Har alt, men er ikke lykkelig…

Man kan ha alle forutsetninger for et godt liv, men likevel oppleve livet som grått og meningsløst. Hva gjør man når man er vellykket, men ulykkelig? Kanskje er det en viktig komponent som mangler?

Noen mennesker opplever livet som tomt og meningsløst. Ofte er dette en tilstand som følger depresjon eller annen psykisk lidelse, men ikke alltid. Jeg mener at også ”vellykkede” mennesker som på ingen måte er disponert for psykisk lidelse, verken som følge av genetikk eller psykososiale faktorer, kan rammes av en eksistensiell utmattelse i verdens rikeste land.

NAV kan fortelle at stadig flere blir sykemeldt for diffuse plager. I en artikkel fra mai 2013 angir NAV at diagnoser knyttet til tretthet og slapphet har økt med 69 prosent siden 2000. Fire av ti blir sykemeldt med subjektive plager som ikke kan forklares medisinsk. I min hverdag som psykolog og psykoterapeut ser jeg en lignende tendens. En stor gruppe klienter sliter med en slags «åndelig tretthet». De kjennetegnes av en manglende appetitt på livet, en slags lammelse i viljen eller en tilstand av eksistensiell kjedsomhet. Ingen mål, ingen mening og fravær av engasjement og drivkraft. Eksistensiell filosofi kan fortelle oss at vi er dømt til å skape mening i eget liv, og Victor Frankl påstår at det er viljen til mening som gjør livet verdt å leve.

 

Psykoterapi eller psykofarmakaI Norge finnes det åpenbart en stor gruppe ”vellykkede” mennesker som har nådd sine mål. De har barn, hus, bil, karriere og god inntekt. Mange av dem har begynt å trene ganske hardt for å løpe stadig fortere i neste maraton, eller triatlon for de som tar det enda lenger. De er ikke på NAV, de er ikke usikre på seg selv og de har masse erfaring på at de har mestret livet og vunnet sine kamper. De burde vært lykkelige, og mange av dem er selvfølgelig det, men noen av dem er rammet av en slags likegyldighet. De opplever ikke gleden ved suksess, men setter seg nye mål i håp om at neste seier skal gi livet en ny glans, men gleden uteblir. Hva er det med den store gruppen av mennesker som på sett og vis sitter midt i smørøyet, men likevel ikke føler annet en likegyldig platthet?

Dette spørsmålet har nok mange svar, men i denne artikkelen skal jeg løfte frem ett resonnement jeg mener er helt avgjørende i forhold til denne problemstillingen: De ulykkelige menneskene, som ut i fra alle forutsetninger burde vært lykkelige, mangler et ”livsspill” som er verdt å spill. Hva er et ”livsspill”?

 

Spill som er verdt å spille

MislykketMed egen erfaring og inspirasjon fra fremragende tenkere som Robert S. de Ropp, Irvin Yalom, Eric Berne, Thomas Szasz og andre ”oldtimere”, har det blitt tydelig for meg at mennesker ikke finner lykke i materiell velstand og komfort i verdens tryggeste velferdsstat, men i spill som er verdt å spille. Moderne mennesker må lete etter et spill som gir livet dybde, mening og drivkraft. De Ropp oppfordrer alle mennesker til å finne et spill som passer deres gemytt og personlige preferanser, og deretter spille spillet som om forstanden var avhengig av det, for det er den(!) Når tilværelsene ikke byr på et tilfredsstillende spill, er vi nødt til å finne på et selv. Uten et betydningsfullt spill, vil livet miste sin farge.

Livets spill er ikke som sjakk, men de ligner. Livsspillene handler om samhandling mellom mennesker, deres motiver, baktanker og strategier for å nå bestemte mål. Spillene følger visse regler og utgjør på mange måter vannet i livets elv. Regelen er bestemt av naturen, økonomi og kulturelle føringer, i motsetning til poker hvor det er sannsynlighetsberegninger som legger føringene.

 

Det finnes to typer ”livsspill”

Problemet er at mange av dagens mest populære spill er pil råtne. I følge Szasz kan livsspill deles inn i to kategorier. Det er såkalte objekt-spill og meta-spill. Objekt-spillene er noe man engasjerer seg i for å tilegne seg materielle goder. Vi bruker som regel mye tid på å anskaffe oss så mange penger som mulig for å kjøpe så mange ting som mulig. Status, penger, utseende og andre materielle symboler på vellykkethet, i tråd med «perfeksjonssamfunnets» kulturelle idealer, er blant de spillene som dominerer vårt samfunn. Noen vil si at vi har mye, men er «fattige» i ånden. En stemme på facebook erklærte at det er synd på moderne mennesker, for det eneste de har er penger.

