For mye frykt og bekymring
Skrevet av: Sondre Risholm Liverød & Shobna Subramanian Iyer
Inge kan ikke krysse en travel gate uten å kaldsvette. Han kan heller ikke forklare hva han er redd for. Han vet ikke hva han forventer vil skje. Han føler seg bare lammet av angst, og ofte må han få hjelp av andre for å krysse gaten. Jens er redd for frosker, så redd at han nekter å reise på campingturer med sine venner. Andrea hater å snakke for flere mennesker. Hun rammes av ukontrollerte skjelvinger og frysninger dersom hun må fremføre noe i en forsamling. I slike situasjoner er det så vidt hun klarer å puste. Hun misliker sterkt å gå inn i et rom med mange mennesker fordi hun er sikker på at hun vil pådra seg oppmerksomhet. Hun forventer at hele rommet snur seg for å se på henne, og det er alle disse blikkene som fremkaller ubehaget og frykten.
Brian er en syv år gammel gutt som er redd for matematikklæreren. De andre barna i klassen elsker henne, men han holder alltid en god avstand av grunner han selv ikke kan forklare. En gruppe turister ble jaget ut av en gammel landsby på grunn av bekledning og fordi de hadde med seg kameraer. Landsbyboerne fryktet at deres inntreden i landsbyen ville påkalle onde ånder og ødelegge avlingene.
Frykt er så vanlig at vi sjelden tenker på dens eksistens. Men hvis vi tar en titt på historien, ser vi at veldig mange hendelser skyller inn over menneskeheten på en bølge av frykt. Frykten kan komme helt uanmeldt og være blottet for rasjonelle forklaringer som i eksemplene ovenfor. Frykt kan også opptre i forbindelse med minner fra tidligere hendelser som har lært hjernen å signalisere en frykt respons i tilsynelatende tilsvarende situasjoner. For eksempel vil barn som har opplevd traumatiske hendelser på et bestemt sted, utvise frykt dersom de returnerer til samme sted på et senere tidspunkt (selv om den opprinnelige faren da er over).
Samfunn og kulturer utvikler seg ofte med frykt som en viktig beveggrunn. Folk med lignende hudfarge, felles forståelse, samme opphav og lignende vaner og holdninger flokker seg sammen fordi likhetene medfører en følelse av trygghet. Mennesker som ankommer nye kulturer med en annen bakgrunn, føler seg ofte fremmedgjorte og dermed engstelige. Det er på en slik bakgrunn at fordommer oppstår og integreringspolitikken mislykkes. Annerledeshet fører til skepsis som igjen er en manifestasjon av menneskers frykt.
Mennesker i frykt blir etter hvert desperate etter å frigjøre seg selv fra redselen, noe som ofte ender med at de handler på måter som egentlig ikke er normalt. Frykt tvinger folk til å handle på måter som er fremmed for deres normale tenkende selv. Et fredselskende samfunn kan brått forvandles til en fiendtlig plass dersom frykt får rotfeste i kulturen. Frykten fører til mistanke hvorpå idealet om aksept, raushet og åpenhet ovenfor andre forsvinner og erstattes av onde anelser og et anstrengt klima. Heksejakter, lynsjing og offentlige straffeforfølgelser er ofte et resultat av frykt, og nettopp slike fenomener øker frykten i samfunnet ennå mer.
Corey Robbin siterer Hobbes’ tro på at selv godhjertede handlinger driftes av frykt, og gjerne en grunnlegende frykt for å dø. Hobbes mente at frykten ikke bare var en instinktiv impuls, men snarere basert på en slags selvoppholdelsesdrift eller ønske om overlevelse i møte med konger, monarker og enevoldsherskere. Han har altså en historisk innfallsvinkel til følelsen av frykt, og han forstår menneskets hyppige følelse av frykt som et resultat av sosiale strukturer hvor diktatorer og mektige herskere tok livet av sine borgere rett som det var. I mange tidligere samfunn risikerte man å bøte med livet for små og ubetydelige pliktforsømmelser, noe vi fremdels ser i enkelte land som styres av maktsyke ledere. Historisk sett har monarken vært forbundet med Gud, altså den ultimate og mektige formynderen som hadde guddommelig makt til å forvalte straff og bestemme over andres liv eller død.
Mange vil også mene at frykt, angst, stress og redsel driver store deler av forbrukermarkedet. På sett og vis er alt fra bilforsikring til medlemskap på treningssenter, fra antioksidanter til H1N1 (svineinfluensa) solgt med en viss appell til menneskers bekymring. Frykt er rett og slett en veldig effektiv faktor for å kontrollere og påvirke forbrukertrender. Å skape frykt blant mennesker, og deretter tilby en frelsende løsning, er det beste og eldste salgstrikset som finnes. I dagens informasjonssamfunn foregår dette i en langt større målestokk enn noensinne. Det nytter for eksempel ikke å bli politiker med kun optimisme og gode visjoner, man må også spille på folks frykt for å vinne deres oppmerksomhet og tillit. Folk føler seg rett og slett forstått og til dels beroliget når man adresserer deres frykt og tar bekymringen på alvor. Frykt er egentlig en overlevelsesmekanisme, men ikke når den misbrukes. Frykt skaper stress, indre uro, høyt blodtrykk og nedsatt immunforsvar. I et slikt lys er det interessant å undersøke medias skrekkinnslag om svineinfluensa og hva det faktisk gjør med folks helse. Dette har vi diskutert i en tidligere artikkel som heter Frykt og salg av svineinfluensa. Vi er også inne på dette i artikkelelen som heter Svineinfluensa og Noceboeffekten.
