Hvordan vi blir avhengige av rusmidler

Man kan være genetisk disponert for rusmisbruk, men det finnes også andre faktorer som fører mennesker inn i avhengighet.

 

Lykkelige familier er alle like; hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte.” Leo Tolstoy, åpningslinjene i Anna Karenina.

 

Historier om avhengighet er unike og personlige. Det er min avhengighet. Jeg eier den og den eier meg. Vi er nennsomme partnere som reiser gjennom livet sammen. Det er et dårlig ekteskap, et forferdelig og skadelig forhold, men det er stabilt og velkjent, og på mange måter komfortabelt. Hvordan kommer man seg til det stedet? Det stedet hvor et stoff, en ting, har blitt en venn, en fiende og en forrædersk elsker?

 

Genetikk og tilfeldigheter

Det begynner med genetikk og tilfeldige sammentreff som er vanskelig å forstå. Genetikk gir oss alle en mengde responser på kjemiske enheter, både når det gjelder kvalitet og kvantitet, og det pussige sammentreffet er at de samme kjemiske enhetene eksisterer rundt omkring i naturen.

Den genetiske forbindelsen til avhengighet, hvorfor det føles bra når vi inntar et stoff, er stadig gjenstand for undersøkelse og forskning. Det hersker lite tvil om at potensialet for fullt utviklet avhengighet har en genetisk komponent. Studier viser at for eksempel alkoholisme ligger til familien. Det er 4 til 8 ganger mer sannsynlig at du blir en alkoholiker (nå referert til som alcohol use disorder or AUD) hvis en eller begge foreldrene dine var det [se: Alkoholisme: Klinisk og eksperimentell forskning, Mai 2006 – oppfølgningen ble publisert i mars 2010]. National Institutes of Health rapporterte om genetiske komponenter ved marihuana misbruk i 1997. (Man må selvsagt ta høyde for at det kan være vanskelig å kontrollere for miljøfaktorer i familier med foreldre som er rusavhengige, hvilket i høyest grad også øker sannsynligheten for rusavhengighet hos barna).

Strengt tatt er den genetiske forbindelsen utenfor vår egensindige kontroll. Dyr, som ikke lider under byrden av moralske dilemmaer, er like utsatt for avhengighet som oss mennesker (og noen ganger like motstandsdyktig). I hvilken utstrekning vi kan skylde på utviklingen og biologiske predisposisjoner forblir likevel et åpent spørsmål. Det finnes ingen enkel DNA-test som kan fortelle oss hvem som vil ende opp som misbrukere av opiater eller amfetaminer.

Det paradoksale sammentreffet er at naturen selv presenterer og tilbyr avhengighetsskapende stoffer. Fra alkohol til opium til kokain, nikotin og kaffe… Evolusjonsmessig sett vet vi ikke nøyaktig hvorfor det er slik. Noen mener det dreier seg om planter og insekter som på sett og vis er i krig og at ulike psykoaktive stoffer fungerer som insektmidler. Denne hypotesen kan forsvares når det gjelder koffein og nikotin, men det er fremdeles gåtefullt at så mange plantestoffer påvirker pattedyr slik de gjør. Det finnes relativt få stoffer som i utgangspunktet er direkte avhengighetsskapende. Selv amfetaminer har sin kjemiske slektning i det naturlige stoffet efedrin som finnes i planten Ephedra vulgaris. Per i dag klarer vi ikke å designe avhengighetsskapende kjemikalier på lik linje med naturen, men det virker som om vi er flinke til å modifisere dem og gjøre dem sterkere.

 

Det neste steget

Dersom rapportene referert over (Alkoholisme: Klinisk og eksperimentell forskning) medfører riktighet, betyr det at genetikk kan gjøre regnskap for 40-60 % av alkoholavhengighet (AUD) og marihuanamisbruk (det skal nevnes at det foreligger uoverensstemmelser vedrørende uttrykket marihuanaavhengighet). Det neste spørsmålet er innlysende: Hva utgjør de resterende faktorene i avhengighet?

Her lønner det seg å tenke på misbrukte stoffer som produkter. Produkter vi kanskje kjøper for å tilfredsstille våre daglige ønsker og behov. Fra et markedsføringsperspektiv har narkotika som misbrukes noen bemerkelsesverdige og effektfulle egenskaper.