Meta-spillene handler derimot om immaterielle eiendeler som kunnskap og foredling av sine åndsevner. I vår kultur er det en voldsom overvekt av objekt-spillere. Alt for mye av vår oppmerksomhet er forankret i ting som ligger utenfor oss selv. Mange higer etter berømmelse, sosial status og materielle goder i en rekke aktiviteter (spill) som ofte er patologiske. Mange ender opp med dobbelt så mye penger som før, men våkner opp som tomme og ulykkelige. Sosiale medier og andre kanaler gjør det mulig å bli sett og hørt, og mange pynter på profilen eller staser seg opp for sitt publikum, men ender opp som en skygge eller en skuespiller i eget liv. En skue-spiller som har glemt sin egentlige identitet. De Ropp mener at moderne mennesker hypnotiseres av glitrende eiendeler, men har lite kontakt med sitt indre liv. New age bevegelser forsøker å fore mennesker med åndelig føde, men også dette markedet er preget av mye guruvirksomhet og nye varianter av korrupte spilleregler.

Bilde 22 Innestengt hjerneNår vi holder fast ved et bilde av oss selv som ligger langt unna vårt «sanne ansikt», spiller vi et spill som er vanskelig å opprettholde, mentalt krevende og stadig truet i forhold til tap av selvtillit, utmattelse og minuspoeng i livets forestillinger. Det å være i stand til å se forskjellen og gi slipp på det perfekte selvbilde, idealene om velstand og jakten på overfladiske gevinster, er å gjenvinne seg selv, og alt det verdifulle som følger med. For å klare dette, tror jeg vi er nødt til å «se innover». Vi må undersøke vårt indre landskap – Kanskje må vi spille et meta-spill.

 

 

Religion, vitenskap & kunst

Religion, vitenskap og kunst er de vanligste meta-spillene som er tilgjengelig. Kunsten dreier seg om «skjønnet» og et uttrykk for indre fornemmelser som ikke lar seg fange i språket. Dette spillet blir ofte ødelagt av kommersielle krefter eller spilt på vegne av kunstnerens forfengelighet og behov for applaus.

Vitenskap er et annet meta-spill som har blitt så komplekst, stort og dyrt at det stort sett dikteres av store selskaper med egeninteresser og økonomiske muskler. Den genuine målsetningen om å fremskaffe ny kunnskap, drukner ofte i kommersialisme.

Religion-forsvinner-ikkeDet religiøse meta-spillet har tradisjonelt sett handlet om frelse. Dessverre er religionsspillet alt for ofte ødelagt av presteskap som finner opp ulike guddommer og plasserte seg selv som bindeleddet mellom mennesket og deres variant av det allmektige. Innenfor religion har man i tusenvis av år spilt på menneskers frykt for å skaffe seg kontroll over folkegrupper. Ved å true mennesker med helvete, og samtidig tilby dem frelse ved å følge visse regler og holdninger, tro på bestemte ideer og betale i hard valuta for en reise til himmelriket, har man fanget millioner av mennesker i det mest nedrige objekt-spillet man kan tenke seg. For Freud var det religiøse spillet åpenbart korrupt og barnslig, og det plaget ham at majoriteten av jordens befolkning aldri ville klare å heve seg over et slikt nivå. Likevel er det mest verdifulle meta-spillet forankret i religion, men i dagens Norge tror jeg det et fåtall som spiller dette spillet for å «våkne» til en høyere form for bevissthet eller oppdage nye rom i sitt indre liv. Samtidig er det vel svært få som tar ideen om himmel versus helvete eller frelse versus fortapelse særlig alvorlig, og for mange er Gud, som en allmektig farsfigur, like død som Nietzsche har erklært ham. Noen kirkesamfunn forsøker å løsrive seg fra de premoderne tekstenes klamme tak med stadig mer kreativ hermeneutikk, men abrahamsreligionene er øyensynlig av en ganske konservativ materie, og statistikk viser at Skandinavia er blant de mest sekulariserte og ateistiske områdene i verden. Det er mulig at kirken og bedehusene rundt omkring i landet ikke klarer å gjøre seg attraktive som et sted hvor menneskers «åndelige» behov kultiveres på en spennende måte. Derimot ser man kanskje en dragning mot de Østlige visdomstradisjonene hvor det ofte er tydeligere at den religiøse praksisen er et meta-spill det er verdt å spille. Både innenfor psykiske helsevern og samfunnet for øvrig ser det ut som om mindfulness går i spissen for en slags introspektiv motkultur til objekt-spillenes dominans. Men fremdeles kan det hende at vi har et samfunn som dypest sett savner meningsfulle meta-spill, og i så fall tror jeg at dette savnet er en viktig årsak til at mennesker havarerer.

