Samvittighetsangst
Skrevet av: Psykolog Sondre Risholm Liverød
Det fleste av oss er utstyrt med skyldfølelse. Det er en emosjonell mekanisme som gir en slags sjelelig smerte når vi tenker eller handler imot det vi synes er rett. Skyldefølelsen opptrer når vi går imot våre moralske overbevisninger eller bryter med sosiale koder og forventninger.
I klinisk praksis støter man gjerne på to typer av skyldfølelse. Det er en reel og berettiget skyldfølelse, og det er en falsk skyldfølelse. Begge disse variantene av skyldfølelse kan over tid føre til psykiske spenninger og symptomer.
Berettiget skyldfølelse dukker opp når vi skader eller krenker våre medmennesker. Den kan også dukke opp dersom vi intensjonelt går inn for å skade oss selv ved å misbruke alkohol eller forsømme vår jobb. Eksempler på berettiget skyldfølelse kan være når vi unngår å besøke våre gamle foreldre, er utro, snyter på skatten, unndrar penger fra arbeidet eller lyver for en god venn for egen vinnings skyld.
Uberettiget skyldfølelse kan være et symptom ved lav selvtillitt eller depresjon. Ved lav selvtillit har man gjerne en grunnleggende antakelse om at man ikke er like verdifull som andre. Dersom man hevder seg selv, tar hensyn til egne behov eller gjør noe for egen del, risikerer man at skyldfølelse dukker opp fordi ens handlinger strider imot følelsen av at man ikke fortjener noe. Ved depresjon kan det hende at mer eller mindre trivielle ugjerninger fra fortiden dukker opp som en smertefull tanke i det depressive sinn. Kanskje unnlot man å betale en parkeringsbot i Sverige eller man unnlot å rapportere en ekstrainntekt på selvangivelsen eller noe lignende, og disse mer eller mindre lette regelbruddene kan siden dukke opp igjen som en avgjørende sak i en depressiv periode. Disse tankene fra fortiden kommer tilbake og opptar stor plass i personens indre verden. Tankene slår til med stor styrke og tjener som eksempel på hvor stusselig man er som menneske. I depressive perioder risikerer man å bli oversensitiv og lammes av ting som har skjedd i fortiden. Selv mindre eksempler på uhederlig oppførsel kommer tilbake med voldsom styrke, og i slike tilfeller er skyldfølelsene et symptom på depresjon med elementer av sykelig selvbebreidelse.
Vi mennesker er ganske ulikt disponert når det kommer til skyldfølelse. Noen av oss har et indre rom hvor skyldfølelsen er sperret inne. Slike mennesker kan begå ugjerninger mot andre uten samvittighetskvaler, og det er sjelden at skyldfølelsen når til overflaten i deres følelsesliv. Men dersom noen andre handler urettmessig mot dem, reagerer de meget kraftig. I slike tilfeller er rettferdighetssansen og den moralske finfølelsen til stede, men altså kun når andre oppfører seg urettferdig eller krenkende mot dem. Det betyr at fornemmelsen for skyld og rettferdighet er til stede i personen, men unndratt alle forhold som har med personens egne handlinger å gjøre.
I motsatt ende finner vi de menneskene som har en overdreven opplevelse av skyld. Disse menneskene kan utvikle en så følsom samvittighetsfunksjon at det blir vanskelig å leve. I slike tilfeller er samvittighetsfunksjonen ofte farget av depresjon eller bundet opp mot et negativt selvbilde. Av og til kan man se at disse menneskene forsøker å sone for sin underliggende følelse av skyld gjennom ulike selvoppofrende aktiviteter. De lar andre bestemme, lar andre komme først, tar alltid hensyn til andre før seg selv, gir bort det de eier eller jobber dobbelt så mye som andre for samme lønn. Her risikerer man at mer eller mindre ubegrunnede samvittighetsproblemer og skyldfølelse gjør at man ikke tar hensyn til egne behov, tanker og følelser. Isteden tilstreber man å sette andre foran seg selv, som en slags botsgang eller ”moralsk reparasjonshandling”. Faren er at man tar så lite hensyn til egen behov at man mister kontakten til seg selv. Etter hvert vil livet føles meningsløst eller tomt. Man vet ikke lenger hva man liker eller ”hvem man er”. I verste fall er det bare skyldfølelsen som står tilbake og henleder oss til en livsførsel hvor vi fortsetter å ignorere egne behov.
