Jumping Jesus – fenomenet

Informasjonssamfunnet

Vi lever i informasjonssamfunnet. Det er det ingen tvil om. Menneskeheten utvikler seg i stadig nye retninger. Og de som har levd en stund, kan bekrefte at denne utviklingen går raskere og raskere. Vi lever lenger, lander på månen, reiser jorda rundt og surfer gjennom all verdens informasjon på internett. Mye av dette var science fiction for bare noen titalls år siden.

 

Den tredje bølgen

En mann som har spekulert mye på dette er den populærvitenskapelige ”fremtidsskribenten” Alvin Toffler som blant annet forfattet boken The third wave (1984). Toffler opererer med en bølgemetafor på menneskets utvikling, og for enkelhets skyld oppsummerer han hele menneskets historie i tre bølger. I følge Toffler tok det flere tusen år før den første bølgen slo innover jordkloden, men da den endelig kom, forvandlet den menneskets tilværelse ganske radikalt. Det skifte som her beskrives er overgangen fra stammesamfunnet, hvor menneskene kun belaget seg på jakt og innsamling av det naturen hadde å by på, til et føydalt jordbrukssamfunn. Føydalismen avstedkommer et klassesamfunn hvor menneskene dyrker marka og utvikler en ”byttehandeløkonomi”. Føydalsamfunnet var ledende i tre hundre år før det ble avløst av den industrielle bølgen. Denne gang beveger mennesket seg fra landbruk og primitiv bytteøkonomi til en industriell urban markedsøkonomi. Den tredje bølgen slår angivelig inn over oss i disse dager, og den kalles informasjonssamfunnet. 

The Tofflers correctly understand that development and distribution of information has now become the central productivity and power activity of the human race. From world financial markets to the worldwide, twenty-four-hour-a-day distribution of news via CNN to the breakthroughs of the biological revolution and their impact on health and agricultural production – on virtually every front we see the information revolution changing the fabric, pace and substance of our lives.” (Gingrich i Toffler & Toffler, 1994, p. 14).

 

Mot en ny sosioøkonomisk struktur

Den industrielle revolusjonen på den andre bølgen gav oss kapitalisme og sosialisme og en betraktelig forhøyet levestandard, men med den tredje bølgen håper Toffler på en helt ny sosioøkonomisk situasjon som overgår politikken både på høyre- og venstresiden med hensyn til samfunnsforvaltning. Hans tese er at verken kapitalisme eller sosialisme har gitt menneskene det de ønsker når det gjelder frihet, rettferdighet, fattigdomsbekjempelse, nærende utvikling og mer sikkerhet. Tofflers fremtidsvisjoner antyder en helt ny og uforutsett sosioøkonomisk struktur med The third wave. Den skal ikke være kapitalistisk eller sosialistisk eller en lett blanding av disse to, men noe gjennomgripende nytt. På samme måte som føydalsamfunnet skapte en økonomisk situasjon som var totalt ukjent for stammesamfunnet, og den industrielle revolusjonen skapte et ”velstandsklima”, basert på en drakamp mellom kapitalisme og sosialisme, noe som var helt utenkelig for føydalsamfunnet, skal den tredje bølgen angivelig bære frem tilsvarende omkalfatringer. Og disse bebudede omveltningene har altså informasjonsteknologi som en sentral bærebjelke i gryningen av et nytt menneskelig utviklingstrinn. Dersom Toffler ikke bare er en fremtidsvisjonær kvakksalver, men faktisk er inne på noe, får vi i det herrens år 2010 håpe at Barack Obama (og hans etterfølgere) surfer inn på den tredje bølgen, og dermed konstateres forholdsvis høye forventninger til denne mannen fra webfilosofens side.