 

Finn et spill som passer

Hvilke spill som passer for den enkelte, avhenger av personlighet og type. Når man forsøker å spille spill man ikke egner seg for, begår man en slags urett mot essensen av seg selv med katastrofale følger. En verden som stort sett tilbyr objekt-spill, anstifter den distansen og fremmedheten som mange assosierer med vår moderne tid. Til tross for en tilsynelatende overflod av muligheter og valg i verdens rikeste land mister folk «gløden». Da velger noen å gi opp alle spill, og mister samtidig alle mål. Sannsynligvis er det tross alt bedre å spille et fordervet og primitivt objekt-spill, enn å tape selve livet på walkover. Jeg tror de fleste fornemmer at de er nødt til å ha en spill i gang for å overleve rent psykologisk sett, og det kan virke som om trening og fitness har blitt et nytt (objekt?)-spill for mennesker som har alt de trenger. Jeg tror imidlertid at de som har alt, men likevel føler en gnagende eksistensiell misnøye, må undersøke om spillene de spiller gir livet den dybden det kan ha. Jeg opplever at mange mennesker er underernært på meta-spill i vårt samfunn, men at behovet er enormt.

Relatert artikkel

meningsloshetMeningsløshet Meningsløshet kan ramme mennesket som en uutholdelig følelse. Buddha lærte oss at meningsløshet bekjempes ved å la seg senke ned i livets elv og la spørsmålet drive vekk. Hva menes med det? Les mer

 

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

8 KOMMENTARER

  1. Hvis ordet lykkelig ikke ble satt som motpol til ulykkelig da tror jeg det hadde blitt mer forståelse for hva livet tilbyr, av glede og sorg, for de fleste. Hverdager seks pr. uke og søndager hver sjuende, med noen få høytider og helligdager imellom, og at det har vært, er og vil fortsette slik for de fleste. Altså flest hverdager. Er så mye fantastiske, finaste, bestaste… o.s.v. uttrykk for tiden at selv den mest garvede, i livets kratt, kan bli forvirret og vilendet i sin tilstand. Kanskje skal “vi” la være gå forbi neste gang “vi” hvis en har falt om i “gata!” ellers er kanskje nøkkelordene= sosialt samvær verd å reflektere over- kanskje en her finner kilden til bedre liv- balanse.

  2. Sa ikke Buddha noe sånt som: ” eier du mer enn 7 ting har du en for mye?!” Tror han var inne på noe.

  3. Folk trør ned dørstokkan på “Hvordan bli lykkelig-kurs” mens de hiv innpå med antidepressiva…

  4. De nære ting.

    Ditt sinn monne flyve så vide omkring,

    det er som du glemmer de nære ting,

    det er som du aldri en time har fred,

    du lengter bestandig et annet sted.

    Du syns dine dager er usle og grå,

    hva er det du søker, hva venter du på?

    Når aldri du unner deg rast eller ro,

    kan ingen ting vokse og intet gro.

    Gå inn i din stue, hvor liten den er,

    så rommer den noe ditt hjerte har kjær.

    På ropet i skogen skal ingen få svar,

    finn veien tilbake til det du har.

    Den lykken du søker bak blående fjell,

    kan hende du alltid har eiet den selv.

    Du skal ikke jage i hvileløs ring,

    men lær deg å elske de nære ting.

    Tekst: Arne Paasche Aasen.

  5. Egot søker sin lykke utenfor seg selv, i objekt-spille, for å bruke et utrykk fra artikkelen her. Ved å søke lykken på denne måten oppnår du kun det samme som en veps oppnår i jakten på sukker en varm sommerdag. En kortvarig glede, en kortvarig følelse av lykke. Denne følelsen av lykke er kun følelsen av et begjær, et ønske eller en forventning som innfris. Det korte øyeblikket av stillhet som etterfølger en innfridd forventning kan oppleves som lykke, fordi i det øyeblikket av stillhet er man tilfreds med ting akkurat som de er, men når stillheten forsvinner starter jakten på lykkesukkeret igjen. Paradoksalt nok er det nettopp denne jakten på lykken som i ytterste forstand står i veien for å oppleve din sanne lykke.

    Denne sanne lykken søker ikke, den jakter ikke, den begjærer ikke. Det mennesket som har funnet lykken, har funnet seg selv. For lykke er ikke noe du får eller blir, det er noe du er. Du er lykke, lykken har alltid vært der, kun fordekt bak ditt eget ego, akkurat som solen kan være fordekt bak skyene, men den er alltid der.

    He who has so little knowledge of human nature as to seek happiness by changing anything but his own disposition, will waste his life in fruitless effort. – Samuel Johnson.

    Bra artikkel forresten. :-)

  6. Lykke består først og fremst av å dekke de grunnleggende behovet et menneske har. Ikke av å ha dyre fine biler, overdådige hjem, eller en høy utdannelse for den slags skyld. lykken er som en sommerfugl, som du ikke må jage etter for å fange den, bare glem den. En dag så sitter den kanskje på armen din. Det betyr ikke at en skal være passiv, men å jaga etter vind er dessverre mange som har erfart som bortkasta. En må heller ikke glemme at det åndelige behovet er også svært viktig å få dekt, for at en skal være lykkelig.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here