Uansett om ens skyldfølelse er reel og velbegrunnet, eller overdimensjonert og forankret i lav selvfølelse eller depresjon, kan en gnagende samvittighet utvikle seg til angst over tid. Som regel er det også slik at skyldfølelsen ligger i et slags grenseland. Det kan være grunn til at man opplever samvittighetsangst, men angsten står likevel ikke i forhold til de reelle omstendighetene. La oss avslutte med et eksempel som illustrerer skyldfølelsens enorme tyngde.
Anne og Lars har vært gift i 25 år. De giftet seg i tidlig alder fordi Anne ble gravid, og av sømmelige og praktiske årsaker valgte de å inngå ekteskap. Begge følte at denne avgjørelsen var fornuftig, men ikke helt følelsesmessig riktig. De hadde ikke kjent hverandre så lenge, og hadde det ikke vært for graviditeten, som ikke var planlagt, er det langt i fra sikkert de hadde fortsatt som kjærester. Anne og Lars lærer seg å leve sammen. De har det greit, får en flott sønn, bygger hus og har fast inntekt. Følelsesmessig er det likevel noe som mangler mellom Anne og Lars. De klarer ikke å blåse vitalitet inn i ekteskapet, men lever likevel godt. Da sønnen flytter hjemmefra, oppstår det ennå et tomrom i familien. På nytt blir det tydelig både for Lars og Anne at forholdet mangler noe. Det er følelsesmessig fattig.
Lars arbeider i helsevesenet hvor han inngår i et team. En yngre kvinne i teamet har et godt øye til Lars, og over en periode på et halvt år utvikler de et forhold. En nærmest stormende forelskelse er på gang, men Lars kvier på grunn av sine ekteskapelige forpliktelser. Til slutt forteller han åpent om sitt kjærlighetsforhold på jobb. Sønnen forstår sin far og støtter ham, men Anne føler seg naturligvis kraftig forbigått. Lars velger å ta ut skillsmisse, og Anne blir forlatt i en bitter posisjon. I samme periode utvikler Lars magesår og tarmkatar. Han går til lege, utredes av en rekke spesialister, behandles med ulike medikamenter og dietter, men ingenting hjelper. I flere år sliter han med magesmerter og avføringsproblemer. Til slutt konkluderer fastlegen med at Lars sine problemer er av psykosomatisk karakter. Han henvises til en psykoterapeut, og ganske snart finner de ut at Lars dypest sett sliter med skyldfølelse i forhold til utroskap, skillsmisse og Anne som fremdeles har det vanskelig etter ekteskapsbruddet. Lars aksepterer også en tolkning som går på forholdet mellom mageproblemene og skyldfølelsen, men selv om han i terapien både ser og erkjenner denne sammenhengen, forblir magesmertene like ille.
Det er først når Anne finner seg en ny livsledsager, begynner å leve sitt eget liv og på den måten løser Lars fra den verste skyldfølelsen, at mageproblemene opphører. På sett og vis kan vi si at Lars var fanget av en slags moralsk angst. Han hadde en forholdsvis streng moralkodeks, og når han forbrøt seg mot denne, slo skyldfølelsen innover ham med voldsom kraft. Det er heller ikke uvanlig at denne typen psykiske spenninger kommer til uttrykk på en fysisk måte. Lars forbrøt seg mot sin egen moralske standard, og konsekvensene var en stor skyldfølelse som kom til uttrykk gjennom magesmerter. Først når Annes liv på nytt kom i balanse, kunne han legge ansvaret fra seg og symptomene ebbet ut.
Cullberg (1999) legger til at denne typen samvittighetsproblematikk er ganske vanlig ved ekteskap i oppløsning. Dessverre ser man også at den som blir forlatt av og til unnlater å gå videre med sitt eget liv, nettopp fordi man på den måten ”straffer” sin tidligere ektefelle. Man binder på sett og vis den andre på hender og føtter med et rep av skyld og gnagende samvittighet. Dessverre frarøver man både seg selv og den tidligere partneren livskvalitet på denne måten, men tap, sorg, sinne, skuffelse og bitterhet kan være en giftig blanding av negative følelser som potensielt sett kan skape destruktive mellommenneskelige relasjoner.
Kilder
Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)
Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Copyright © 2011 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.