 

WikiLeaks

Informasjon og informasjonsteknologi spiller altså en sentral rolle på den tredje utviklingsbølgen. Og i skrivende stund er det sannsynlig at vi ser opptakten til dette. På nyhetene i går hørte jeg en politisk kommentator snakke om Wikileaks. Han påstod at demokratiet aldri ville bli som før. Wikileaks er et nettsted som får tak i hemmeligstemplet materiale fra styresmakter og andre organisasjoner og publiserer dette i all offentlighet på internett. Samtidig som sensitivt materiale legges ut på nett, sørger Wikileaks for å holde kildene anonyme. Nettstedet blir finansiert av private donorer, som alle er anonyme, og Wikileaks tar ikke i mot penger fra statlige myndigheter eller store selskaper. Ryktene forteller at nettstedet ble «grunnlagt av kinesiske dissenter, journalister, matematikere og teknologer fra oppstartselskaper, fra USA, Taiwan, Europa, Australia og Sør-Afrika». Men de som egentlig står bak Wikileaks har ikke blitt formelt identifisert. På sett og vis har Wikileaks tatt informasjonssamfunnet til ennå ett nytt nivå. Avgjørende hemmeligheter avsløres, og politikere blir av og til stående helt nakne foran hele verden. I seneste tid er det amerikanske diplomaters nedsettende karakteristikker av utenlandske statsledere som har fått mest oppmerksomhet. Samtidig har det kommet frem rystende opplysninger om Irans atomprogram hvor det antydes at man kanskje bør frykte presteregimet i Teheran mer enn antatt. Poenget er at samfunnet blir stadig mer gjennomsiktig, noe som på sikt vil skape en forandring i det politiske klima som man ennå ikke helt ser omfanget av. Det man vet, er at informasjon kommer til å være omdreiningspunktet for denne forandringen. Dermed er det interessant å se litt nærmere på informasjon som fenomen.

 

Informasjon som fenomen og ”Jumping Jesus”

Hva er informasjon for en størrelse? Hvor er informasjon, og hva er informasjon? I denne artikkelen er min hovedhensikt å se litt på informasjonens eiendommelige vesen. I så henseende det nyttig å trekke frem den franske økonomen Georges Anderla som i 1973 laget en statistisk modell for akkumulering av informasjon og kunnskap. 

Han tar Jesus fødsel som utgangspunkt og lager et grovt estimat på mengden av informasjon på dette tidspunktet i menneskets historie. Det er altså den samlede potten av informasjon ved år 0 som er utgangspunktet for Anderlas informasjonsstatistikk. Den fritenkende filosofen Robert Anton Wilson har popularisert denne undersøkelsen og kalt den samlede mengden av informasjon ved Kristi fødsel for 1-Jesus. Måleenheten for informasjon kalles herved for Jesus. Poenget med Anderlas statistikker er å illustrere hvordan informasjon fordobler seg i stadig større hastighet, og dette fenomenet har Wilson kalt ”The Jumping Jesus”. 

  • Med Kristi fødsel som ”baseline” viser beregninger at det tok 1500 år før den samlede kunnskapen i verden fordoblet seg. Det betyr, for å gi en kort redegjørelse av situasjonen, at den samlede informasjon i verden fordoblet seg i løpet av 1500 år mellom Jesus og Leonardo da Vinci. Det vil si at man i år 1500 hadde en informasjonsbank med en kapital på 2-Jesus.
  • Informasjonen fordoblet seg igjen på 250 år mellom Leonardo og Johann Sebastian Bachs død i 1750. Kontoutskriften i verdens kunnskapsbank viser nå en samlet beholdning på 4-Jesus.
  • Neste fordobling skjer på 150 år mellom Bachs bortgang og Freuds utgivelse av “Die Traumdeutung“. Vi er altså oppe i kunnskap tilsvarende 8-Jesus.
  • Neste fordobling tar ikke mer en 50 år, noe som betyr at menneskeheten sitter på 16-Jesus da Korea-krigen bryter ut i 1950.
  • Da Frankriket tester sin første atombombe den 13. februar 1960, har det foregått nok en informasjonsfordobling, hvorpå vi har 32-Jesus i banken.
  • Neste fordobling tar 7 år og beholdningen ligger på 64-Jesus da det begynner å brenne om bord på romfartøyet Apollo 1.
  • Da Anderla avslutter sin studie i 1973, besitter verden kunnskap tilsvarende 128-Jesus, og heretter går fordoblingene bare raskere og raskere. (Wilson, The acceleration of knowledge, lydbok 2001).
  • Dersom man skriver ut den samlede informasjonen som finnes på internett i mai 2009, tilsvarer det angivelig en bokstabel som strekker seg ti ganger frem og tilbake til dvergplaneten Pluto. 