 

  • Muntlig reklame: En personlig anbefaling fra en fornøyd bruker er en av de beste metodene for å generere flere kunder. Nettverkmarkedsføring blant likesinnede er en meget effektiv metode for å øke salget.
  • Innebygd lojalitet: Når man har blitt avhengig vil brukerne selv oppsøke produktet og de trenger ikke lenger noen videre oppmuntring. Rus er simpelthen et produkt som bebor en rekke egenskaper som borger for kontinuerlig og til dels eskalerende omsetning. Eksempelvis er heroin den beste kuren for mangel på heroin. Det er en gjentakende og vekselvirkende effekt som sammenkobler problem med løsning. Narkotika skaper sine egne unike problemer (abstinenser) og løser deretter det samme problemet. Det er som å kjøpe seg et problem, og løsningen på problemet er å kjøpe det samme problemet igjen og igjen.
  • Narkotika fungerer: Uansett hvor skadelig narkotikamisbruk er, så gjør narkotika én ting som mange andre produkter ikke gjør. De holder hva de lover. De leverer; hver eneste gang.
  • Narkotika får oss til å føle oss fantastiske: Det er ikke noe poeng i å nekte for euforien man føler ved å innta de mest populære stoffer. Når de ikke får oss til å føle oss fantastiske, får de oss i det minste til å føle oss bedre, noe som er avgjørende for de brukerne som bedriver selvbehandling av depresjon eller tretthet. De narkotiske stoffene kan også hjelpe oss til å prestere langt bedre. Noen brukere vil oppleve økt kreativitet eller funksjonsforbedring når de misbruker narkotika; i tillegg til gode og behagelige følelser.
  • Brukerne er ofte eventyrlystne: Hvis man ser på narkotika som forbudt frukt, kan det av den grunn virke forlokkende og fristende på en del av oss. Å løpe en viss risiko gir ekstra spenning for de som er ute etter å tilfredsstille sin nysgjerrighet.

 

Å falle utfor stupet

Selv med alle ovennevnte faktorer, er det ikke alle som ødelegger livene sine med narkotikamisbruk. Det som kreves for å ”falle utfor stupet” er engasjement og et system som legger til rette eller støtter opp om rusmisbruk. Dersom disse to faktorene er på plass, er det mange som mister kontrollen og havner i avhengighet.

Engasjement og motivasjon kommer nesten av seg selv med de fleste avhengighetsskapende stoffer. Så lenge rusmidlet er tilgjengelig, er det overveiende sannsynlig at avhengigheten har tatt både fysisk og mental kontroll (toleranse, abstinenser) over brukeren som dermed gjør sitt ytterste for å skaffe seg den neste dosen. Mange rusmisbrukere legger alle andre livsprosjekter til side og prioriterer kun anskaffelser av mer rus. For mange blir narkotika et altoverskyggende prosjekt. Alt engasjement og livskraft går med til rusmisbruk og det administrative rundt finansiering og anskaffelse av stoff. I tillegg til denne faktoren må det foreligge et system som støtter opp og muliggjør et rusmisbruk.

For lovlige eller halvveis lovlige stoffer vil samfunnet bidra til rusmisbruk. Alkohol og tobakk er tilgjengelig over hele USA og store deler av verden. I Norge er det litt mer restriktivt, men kulturelt sett aksepterer vi både tobakk og alkohol, noe som legger klare føringer for menneskers forbruk. Dette er foreløpig ikke tilfellet for marihuana, men legaliseringen er kanskje underveis (?) Opiater på resept anerkjennes av det medisinske samfunnet og forvaltes via legekontorene. Selvfølgelig finnes det her et parallelt marked som opererer i skyggen av loven, men distribuerer reseptbelagte preparater til de som måtte ønske det og betaler prisen. I forhold til misbruk av medikamenter finnes det altså et delvis offentlig system, i kombinasjon med en svartebørs, som legger til rette og møter etterspørsel i markedet.

Med hensyn til ulovlige stoffer stiller det seg litt annerledes. Ulovlige stoffer krever sin egen undergrunnskultur for å etablere et effektivt marked, og det er sannsynlig at langt de fleste rusmisbrukere har tilgang til et omfattende nettverk av andre brukere. En av ”fordelene” med avhengighet er at misbrukerne vil beskytte sine leverandører, selv om de bryter loven og farer frem med nådeløse metoder.

