Avhengig av informasjon

Internett er en uttømmelig informasjonskilde. Dersom informasjon ble sett på som et narkotisk stoff, ville mange regne seg selv som avhengige. Gir nettet oss mer oversikt eller fører det til overbelastning og kaos?

Mennesker er tidsbindere i den forstand at vi ved hjelp av språk og kommunikasjon lagrer, viderefører og bearbeider informasjon. På den måten kan vi høste av andres erfaringer, og vi trenger ikke oppdage alt på nytt. Vi lever i et informasjonssamfunn hvor mengden av informasjon øker med en ekstrem hastighet for hver dag som går. Livet til mange moderne mennekser handler ikke lenger om fysisk arbeid, men om forvaltning av informasjon. Internett har gjort informasjonen globalt tilgjengelig, og noen mener at det har gitt grobunn for en ny type avhengighet, nemlig informasjonsavhengighet.

Informasjonssamfunnet

I artikkelen Jumping Jesus – fenomenet nevnte vi den populærvitenskapelige ”fremtidsskribenten” Alvin Tofflers (1984, 1994) teori på menneskets utvikling. Toffler beskriver menneskets historie i forhold til tre bølger som har skyldt innover vårt eksistensielle landskap. Poenget var at vi gikk fra et stammesamfunn til et føydalsamfunn og videre inn i industrialisering, modernisme og en urban markedsøkonomi. Med den tredje bølgen snakker Toffler om informasjonssamfunnet.

Tofflers fremtidsvisjoner predikerer en helt ny og uforutsett sosioøkonomisk struktur med The third wave (1984). Den skal ikke være kapitalistisk eller sosialistisk eller en lett blanding av disse to, men noe gjennomgripende nytt. På samme måte som føydalsamfunnet skapte en økonomisk situasjon som var totalt ukjent for stammesamfunnet, og den industrielle revolusjonen skapte et ”velstandsklima”, basert på en drakamp mellom kapitalisme og sosialisme, noe som var helt utenkelig for føydalsamfunnet, skal den tredje bølgen angivelig bære frem tilsvarende omkalfatringer. Og disse bebudede omveltningene har altså informasjonsteknologi som en sentral bærebjelke i gryningen av et nytt menneskelig utviklingstrinn.

I artikkelen om Jumping Jesus var det informasjon som var tema. Poenget var at den samlede informasjonen i verden fordobler seg i stadig større hastighet. Fortsetter denne utviklingen, vil vi i år 2043 ha 120.000.000 ganger mer kunnskap og informasjon i verden enn det vi hadde ved Jesus fødsel eller år 0. Sannsynligvis har den moderne informasjonsteknologien sørget for at dette tallet blir enda høyere.

 

Blir for mye informasjon skadelig kaos?

Det neste spørsmålet er om enorme mengder informasjon er en berikelse, eller om det fører til kaos. Kan det hende at mennesket ikke er i stand til å forvalte så mye informasjon, hvorpå informasjonstettheten i verden blir et problem. Kanskje egner vi oss dårlig som kaospiloter? Kanskje kommer vi til å fare vill i all informasjonen. I verste fall blir denne villfarelsen så skremmende for oss at vi i ren og skjær usikkerhet ryker uklare med hverandre.

I en skjønnlitterær roman om filosofi og tanketradisjoner innvarsler Robert M. Pirsig den postmoderne æra og informasjonssamfunnet i kjølevannet av den vitenskapelige metoden.

Jo mer vi observerer, dess mer får vi øye på. I stedet for å velge ut én sannhet blant en hel drøss med sannheter, øker vi i stedet antallet. Logisk sett betyr dette at når vi forsøker å bevege oss framover mot den varige sannhet, beveger vi oss ikke i retning av den i det hele tatt! Vi beveger oss bort fra den! Det er selve anvendelsen av den vitenskapelige metode som fører til at den forandrer seg!” (Pirsig, 1974, denne utg. 1997, p. 117).