Hva gjør frykt med oss?
Som nevnt kan man også forstå frykt som en nødvendig overlevelsesmekanisme. Dersom man kjører langs en vei og plutselig oppdager en lastebil på 30 tonn komme imot i samme fil, reagerer man som regel spontant med å svinge unna. I en slik situasjon er det ikke tid til å reflektere over hvorfor lastebilen ligger i feil fil, og hva man eventuelt burde gjøre nå. Slike tanker tar lang tid, og de vil forsinke unnamanøveren og dermed sørge for en kollisjon. I møte med farer handler mennesket på impuls. Vi styrer unna uten å tenke, noe som altså er livsviktig i en hel del situasjoner. Problemet oppstår når vi reagerer med frykt i situasjoner som egentlig ikke er livstruende. Frosker er alminneligvis ikke farlige, men Jens reagerer likevel som om de er det. Når frykten overtar som følelse i ufarlige situasjoner, kaller vi det for angst. Angsten kobler ut fornuftig tankegang for å besørge vår overlevelse. Problemet til Jens er altså mangel på rasjonelle refleksjonsevner i møte med frosker, hvorpå terapi handler om å styrke sin egen rasjonelle tankevirksomhet ved hendeleser som dypest sett ikke er farlige. Når mennesker reagerer med frykt i situasjoner som ikke er farlige, er det ofte fordi vi har opplevd traumatiske hendelser i lignende situasjoner tidligere i livet. Vår mentale biologi har dermed kodet situasjonen som farlig, og overlevelsesimpulsene trer inn og overtar styringen. Mange mennesker sliter med angst som en følge av indre usikkerhet og tilsvarende feilslåtte fryktreaksjoner.
Norbert Smith påpeker at reaksjonene til skremt dyr er en nødvendighet for å overleve. Det finnes eksempelvis en type huggorm som vil rulle rundt og spille død når den er skremt. Dersom trusselen vedvarer, vil den komme til å blø fra munnen. En alligator kan redusere sine hjerteslag til nær null og ligge helt urørlig under vann i lengre tid. Hensikten er i slike tilfeller å gjemme seg for oppfattede trusler i omgivelsene.
Hjernebarken og frontallappene er i grove trekk sete for menneskets rasjonelle tankevirksomhet. Amygdala er en liten ansamling av hjerneceller som ligger lengre ned i hjernen og stammer fra vår tidligste og mest primitive utvikling. Det er i de dypereliggende sentrene i hjernen at våre spontane overlevelsesmønstre er kodet inn via tidligere erfaringer og genetiske disposisjoner. Ved tegn på fare reagerer disse sentrene umiddelbart uten å sende en forespørsel via vår fornuft eller refleksive bevissthet. Her handler man på refleks, noe som har sørget for vår overlevelse gjennom mange år. Disse emosjonelle kretskoblingene kan overdøve hjernebarken og dermed ”overdøve” logikken. Joseph LeDoux (1999, 2003) er spesialist i nevrovitenskap og forklarer at mennesker som ikke var utstyrt med sterke fryktreaksjoner allerede fra tidlig alder, ikke ville overlevd lenge nok til å utvikle mer abstrakte og avanserte former for tankevirksomhet. Frykt utløser en øyeblikkelig og ikke-tenkende reaksjon i forhold til opplevde trusler. Ved å spille på frykt kan man altså få mennesker til å reagere uten å koble inn for mye kritisk og undersøkende tankevirksomhet. På denne måten kan man skaffe seg kontroll over mennesker.
Innenfor religion har man i tusenvis av år misbrukt denne fryktmekanismen for å skaffe seg kontroll over folkegrupper. Ved å true mennesker med helvete, og samtidig tilby dem frelse ved å følge visse regler og holdninger, har man etablert et effektivt system som holder et strengt oppsyn med menneskers anliggende.
Et annet viktig aspekt handler om at mennesker som i for stor grad utsettes for utrygghet i oppveksten, ofte hemmes i sin utvikling. Det beror på at deres mentale energi knyttes opp i frykt og bestrebelser på å overleve, hvorpå normal utfoldelse og nysgjerrig utforsking av seg selv og livet kompromitteres. Veldig mange av pasientene i psykisk helsevern har hatt for lite trygghet i sin oppvekst, hvorpå de i dag sliter med en ”overdose” frykt som spiller seg ut på mange arenaer i deres liv og ødelegger livskvaliteten.