Disse nettverkene av brukere og leverandører oppstår på bakgrunn av basale lover om tilbud og etterspørsel, og etterspørselen er stor når det gjelder narkotika. Samfunnet er temmelig hjelpesløs når det handler om å forhindre utviklingen av slike subkulturer. Historisk sett er forbudet mot narkotika et eksempel på hvordan lovgivning ikke lenger fungerer når det finnes en overveldende etterspørsel. I dag kan man se på misbruksstatistikkene og konstatere at strenge lovverk og til dels drakonisk politikk mislykkes totalt i forhold til å forebygge misbruk.

Det finnes ingen nøyaktig informasjon om hvor mange mennesker som lider av avhengighet på verdensbasis. I USA finnes det imidlertid et rimelig godt estimat [2001] hvor det oppgis 7,1 % av befolkningen (fra 12 år og oppover) som nåværende brukere av “ulovlige” stoffer (inkludert misbruk av reseptbelagte medisiner). USA er også et land med veldig strenge straffer selv for førstegangs narkotikalovbrytere. Sammenlign dette med Iran, hvor en ny rapport viser at 2,8% av befolkningen mellom 15 og 64 er avhengig av narkotika, så ser man en åpenbar forskjell i tallene, men det er ikke poenget. Det viktigste er ikke at USA og Iran har et høyere eller lavere antall rusmisbrukere (de nevnte statistikkene måler forskjellige ting), men at de to kulturene, som er så vidt forskjellige, begge sliter med en relativt høy forekomst av avhengighet. Ingen av kulturene klarer å kontrollere problemet på et samfunnsnivå, rett og slett fordi rusmisbruk og avhengige utvikler sine egne subkulturer med en egen nådeløs justis.

 

 

Ut for stupet og ned for landing

Selv om Tolstoys observasjon er treffende, ie. ingen avhengighetsproblemer er like og rusmisbruk har mange ansikter, så er den brutale avslutningen på avhengighet velkjent for de fleste. Mayo-klinikken lister opp de mest vanlige opplevelsene og symptomene i det et menneske er på vei utfor stupet, men når man først har ramlet utfor, faller man nesten alltid mot døden. Et anerkjent estimat forteller at omtrent to narkotikamisbrukere dør hver time i USA.

Normalt sett er døden et resultat av mange ulike årsaker som påvirker hverandre, men narkotikarelaterte dødsfall står for omtrent en femtedel av dødsfall som potensielt sett kan forhindres i USA. De som faller utfor stupet, lander ofte så hardt at de ikke overlever. Det er den sørgelige sannheten.

 

Av
Sondre Risholm Liverød
 &
William Morrison

 
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

3 KOMMENTARER

  1. Rusavhengighet er ofte et symptom på et dypereliggende følelsesmessig problem

  2. Rusavhengighet er et fysisk allergi og en mental besettelse.

  3. Artikkelen gir lite informasjon om behovet for trygghet. Et behov som er så sterkt at vi strekker oss langt for å få det. Til og med så langt at vi prøver å kontrollere vekk vonde og skremmende følelser ved hjelp av å innta stoffer vi vet er farlige. Stoffer som vi aldri hadde trodd at vi skulle røre, og langt mindre la det ta styringen over oss.
    Avhengighet er en følelessykdom, alt går på å selv kunne bestemme /ta kontroll over hva en skal føle.
    Derfor ruser vi avhengige oss ikke bare på rusmidler, men på alt som kan ta fokuset bort fra vonde tin. Vi ruser oss på alt som gir eufori, det være seg adrenalinrush fra kriminelle handlinger,eufori fra sex, gambling,overspising, underspising, nye partnere i ett kjør (ingenting overgår en forelskelsesrus), trening, basehopping osv osv. Den som er avhengig blir besatt av å gjøre disse tinga, ikke alle samtidig, men man kan godt være avhengig av flere ting på en gan, det er faktisk.eks vanlig at en rusavhengig også har spiseforstyrrelser.
    Derfor er det alltid de underliggende følelsene som må jobbes med for å få en varig rusfrihet. Man må lære å stå i følelsene sine i stedet for å flykte fra dem via andre ting som gir velbehag på en eller annen måte.
    Inntil fagfeltet har skjønt dette, vil det være mange som ikke klarer å stable seg på beina, desverre.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here