Makt og innflytelse i sosiale medier

Gjennom sosiale medier har enkeltindividet fått stor påvirkningskraft. Informasjon påvirker vår livsførsel, og sosiale nettverk sprer informasjon til mange i ekstrem fart. Har dette en sosialpsykologisk betydning?

Et av de mest interessante aspektene ved internett og sosiale medier er den makten og innflytelsen som ligger på individnivå. Brukere har nærmest et hav av muligheter til å påvirke og ikke minst nå fram til andre mennesker i stor skala. Muligheten til å nå et stort publikum og etablere store nettverk i kombinasjon med et visuelt grensesnitt er på sett og vis selve eksistensgrunnlaget til sosiale nettverk og utviklingen av programmer som loggfører vår bruk og våre interesser på nett. Markedene ivrer etter statistikkene og programmene som kan hjelpe til med å forme konsumentkulturen, og politikere innser at det blir viktigere og viktigere å følge med på online trender og interessegrupper på internett. Gradvis er internett den arenaen hvor man kan bli sett og hørt og dermed skaffe seg innflytelse.

 

We are in the midst of uncertain times, but I am hopeful about the future because young people are using social-networking sites for change in every corner of the globe. They are building civil society in places never before imaginable, standing up to violent extremism wherever it exists and for the first time, are really aware of their value as a demographic”, sier Jared Cohen som er en ihugget Facebook-bruker og medlem av USAs departement for politisk planlegging og strategi. 10

 

Vi befinner oss altså i en ganske usikker tidsalder med en informasjonsstrøm som øker fra dag til dag. Likevel uttrykker blant andre Cohen håp for framtiden fordi sosiale nettverk er med på å skape positivt engasjement blant unge mennesker, og tilgangen på informasjon er så omfattende at dogmatisme og ensporede virkelighetsoppfattelser blir truet og utsatt for nye perspektiver.

 

Michael Kearns forsker på informasjonsteknologi og studerer blant annet forholdene mellom online nettverk og menneskelig atferd for å se nærmere på hvordan trender og nye ideer sprer seg i samfunnet ved hjelp av internett og sosiale medier. 1 Fysikeren og nettverkseksperten Duncan Watts forteller at mange oppfatter informasjonsflyten online som svært innflytelsesrik. Blant annet er det en alminnelig antakelse blant folk flest at en liten minoritet av “innflytelsesrike personer” med letthet kan spre sine ideer til mange mennesker med stor påvirkningskraft.  Ideene kan på sett og vis spres gjennom samfunnet som om det var virus. 1

 

Kearns siste eksperiment inkluderer menneskers atferd og vaner knyttet til det å stemme. Han utfordret en gruppe unge deltakere til å forsøke å komme til enighet slik at hele gruppen stemte enten rødt eller blått. 1 Hvis alle kunne bli enige innen ett minutt, ville alle motta en belønning i form av penger. Hvis de ikke ble enige så ville de ikke motta noen belønning. Han gjorde det vanskeligere ved å fortelle noen medlemmer at de ville motta 50 cents hvis blå vant og $1,50 hver gang rød vant. Han ga andre medlemmer motsatte betingelser. 1

 

Kearns forteller at spenningen mellom kollektive idealer og individets ønsker på sett og vis reflekterer de amerikanske demokratiske presidentielle hovedprinsippene hvor de stemmeberettigede slet mellom et ønske om Hillary Clinton eller Barack Obama som vinner av valget. Her hadde de sine personlige preferanser og ønsker, men samtidig ville de komme til den beste felles løsningen slik at det demokratiske partiet som enhet ville ha en større mulighet til å vinne valget. 1

 

I det omtalte eksperimentet ble medlemmene enige om en politisk farge 55 av 81 ganger, og interessant nok var fargevalget ofte et resultat av minoritetens ønske. Kearns fant ut at mennesker som hadde flere forbindelser innen gruppen var bedre i stand til å påvirke resultatet; i ett tilfelle så vant 6 mennesker fargevalget selv om 30 andre ville ha den andre fargen. 1

 

