De fleste har hørt at for mye stress er skadelig for oss. Det kan forårsake diabetes, overvekt, hjerte- og karsykdommer, hukommelsessvikt fordøyelsesbesvær og mye mer. Den mest hardtslående informasjonen om stress rapporterer at langvarig stress øker sjansen for en fortidig død med 43 %. Det er skremmende, men denne studioet sier samtidig at dette kun gjelder de som tror at stress er skadelig. De som opplever mye stress, men anser at stress er en normal del av livet, har ikke de negative helsekonsekvensene i samme grad. Det er interessant, og de antyder at holdningen vi har til stress er avgjørende. Nettopp det poenget skal vi forfølge videre i dagens episode, men først: Hva er egentlig stress?
Det figurerer mange ulike definisjoner, men de går omtrent som følger: Stress er når vi er i situasjoner som overskrider vår mestringsevne. At vi står på, prøver å få noe til, og så opplever vi å ikke ha ressursene til å få det til.
Når vi blir stresset, energimobiliserer kroppen, altså at den gjør seg klar for innsats. Det skjer blant annet ved at kroppen skiller ut stresshormonet kortisol.
– Da mobiliserer kroppen ved at vi får frigjort blodsukker i blodet, musklene gjør seg klar for innsats, blod pumpes ut til musklene. Og dette er kjempebra når du skal komme deg vekk fra en løve, men når du sitter og har eksamen så er det ikke den responsen du nødvendigvis trenger.
Men ikke all stress er farlig. Kortvarig stress er bra for oss
– Det å oppleve kortvarig stress er ikke farlig. Det er veldig naturlig og faktisk, det å ha noe kortvarig stress betyr at vi har utfordringer, og det lærer vi av. Det er også en rekke undersøkelser som viser at mennesker som opplever en del stress, også er de samme som rapporterer at livet er meningsfullt.
– Vi er avhengig av stress, det er en del av det å leve.
Det er først når man ikke klarer å stresse ned igjen at det blir farlig.
Stresshormonet kortisol hjelper oss blant annet med å stå opp om morgenen, og til å forberede oss på mulige farer. Og så går nivåene av hormonet ned igjen. Men ikke alltid. Noen ganger kan nivåene forbli høye i flere år.
– Stress virker mobiliserende, og mobilisert er det du ikke ønsker å bli når du skal legge deg. Legger du deg med et høyrt kortisolnivå og masse energimobilisering, så blir du sannsynligvis liggende der og tenke.
– Da får vi ofte en god del negative følelser vekket og depresjon kan dukke opp, særlig hvis du får negative følelser iblandet mye selvkritikk.
Men hvordan stresser man egentlig ned? Stressmestring kan man snakke mye om, og nettopp det skal vi gjøre i dagens episode av SinnSyn.