Pirsig er skeptisk og tidvis litt forvirret i det han opplever som ”vitenskapelig produsert antivitenskap – kaos” (Ibid. p. 117). I boken Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel (1974) ser han at mennesket kan bli ganske forvirret i møte med mange sannheter på en gang, særlig når det moderne mennesket fremdeles leter etter én sannhet eller i alle fall et fast holdepunkt.

I denne artikkelen skal vi se på et problem som kan oppstå når livet sentreres rundt informasjonsinnsamling. Kanskje risikerer noen en slags besettende jakt på ny informasjon, noe som gjør at de blir fanget foran skjermen i en slik grad at livet leves i en søkemotor. Men andre ord kan jakten på informasjon bli en form for avhengighet, noe vi må ha for å føle kontroll, oversikt, makt eller hva enn det er man oppnår med stadig mer informasjon.

 

Avhengig av å søke etter informasjon på nett

Internett er en uttømmelig kilde for all type informasjon.  En studie utført av Reuters i 1997 med 1000 mennesker i Storbritannia, USA, Irland, Tyskland, Singapore og Hong Kong avslørte at over halvparten rapporterte at de ”lyster” etter informasjon, og nesten halvparten rapporterte at dersom informasjon ble sett på som et narkotisk stoff, ville de regne seg selv som avhengige.

75% av deltageren mente at datamaskiner, internett og informasjon på sikt kan etablere seg som en type avhengighet, og 54% rapporterte at de opplevde en ”rus” når de fant det de var på utkikk etter.

55% av foreldre var bekymret for at sine barn var i ferd med å bli avhengige av informasjon, og 72% mente at internett kunne føre til nærmest besettende jakt på informasjon og informasjonsinnsamling.

Nesten halvparten av foreldrene som ble intervjuet sa at det ofte virket som om deres barn foretrakk datamaskiner over venner.

Den anerkjente forskeren på internettavhengighet, Kimberly Young, sier at

The Internet only feeds America’s ‘fast-food’ mentality towards information.  People are craving immediate access to the most up-to-date, current information and then find themselves trapped in enormous information gluts.

Reuters rapporterte i 1996 at et økende antall mennesker led av negative helseeffekter forbundet med stress i relasjon til informasjonsoverbelastning. Andrew Nibely, administrerende direktør ved Reuters, sier at

people all over the world are having a difficult time dealing with information,  often when simply trying to do their jobs…our children will have to face the same problems..[companies need to] take steps to help their staff manage and prioritize information.

Poenget med mange ”smarte” søkemotorer er nettopp å prioritere og sortere ut relevant informasjon, men i dag finnes det fremdeles søkemotorer som er designet for å organisere andre søkemotorer (!)

Et nyere studie utført av Yahoo antyder at 4 av 5 internettbrukere i Storbritannia føler de lider av informasjonsoverbelastning, og 9 av 10 tilstreber så godt de kan å filtrere ut informasjon i et forsøk på å øke verdien og effektiviteten i den tiden de bruker på å søke (Internet Stats Staff, 2008).

92% av brukerne som ble intervjuet sa at tid verdsettes mer nå enn før: 69% sa at livet er travlere, og 55% rapporterte at de jobber flere timer enn før. Likevel anslår 70 % at de bruker verdifull tid på å gå gjennom uønsket eller irrelevant informasjon på internett, og 62% tror at stress relatert til informasjonsoverbelastning har en skadelig effekt på livet deres.

 

For mye informasjon forandrer hjernen

Forskere ved Universitetet i San Diego, California, mener at den kolossale informasjonen på internett og annet media forårsaker forandringer i menneskets hjerne. Prosesseringen av overskuddsinformasjon kan redusere evnen til å tenke og føle, og i verste fall forårsake en kortere spennvidde i vår oppmerksomhet og eventuelt føre til en slags sosial frakopling på grunn av informasjonsoverbelastning.

Forskerne estimerer at mennesker utsettes for 34 gigabytes av informasjon hver dag, noe som er nok data til å krasje en bærbar pc i løpet av en uke. Dette estimatet som ligger på 23 ord per sekund inkluderer ikke samtale mellom mennesker eller radio og tv, som fremdeles står for cirka 60 % av det totale antall timer av menneskets informasjonskonsum. Det antas at den totale eksponeringen av medieinformasjon var på omlag 3.6 zettabytes (3.6 millioner gigabytes) bare for USA alene i 2008 (Wardrop, 2009). Disse tallene er himmelropende og det er i alle fall ingen tvil om at vi lever i informasjonssamfunnet.