Solms og Turnbull (2002) forklarer at følelsen av å være i fare signaler en såkalt “frykt-angst” og setter kroppen i alarmberedskap. Musklene forberedes på en flykt respons, og det krever mye energi. Pulsen øker mens pusten blir grunnere og raskere, blodstrømmen økes til de store muskelgruppene eller skjelettmusklene slik at kroppen kan bevege seg hurtig unna. Det betyr igjen at det frigis lite blod til blant annet fordøyelsessystemet, noe som betyr at overflødig frykt fører til diaré og mageproblemer. Mange mennesker som er stresset eller bekymret i sin hverdag sliter nettopp ed mageproblemer. Ofte er de ikke klar over at de lever livet på et bakteppe av bekymring, hvorpå de forsøker å finne forklaringen på sine mageproblemer i forhold til allergi og andre somatiske årsaksfaktorer.
Fryktløshet
Det finnes eksempler på litt ”ekstreme” personligheter som ikke lar seg avskrekke av dødsstraff eller halsbrekkende stunts hvor livet står på spill. Noen av disse betrakter vi som helter fordi de eksempelvis motarbeidet grusomme tyranner uten hensyn til den risikoen de utsatte seg selv for på slike oppdrag. Selvoppholdelsesdrift fra nød og død eksisterte etter alt å dømme ikke på dagsordenen for disse personene.
Vi kan også finne et fravær av frykt hos mennesker som ofte tyr til impulsiv eller voldelig atferd. De durer frem uten hensyn til konsekvensene eler frykt for represalier og rettsforfølgelse. Denne typen fryktløshet kan ha sin rot i en kulturell forestilling om at kompromissløs fremferd forbindes med heltemot, og det kan være en til dels skadelig beveggrunn i et sivilisert samfunn. Max Manus er et eksempel på en person som utviste mot og styrke da han hoppet opp av skyttergraven og satte seg selv i livsfare for å beseire fienden. Han overlevde, og han fikk krigskorset for sin innsats. Spørsmålet er om den samme atferden ville gagne ham i fredstid. Det hender at ”fryktløse” mennesker fungerer godt i krig, men at de faller gjennom i situasjoner som krever ettertenksomhet og tilbakeholdenhet i sosiale sammenhenger.
Fravær av frykt kan også betraktes som en form for uskyld. I en slik kontekst forstår vi det som naivitet eller manglende innsikt i årsak-virkning forhold. Et barn som krysser en overfylt gate uten kjennskap til møtende fotgjengere og biltrafikk kan oppfattes som fryktløs, mens det egentlig handler om mangel på erfaring. Her er det altså mangel på frykt som følge av for lite bevissthet rundt livets risikomomenter.
Solms og Turnbull (2002) påpeker at fryktløshet er i strid med organismens primære mål om å overleve. De påpeker en sjelden nevrologisk lidelse som følge av en metabolsk tilstand der amygdala (sete for frykt respons i hjernen) lider av selektiv bilaterale lesjoner. Denne tilstanden kjennetegnes av fraværet av frykt under forhold som åpenbart er farlige. Her foreligger det en ”blind tillit” med praktisk talt ingen fornemmelse for fare. Disse menneskene regner heller ikke ut andre menneskers potensielle reaksjoner, hvorpå de risikerer å støte sammen eller angripes på grunn av sin egen ”fryktløse” fremferd. Alvorlige tilfeller av denne tilstanden representerer mange problemer for individet. Ofte mangler de innsikt i sosiale normer og regler, hvorpå de ofte ryker uklare med sine omgivelser. I tillegg løper de hele tiden en enorm risiko, rett og slett fordi det kan være farlig å leve.
Anbefalt litteratur
Denne artikkelen, og mange andre av artiklene her på WebPsykologen, er inspirert av teoretikere og fagfolk som jobber med forholdet mellom nevrologi og psykologi eller kropp og psyke. Antoni R. Damasio er en fremragende professor i nevrovitenskap ved University of Southern California. Bøkene hans er spennende fordi de knytter nyere forskning innenfor nevrovitenskap til psykologi. Han skriver faglig godt på en ”folkelig” måte. Han er flink til å fortelle spennende pasienthistorier og formidle mye kunnskap i et lettfattelig språk. Han bidrar også til en stadig større innsikt i forholdet mellom hjernen og våre opplevelser av å være menneske. Vi anbefaler alle hans tre hovedbøker fordi han klarer å gjøre nevrovitenskap både spennende og veldig relevant for “hverdagslivet”.
Relaterte artikler på WebPsykologen:
Kilder
LeDoux, Joseph (2003). Synaptic self. Penguin, USA.
Robin, Corey (2004). Fear: The History of a Political Idea. Oxford University Press.
Av Psykolog Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer
WebPsykologen.no
Copyright © 2010 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.