Den siste opplysningen er hentet fra nettavisen til Verdens Gang. Overskriften lød som følger: Så mye informasjon finnes på internett. I artikkelen går det frem at Internett nå har en størrelse på 487 milliarder gigabyte, hvorav 70 % av informasjonen er menneskeskapt. De resterende 30 % er informasjon som maskinene selv lagrer. Eksempel på slik selvlagret informasjon er automatiske billettsystemer og annen maskin til maskin kommunikasjon. Hver gang et menneske kjøper en billett på nettet, lagres det informasjon om dette kjøpet. Det er et firma som heter EMC Consulting som har foretatt denne analysen av informasjonsmengden på Internett. Da de startet sin undersøkelse i 2007, var det omlag 161 gigabyte med tilgjengelig informasjon på Internett. 

Wilson (denne overs. 2007) påpeker i en av sine populærvitenskapelige bøker at Anderlas kurve antyder at menneskeheten vil ha flere millioner ganger mer informasjon enn man hadde på Jesus tid når vi beveger oss frem mot midten av dette århundre (p. 262). Wilson skriver følgende i Prometheus Rising (denne utg. 2007):

Dr. Alvin Silverstein has estimated that, if Anderla`s graph is projected ahead seventy years human knowledge should increase a millionfold. That is, we should have 128.000.000 times more knowledge than we had in the year og Jesus`birth.” (p. 262).

Ettersom Anderlas studie ble avsluttet i 1973, betyr det at kunnskap tilsvarende 128.000.000-Jesus vil være tilgjengelig i kunnskapsbanken i løpet av år 2043.

Hvorvidt vi kan legge noen avgjørende tyngde i Anderlas beregninger, er for så vidt uvisst, men også ganske irrelevant. At vi i dag lever med ekko av smellet etter informasjonseksplosjonen, er åpenbart. Internett distribuer informasjon i stadig større hastighet, brukerne av dette globale informasjonsnettverket øker for hver dag, mengden av informasjon akselererer med ekspansiv hastighet, og informasjonssamfunnet, som Toffler spådde med den tredje bølgen, er et faktum. 

 

Veien videre?

Postmodernismen har tatt innover seg flertydigheten i møte med en virkelighet preget av ”kolossal informasjonstetthet”, og den embarras de richesse av forskjellige perspektiver har gjort dem ydmyke, forståelsesfulle og inkluderende, men også litt perplekse, for ikke å si på grensen til handlingslammede. Det sentrale spørsmålet er om uhorvelige mengder informasjon er en berikelse, eller om det fører til kaos og katastrofe? Hva gjør man i møte med en haug av informasjon som vokser fra det ene øyeblikket til det andre? 

Når mengden av informasjon blir stadig større, og verden bader i et skinn av kaos, krever dette i alle fall enormt mye av den bevisstheten som skal forvalte tilværelsen på en konstruktiv måte. Noen mener at verdenssamfunnet har gode prognoser nettopp fordi det er så fullt av informasjon, men faren er å vippe over i kaos og interne fiendtligheter når verden antar en slik ekstrem kompleksitet. Dermed er det også teoretikere som spår verdens undergang og mener at nettopp denne kompleksiteten vil ta livet av oss….?

I artikkelen Informasjonssamfunnets dommedag tar vi dette spørsmålet videre.

 

 

Kilder

 

Unanue-Zahl, Pål (23.05.09): Så mye informasjon finnes på internett. Hentet 23.05.09 fra http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=547632

Toffler, Alvin (1984). The third wave. Bantam Books, USA.

Toffler, Alvin & Toffler Heidi (1994). Creating a new civilization – the politics of the new wave. Turner Publishing, Inc., Atlanta.

Wilson, Robert Anton (19. utg., 2007, 1. utg., 1983). Prometheus Rising. New Falcon Publications, USA. (Anbefales!)

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebFilosofen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

4 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here