Hvorfor liker vi kjendisskandaler?

Er vi en gjeng med kikkere som liker å fråtse i andres privatliv og godter oss over skandaler, eller er det andre årsaker til at vi ivrer etter tabloide nyheter som trenger seg inn i kjendisenes private sfære?

Nordtug kjører i fylla og kolliderer. Skikongen ligger i grøfta og hele Norge følger med på saken. Hver lørdag tar Dorthe Skappel oss med inn i kjendisenes privatliv med nye avsløringer, og vi følger med. Det kan virke som om skandalene selger best, men de må gjerne stå i kontrast til det vellykkede og glamorøse. Hvorfor følger vi kjendisene, og er det skadefryd som gjør at vi tenner på skandalene? Føler vi en form for rettferdighet når de vellykkede faller og slår seg? Eller er det helt andre mekanismer på spill?

Mediene gir oss stadig flere avsløringer og intime detaljer fra kjendisenes liv, og det er åpenbart at vi liker å kikke inn i andres hverdag. Enten det er en 17 år gammel rosablogger som forteller om seg selv, eller en Knausgård som utleverer seg i 6 bind eller sladreblader som avslører private detaljer om mennesker vi har sett på TV, så er det noe som fanger allmennhetens interesse. Spørsmålet er kanskje om vi er en gjeng med kikkere som liker å fråtse i andres privatliv og godter oss over skandaler, eller om åpningen av den private sfæren har en annen funksjon.

Jeg tror at vi først og fremst leser om andre for å «finne oss selv», og et viktig stikkord er universalitet eller alminneliggjøring. Mange hører på melankolsk musikk når de er nedstemt og lei seg. Hensikten er ikke å jobbe seg enda lenger ned i depresjonen, men snarere å finne en følelse av fellesmenneskelighet. Den dystre musikken minner oss på at vi ikke er helt annerledes eller alene med slike tanker og følelser, noe som videre kan gi en opplevelse av samhold og installere håp.

Som mennesker er vi ofte usikre på oss selv, og spesielt gjennom barndommen og ungdomsårene er vi i stadig forandring og mangler ofte en slags forankring i oss selv. Vi bygger vår identitet og selvfølelse i kontakt med andre, og psykologisk sett er målet på sett og vis å bli så trygge at vi kan «hvile i oss selv». Når vi ikke er helt i balanse på innsiden, tror jeg vi begynner å lete etter «identitetsdannende sparringspartnere» på utsiden, og her kan det hende media og kjendisene tilbyr et slags koldtbord av ulike identiteter. Vi har mange kanaler hvor vi møter både «mannen i gata» og diverse kjendiser og finner forslag til alt fra utseende, holdninger, væremåte og hvordan man kan håndtere psykiske vanskeligheter eller mobbing på arbeidsplassen.

moderne folkeeventyrAv og til tenker jeg at mange av de tabloide kanalene forteller moderne folkeeventyr om prinsesser og troll, og når prinsessehistoriene blir for perfekte, og kommersielt korrupte, lurer de oss til å føle oss mindreverdige og kjøpe dyre produkter for å bli bedre. En moderne Rapunzel vil kanskje ha deg til å kjøpe hair extensions, noe som er en åpenbar skyggeside ved moderne folkeeventyr. Men når prinsessene tabber seg ut og skikongen kjører i fylla, kan det hende at vi fryder oss litt over dette, men samtidig blir det perfekte nyansert og mer folkelig, og jeg tror denne typen kjendisskandaler kan gi oss e tiltrengt følelse av at «folk er folk» og det er greit. Kanskje gir det litt mer rom for å være slik man er med de feil og mangler man har.