Forsker, Roger Bohn, uttrykker følgende i denne sammenheng:

I think one thing is clear: our attention is being chopped into shorter intervals and that is probably not good for thinking deeper thoughts.” (Ibid.)

ADD-spesialisten (Attention Deficit Disorder) Edward Hallowell sier at

We have a generation of people who I call computer suckers because they are spending so much time in front of a computer screen or on their mobile phone or BlackBerry. They are so busy processing information from all directions they are losing the tendency to think and to feel. Much of what they are exposed to is superficial. People are sacrificing depth and feeling and becoming cut off and disconnected from other people.”  (Fra Wardrop, 2009)

Forsker innen Nevrovitenskap, Colin Blakemore, framhever at

One of the things we have learnt over the past 20 years is that the brain does have a capacity to grow and increase in size depending on how it is used. Perhaps the personal experience of having to deal with all of this information will cause new nerve cells to be born and create new nerve connections in the brain” (Fra Wardrop, 2009)

Forskere blir rett og slett ikke enige om vårt intense forhold til internett er fordelaktig eller skadelig. Sannsynligvis fordi det er både fordeler og ulemper med et medium hvor informasjon deles og utfolder seg i et galopperende tempo.

Arbeidsgivere begynner også å mistenke at informasjonsoverbelastning koster dem tid og penger. Ted Tiaden skriver i et online tidsskrift at studier mener å dokumentere at informasjonsoverbelastning fordummer de ansatte: De som lider under dette er mindre produktive, tar dårlige avgjørelser og risikerer å lide av stressrelaterte sykdommer og lidelser (Neuron Global Staff, 2009).

 

Tegn på informasjonsoverbelastning

Det sies at mennesker som lider av informasjonsoverbelastning:

  • Blir veldig selektive når det gjelder informasjon, rett og slett for å være i stand til å håndtere den voldsomme informasjonsflyten
  • Overser store mengder av informasjon
  • Tar kun de første søkeresultatene
  • Trenger lengre tid på å ta avgjørelser
  • Vil mest sannsynlig gjøre flere feil
  • Ha vanskeligheter med å identifisere forholdet mellom delene og helheten eller mellom detaljer og større perspektiver.
  • Kaster bort tid

(Neuron Global Staff, 2009)

Dr. Ed Hallowell, ekspert på ADD og ADHD, bruker uttrykket  “attention deficit trait” eller ADT for å forklare effektene av informasjonsoverbelasting. “ADT is now epidemic in organizations. The core symptoms are distractibility, inner frenzy, and impatience,” sier Hallowell. Mennesker som lider av informasjonsoverbelastning har angivelig mer problemer med å organisere seg selv, sin hverdag og arbeidsdag, de har problemer med å prioritere og utnytte tiden. Hovedsymptomene på denne lidelsen, som oppstår i kjølevannet av en stadig ekspanderende informasjonsstrøm, er i tillegg dårligere konsentrasjon, et slags indre raseri og en påtrengende utålmodighet (Neuron Global Staff, 2009).

Informasjonsoverbelastning påvirker også online shopping, og bidrar til forvirring og mindre tilfredshet med tilværelsen (Lucian et. al., 2008). I et samfunnsøkonomisk perspektiv kan dette fenomenet også ha en negativ effekt. En studie fra 2005 kalkulerte selskapers tap i forhold til avbrytelser og refokusering etter avbrudd forbundet med e-poster, telefonsamtaler og chatting til $650 milliarder i året i USA alene (Greenfield, 2009).

 

For mye informasjon påvirker IQ

En artikkel i New Scientist påstår at informasjonsoverbelastning påvirker IQ mer enn marihuanabruk gjør. Det kan rett og slett skape en slags ”fragmentering” i møte med informasjon som ansporer til indre kaos og stadig avbrutte resonnement. Noen mener at dette påvirker kognitiv kapasitet på en uheldig måte. Det antydes også at mennesker som ”overkjøres” av informasjon kan utvikle symptomer som ligner dem man ser ved søvnmangel (Greenfield, 2009).

