik “mild vrede” en følelse som oppstår når våre målsetninger korrumperes eller våre meninger avfeies. Frustrasjonen som oppstår kan legge seg som et slags bakteppe i vår sinnsstemning og komme til uttrykk i kroppen som spente muskler og rynket panne. En lav, men kronisk aktivering av RASERI-systemet, som en stilltiende og langvarig forberedelse til fullbyrdelse av et affektivt angrep, er visstnok en tilstand som er svært vanlig i et moderne samfunn. Spesielt ser vi denne tendensen i byer og urbane strøk.
Det finnes sannsynligvis veldig mange faktorer ved de urbane og moderne samfunnsformer som induserer en slags mild irritasjonstonus hos menneskene. Nevrobiologisk sett aktiveres RASERI-systemet blant annet når våre målrettede bedrifter og hensikter korrumperes. Kanskje er det nettopp irritasjon vi uttrykker når vi klager på den såkalte «tidsklemma»? Tidsklemma har blitt en slags moderne floskel som egentlig gir navn til den tilstanden hvor vi har mange hensikter (både egne og pålagte) som vi av ulike årsaker forhindres i å fullbyrde. I verste fall utspiller livet seg på en understrøm av kronisk opphisselse, noe som de fleste av oss i alle fall har merket i rushtidstrafikken.
Som sagt viser nevrologien oss hvordan de urbane livsformer er med på å øke aktiviteten i RASERI-systemet, og konsekvensene av dette er selvfølgelig omfattende. I tillegg til en generell misstemning i det sosiale bilde, viser forskning at irritasjon og eventuelt fiendtlighet, som toneangivende følelser hos mennesket, representerer den største årsaken til utvikling av hjerte- og karsykdommer. I boken Emosjonell Intelligens gjør Daniel Goleman (2005) et poeng ut av at det faktisk er farligere å være sint enn å røyke. Han refererer et forsøk som viser at en iboende fiendtlighet eller bitterhet i individet er en mer avgjørende indikator for hjerte- og karsykdommer enn røyking.
Rent akademisk sett er det kanskje en litt politisk ukorrekt formulering, men det illustrerer nok en gang de psykosomatiske aspektene ved våre emosjonelle og til dels ubevisste reaksjonsmønster. Forståelig nok sikter også veldig mange psykoterapeutiske metoder på å oppøve evnen til å regulere følelser. Kognitiv terapi er opptatt av hvordan vi persiperer vår virkelighet. Dersom vi ser verden gjennom en negativ linse og tenker i nedslående baner, vil våre emosjonelle styringssystemer aktiviseres i takt med dette og videre skape et anstrengt klima i hele kroppen. Dersom vi kan endre tankene våre og måten vi opplever verden på, vil vi også kunne dempe de negative biologiske reaksjonene og dermed høste en fysiologisk helsegevinst. Dynamisk psykologi er også opptatt av affektregulering, men innfallsvinkelen er noe annerledes. Psykodynamikk handler om å undersøke hvilke erfaringer som har influert våre emosjonelle styringssystemer på en så ettertrykkelig måte at vi senere reagerer uhensiktsmessig stereotypt med for eksempel sinne i situasjoner hvor denne følelsen er mer ødeleggende enn formålstjenelig for oss.
I et slikt lys blir psykoterapi og andre selvutviklingsprosedyrer å regne som et ganske verdifullt prosjekt for alle de menneskene som haster gjennom en hektisk hverdag og stadig kommer for sent til møte på grunn av trafikkork eller for mye å gjøre. Jeg vil mene at evnen til å regulere sine emosjonelle responser på sett og vis er kilden til et mer tilfredsstillende liv og mer livskvalitet. Evnen til å forstå, tåle, uttrykke og bruke følelser regnes som sentrale egenskaper i forhold til psykisk sunnhet. Dette er for øvrig noe vi har drøftet mer inngående i artikkelen Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi. Psykoterapi og ulike meditasjonsteknikker er sannsynligvis blant de beste metodene for å oppnå mer emosjonell kontroll, og dermed mindre sjanse for å smertes av hjerteinfarkt eller mavesår.
Relaterte artikler
Kilde
Goleman Daniel (2005). Emotional intelligence. Bantam Dell Publishing Group. (Anbefales!)
Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Copyright © 2010 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.