I den grad vi fryder oss over andres nedturer, tror jeg såkalte projektive mekanismer er på spill. Det vil si at vi med iver og engasjement fordømmer andre for tilbøyeligheter som også bor i oss selv, men som vi ikke makter å erkjenne. Man kan anklage sin partner for å være sur, fordi man ikke orker å erkjenne at man selv er opphavet til den dårlige stemningen. Man kan være usikker på sin egen seksualitet, og fordømme homofili. Poenget er at det er følelser, tanker og impulser i oss selv som vi ikke makter å erkjenne, og istedenfor å kjenne på konflikten i oss selv, utspiller det seg på en arena utenfor. Slik kan kjendisene fungere som en slags «kollektiv skyteskive» for våre egne indre strabaser. I bibelen er det Jesus som bærer alle menneskers synder på sine skuldre, i fotball er det treneren som har skylden, og i hverdagslivet er kjendisene bærere av alt fra håp, mestring og lykke til forbudte følelser, råkjøring og mangel på impulskontroll.

En fullstendig analyse av dagens galopperende mediebilde virker umulig, og fra et psykologisk ståsted kan man kanskje se enkelte fordelaktige mekanismer i det sosiale teateret hvor kjendisene spiller hovedroller. Samtidig er det ikke vanskelig å se en rekke svært uheldige konsekvenser av medias glamorøse portrettering av den vellykkede eliten (som av og til kjører i fylla). Blant de mest iøynefallende ulempene ved Dorthe Skappels «God kveld Norge, og se så flott de har det» dreier seg om menneskets tilbøyeligheter til å sammenligne seg med andre.

KjedsomhetI mange av de Østlige visdomstradisjonene blir sammenligning sett på som en av menneskets verste «demoner». Når vi hele tiden eksponeres for andres «perfekte liv», blir kravene til oss selv kanskje ennå mer forsterket og «forstyrret». Vi føler oss lettere mislykket og behovet for å fremstå som «bedre enn det vi er» eskalerer. Med andre ord kan det hende at sosiale medier er med på å skape en «perfeksjonskultur» som øker avstanden mellom vår «sosiale fasade» og sånn vi «egentlig er». Bivirkningene er på kort sikt psykiske spenninger og sosiale anstrengelser, og på lang sikt er det mer dyptgripende og eksistensielle problemer som møter oss. I jakten på det perfekte kan det hende at en kjendisskandale kommer som et tiltrengt pusterom hvor kravene mildner et lite øyeblikk før det blir glemt og jaget fortsetter.

Dette var selvfølgelig kun noen få psykologiske betraktninger av vår fascinasjon for kjendiser og tabloid sladder. Kanskje har kjendisverden en slags psykologisk funksjon. Kanskje kan enkelte saker virke dannende i den grad vi kikker på kjendisenes livshåndtering som sparringspartnere for våre egne konflikter, og noen ganger kan skandalene alminneliggjøre menneskelige feil, som da tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik forteller offentligheten om sin depresjon. Andre ganger kan kjendisene fungere som speilbilder på vår egen tilkortkommenhet, og vi kan mislike det vi ikke erkjenner ved oss selv gestaltet i en eller annen frontfigur som har tabbet seg ut og sitter i den sosiale gapestokken. Sannsynligvis er det også vanlig at vi i mangel på en solid selvfølelse forsøker å kopiere kjendisenes perfekte liv i en prosess hvor vi ender opp med ennå større skader på vår egen selvfølelse.

 

Relaterte artikler

Fakebook3Bak den flotte fasaden på facebook: Siri flykter fra en følelse av tomhet og usikkerhet ved å konstruere en sosial, pen og flink representant for seg selv. Forskjellen mellom den indre smerten og den ytre fasaden blir stor, og det er anstrengende. Les mer

 

 

KNAUSG~1Om blogging & Knausgård: Vi er åpenbart interessert i intime detaljer fra menneskers liv, enten det er på blogg, i reality TV eller hos Knausgård. Er vi noen nysgjerrige kikkere, eller søker vi etter oss selv i andre? Les mer

 

 

 

Selvtillit og speilingPlastisk kirurgi og psykologi: Plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep blir mer og mer vanlig. Spørsmålet er om man kan justere på utsiden for å få det bedre med seg selv. Hvordan er forholdet mellom utseende og selvfølelsen? Les mer

 

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here