 

Internett styrker menneskets mentale kapasitet

Noen studier antyder også at internettbruk gjør mennesker smartere. En studie foretatt av Semel Institute i 2008 avslørte at internettbruk styrket hjernens arbeidsevne og reduserte den forventede nedgangen i kognitiv kapasitet hos eldre voksne (Sherweb Staff 2009).

Studien avslørte at hjerneaktiviteten ikke bare økte når det gjelder språk, lesing, minne og orientering i visuelle områder, men også når det gjelder å ta avgjørelser og engasjere seg i komplekse resonnementer og argumentasjon. Forskerne mener at resultatene antyder at den menneskelige hjernen utvikler nye nervetilkoblinger og ”mentale stier” og strategier som følge av internettbruk (Sherweb Staff 2009).

Andre studier har avslørt at internettilgjengelighet er et nyttig utdanningsverktøy som forbedrer akademisk ytelse blant barn, øker leseferdighetene og gjennomsnittskarakterer når internett ble brukt i 30 minutter per dag (dette påvirket imidlertid ikke resultater i mattematikk) (Sherweb Staff 2009).

 

Kan internett gjøre oss dummere?

På en annen side føler mange mennesker at internett gjør oss dummere. Utviklingspsykologen Maryanne Wolf mener at internett forandrer hvordan vi leser.  Effektiviteten og umiddelbarheten av informasjon kan redusere vår evne til å konsentrere oss om lesing. Wolf sier at vi blir mer ”dekodere for informasjon,” og at vi aldri utfordrer våre evner til å tolke tekster, se sammenhenger og engasjere oss i mentalt krevende dybdeanalyser (Sherweb Staff 2009).

 

Blir vi overfladiske?

Det sies at det som ikke kan formidles i en meldning på Twitter ikke blir hørt. Disse meldingene er som regel kun på en setning, og dermed kan man tenke seg at de dype og grundigere argumentene i ulike debatter på nettet overdøves av korte og raske overskrifter. Det kan bety at ettertenksomhet og grundige analyser taper terreng til mer umiddelbare (og potensielt sett mer impulsive og uoverveide) påstander som dermed får definisjonsmakt og forrang. Når raske overskrifter får større innflytelse på samfunnet, risikerer vi også mer overfladiske forståelser og muligens er veien kortere til dogmatisme og diskriminering.

På en annen side åpner internett for en enorm informasjonsflyt som også kan gi folk flere innfallsvinkler og mange nye perspektiver. Flere perspektiver betyr ofte mindre dogmatiske forklaringsmodeller, hvorpå man kan se for seg at informasjonseksplosjonen på internett fører til vidsyn og flerfasettsforståelser som igjen minsker risikoen for dogmatisme.

Igjen ser vi både fordeler og ulemper når informasjonsteknologien gjør så store innhugg i menneskets hverdag. Mange leger og forskere mener at stress relatert til informasjonsoverbelastning forstyrrer søvnen vår, konsentrasjonen vår og funksjonen av immunsystemet vårt (Sherweb Staff 2009). På sett og vis kan man forestille seg at informasjonssamfunnet setter store krav til vår mentale kapasitet. Vi må rett og slett tilpasse vårt intellekt slik at det kan orientere seg i store mengder informasjon og ikke overbelastes av en mengde så stor at den blir kaotisk. Muligens er stress og somatiske plager forbudet med informasjonsoverbelastning symptomer på en omstillingsprosess til en verden hvor informasjonen utgjør en stadig større del av vårt eksistensgrunnlag?

Relatert artikkel

Du finner også flere artikler om relaterte temaer under kategorien Avhengighet.

