Ep 6 – Skyldfølelsens psykologi

Skyldfølelse skal få oss til å gjøre opp for urett og søke forsoning, men ofte er følelsen en katalysator for ubønnhørlig selvkritikk.

Du kan høre denne episoden på SinnSyn Premium

 

Superego kan forstås som en dels bevisst, dels ubevisst samvittighet. Antagelsen er at superego blir dannet ved at barnet gjør foreldrenes irettesettelser og formaninger til sine egne, noe som legger grunnlaget for en moralfølelse. Superego har sin positive betydning som veileder for menneskets handlinger. Moen i den grad Superego er strengt og fordømmende, kan det også bidra til indre konflikter med angst og malplassert skyldfølelse. I dagens episode skal vi se at skyldfølelse kanskje er en ganske moralsk prisverdig som ansporer oss til å gjøre bot og bedring dersom vi har gjort noe galt. Med andre ord er det en følelse preget av omsorg og behovet for å beklage en urett. Kanskje misforstår vi denne følelsen ved å kalle den dårlig samvittighet og anta at den kommer fra et Super-ego som har til oppgave å holde oss i ørene. Ofte er det slik at et strengt super-ego riktignok melder fra hver gang vi gjør noe som ikke tilfredsstiller standard, men ikke alltid på en omsorgsfull måte. Super-ego har en tendens til å straffe oss, kritisere oss og sjikanere oss hver gang vi gjør en feil. Istedenfor omsorg er det en straffende diktator som pisker oss ved feiltrinn og forsømmelser.

Jeg mistenker at dårlig samvittighet må være den av følelsene våre som misbrukes mest. Det er egentlig en følelse som skal hjelpe oss på rett kjøl når vi har gjort noe galt, men alt for ofte blir den overdimensjonert og fungerer som en bremsekloss på livslyst og fri utfoldelse.

Jeg møter mange mennesker som har en overdreven grad av dårlig samvittighet, og de misbruker følelsen som et verktøy for psykologisk krigføring mot seg selv.

Når vi snakker om dårlig samvittighet må vi derfor med en gang skille mellom sunn og usunn skyldfølelse.

Sunn skyldfølelse får vi når vi rent faktisk har gjort noe galt. Da er skyldfølelsen ment som en hjelp til å motivere oss for reparerende handlinger. 

Altfor ofte er imidlertid dårlig samvittighet et usunt uttrykk for selvstraff. Gjerne over å ikke innfri uoppnåelige indre krav og forventninger. 

Det er nemlig bare kreativiteten som setter grenser for hvilke deler av virkeligheten man kan misbruke for å holde seg selv nede.

Dårlig samvittighet for å ha spist, for ikke å snakke om spist godteri eller noe annet usunt. 

Dårlig samvittighet for å ikke ha trent, dårlig samvittighet etter samlivsbrudd, for å gjøre det slutt, for ikke å bli værende i forholdet, dårlig samvittighet overfor kjæresten din, eksen, barna og foreldrene dine, ikke minst om de er gamle.

Dårlig samvittighet for å være syk, være borte fra jobb eller for å smitte andre. Dårlig samvittighet for å si nei, eller for ikke å ha sagt nei. Dårlig samvittighet over tanker man har eller følelser man har, dårlig samvittighet over følelser man ikke har.

Dårlig samvittighet etter utroskap, over manglende sexlyst eller for mye sexlyst.

Det er nesten ikke måte på hva vi mennesker kan klandre oss selv for.

Hvordan kan det ha blitt så vanlig å gå rundt å føle seg et nummer for liten?  Hvorfor kan vi ikke gi oss selv lov til å være som vi er og bare leve livet i all vår menneskelige ufullkommenhet?

Hvorfor kan vi noen ganger se irrasjonaliteten i selvanklagene, men likevel piske oss selv i tide og utide. I dag skal vi dykke ned i skyldfølelsens psykologi. Velkommen til en premium episode av SinnSyn.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here