Hør episoden her
Hvis en venn eller venninne sklir på isen, er det unaturlig for de fleste av oss å le hånlig, kalle hen klønete og be hen skjerpe seg. Hvis vi selv sklir på isen, kan det imidlertid tenkes at vi kan fordømme oss selv som idiot og evneveik som ikke engang klarer å holde oss på beina. Mange driver en form for trakassering av seg selv som ville sjokkert de fleste i en hvilken som helst annen relasjon (enn den vi har til oss selv). Det er et vesentlig problem, og det er tema for dagens episode. Jeg skal snakke om selvkritikk og det som kan motvirke denne typen psykopatisk oppførsel mot oss selv, nemlig selvmedfølelse.
Selvmedfølelse går helt enkelt ut på å behandle seg selv på samme måte som en ville behandlet en god venn. Kristin Neff (2009) beskriver selvmedfølelse som en holdning av vennlighet og forståelse overfor ens personlige utfordringer, og definerer begrepet med henvisning til tre komponenter:
- Vennlighet: Å ha den samme vennligheten, tålmodigheten og varmen overfor seg selv som for andre, fremfor å la den indre kritikeren få fritt spillerom når noe går galt.
- Fellesmenneskelighet: Å erkjenne at lidelse og nederlag er en del av livet, et eksistensielt grunnvilkår, som berører alle. Selvmedfølelse er derfor noe annet enn selvtillit, som handler om å sammenligne seg med andre og samtidig vektlegge det som skiller mennesker fra hverandre. Ofte er selvtillit knyttet til en streben etter å være unik og bedre, fremfor å være del av et fellesskap.
- Mindfulness: Å være oppmerksomt nærværende med tanker og følelser, fra øyeblikk til øyeblikk, uten å innta en vurderende posisjon.
I dagens episode vil jeg anbefale å gi deg selv en klem, og hvis du er som meg, blir du litt ubekvem av den typen oppfordringer, men la meg forsøke å argumentere for en sånn praksis, så kan du vurdere hvor kleint og upassende det eventuelt er på slutten av dagens episode. Velkommen til en selvmedfølende episode av SinnSyn.