 

Kilder

 

Greenfield, Joe (2009). Managing Information Overload. Knol.google.com [online]. Hentet fra http://knol.google.com/k/joe-greenfield/managing-information-overload/2j6nlcky7q5vo/7#

Internet Stats Staff (2008, October). Information Overload in Internet. Internet Stats Today [online]. Hentet fra http://internetstatstoday.com/?p=448

Lucian, Rafael, Tigre Moura, Francisco, Durão, André Falção  and de Farias, Salomão Alencar (2008). Information Overload on E-commerce. Springer Boston [online]. Retrieved from http://www.springerlink.com/content/y63407w7kt7q1k16/

Neuron Global Staff (2009). The Negative Effects of Information Overload on the Workforce. Neuronglobal.com [online]. Hentet fra http://www.neuronglobal.com/negative-effects-information-overload-workforce

Pirsig, Robert M. (1997). Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel. Pax Forlag A/S, Oslo.

Reuters Staff (1997, December 9). Reuters Study Reveals Growing Danger of Information Addiction Worldwide and A New Generation of Dataholics. Reuters [online]. Hentet fra http://www.netaddiction.com/index.php?option=com_content&view=article&id=89%3Astudy&catid=42%3Arecovery-resources&Itemid=85

Sherweb Staff (2009, June 19). How the Internet Affects Your Brain. Sherweb [online]. Hentet fra http://blog.sherweb.com/how-the-internet-affects-your-brain/

Toffler, Alvin (1984). The third wave. Bantam Books, USA.

Toffler, Alvin & Toffler Heidi (1994). Creating a new civilization – the politics of the new wave. Turner Publishing, Inc., Atlanta.

Wardrop, Murray (2009, December 13). Modern life causes brain overload, study finds. The Telegraph [online]. Hentet fra http://www.telegraph.co.uk/science/science-news/6801633/Modern-life-causes-brain-overload-study-finds.html

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

4 KOMMENTARER

  1. Overfladiske? Ingen tvil om at samfunnet generelt er blitt mye mer overfladisk og uempatisk..- type narssisistisk, dette gjelder ikke minst det offentlige. Det er nok ei sammensatt problemst. som har overmannet oss og personlig tror jeg selvrealiseringsbehovet, som samfunnsutviklingen har skapt, er den største synderen-parasitt for mennesket, i det lange løp! Selvrealisering, til en viss grad, er viktig, men det er balanse i samhandlingen vi trenger og ikke dyrking av ego, enkeltpersoner og det perfekte- som kun naturens fantastiske samspill innehar…og det er ikke mennesket sin fortjeneste…VIKTIG! Anerkjennelse er et primært behov, men dyrking av det glatte ytre er ikke noe samfunn tjent med..Vi må reflektere sammen på en konstruktiv måte, stille spørsmål, hva er samfunnet som helhet best tjent med, og ikke bryte oss fram som om vi er alene i verden med følelser og behov- den eneste som teller i den store store sammenhengen.. på tide å våkne kanskje..

  2. Ja, viktig å se forskjell på såkalt new age narsissisme og selvutvikling med andre motiver. Selvutvikling med et mål om overskudd, slik at man har mer å gi til andre (mindre ego behov), er sannsynligvis noe annet enn MEG-generasjonens alvspirituelle egotripper forkledd i ydmykhet og vennlige yogaøvelser :-)

  3. Jeg mener nettet gir oss en unik sjanse til uvurdelig viten, men refleksjoner og sunt bondevett er nødvendig, også i sortering av hva som er verd å feste lit til eller ikke.. og da må en vite-/sette seg inn i mer enn det ei overskrift og eller ei enkelt setning forteller oss. Ingen er tjent med at alt slukes rått uten dybdedykk.. ei overskrift eller ei kort setning, uten videre info. forteller oss i realiteten ingenting, i verstefall det motsatte av det egentlige budskap. Bruker en kalkulator til alt, taper en også evnen til hoderegning, selv 1 + 1 blir for vanskelig… Uten å få selve drøftingen opp, imot teori, forteller ei problem.st. samt konklusjonen oss ingenting… Om nettet gir oss mer oversikt eller kaos? Vandrer parallelt og krever mye av den enkelte, vil jeg tro. Er nok en av grunnene til at vi som samfunn, er og blir mer og mer overfladiske- hastverk gjør som kjent lastverk..

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here