Den andre tingen Kearns fant var at det å ha ekstreme fraksjoner førte til økt enighet. Det var vanskeligere for en nøytral gruppe å komme til enighet. 1 Den største økonomiske vinningen gikk til de som var sta, men ikke fullstendig ufleksible. Ekstrem stahet førte imidlertid til at alle tapte. 1

 

Duncan Watts har funnet ut at trender ofte er vanskelig å forutsi, ettersom en persons meninger kan forårsake krusninger som fører til enorme forandringer i menneskelige nettverk. 1 Tilfeldig flaks og kandidatenes meritter spiller på sett og vis likeverdige roller når det kommer til popularitet. Man kan være en uhyre dyktig politiker med en forrykende karriere bak seg, men uten en viss porsjon flaks og tilfeldigheter vinner man ikke det neste valget.

 

Watts utførte et eksperiment hvor mennesker rangerte sanger de ikke hadde hørt før. Han fant ut at deltagerne ville forandre rangeringen når de fant ut hva andre mennesker mente. Når Watts delte dem inn i åtte grupper, fant han veldig forskjellige rangeringer av de samme sangene, noe som fører ham til følgende konklusjon: “We assume things are popular because that’s what people want. But this is showing that’s wrong—people have no idea what they want.1

 

Slike eksperimenter viser hvor stor innflytelse man kan få dersom man bemektiger seg en slags autoritet eller rett og slett bare blir hørt og synlig i sosiale nettverk. Kearns påpeker videre at det ikke nødvendigvis er antallet venner eller forbindelser man har i sosiale medier som har betydning for graden av innflytelse, men snarere personens egenskaper og ”kvaliteten” på forbindelsene som avgjør hvorvidt man faktisk har en reell innflytelse eller ikke. 1

 

Man kan ha mange tusen venner på facebook, men dersom man poster uinteressant informasjon og oppleves som påtrengende eller belastende av nettverket, vil man selvfølgelig ikke ha noen innflytelse, men isteden bli stående som ”fyll” på andres vennelister.

 

Direktør for “Information and Innovation Policy Research Center” i Singapore, Viktor Mayer-Schönberger, mener at for mange forbindelser i sosiale medier skaper homogene grupper, reduserer mangfoldet og de radikale ideene som driver fram utviklingen av internett. Mayer-Schönberger mener at gruppeprosesser forårsaker at forandringene stagnerer i softwareutviklingen og at innovasjon lider når mennesker får lov til å dirigere og modifisere dem. Mange programvareselskap unngår gruppetenkningsproblemer ved å etablere såkalte ”think tanks” eller ”tenke tanker”. 2

 

Poenget er altså at store grupperinger eller nettverk ofte henfaller til konformitet og stereotypier, hvorpå alternative innfallsvinkler og særegne innspill undergraves av kollektive føringer. På den måten fostres ikke nytenkning og individuell kreativitet i nettverk som blir for store.

 

Mayer-Schönberger sier at Facebook virkelig steg til topps når den åpnet sin programmering for eksperimentering og brukerstyrte forandringer. Dessverre har mange av applikasjonene som kjøres nå blitt avhengige av den nåværende konfigurasjonen av facebook, noe som senere kan forårsake at Facebook stagnerer og seiler akterut. Nye versjoner av facebook blir vanskelig å lansere fordi mange av applikasjonene som er laget av brukerne ikke er i stand til å tilpasse seg en ny versjon, noe som videre kommer til å skape et kaos av problemer. Folk er vant til å bruke de ulike tilleggsfunksjonene laget av andre brukere, og dermed har facebook låst seg til den nåværende versjonen av programmet. 2

 

Mangfold og spesialisering fostrer sosial utvikling. Det er de radikale ytterkantene som driver samfunnet framover og motvirker stagnering. Forandringer driver fram liv, overlevelse, kreativitet og nyskapende ideer.

 

Et annet interessant fenomen er at web-ens funksjoner i mange henseende fungerer på samme måte som menneskelige celler. 2 Celler har spesialiserte funksjoner for å kunne vedlikeholde de mange og komplekse fysiologiske prosessene som holder oss i live. Hver celle inneholder også gener som kan mutere som en nødvendig respons på forandringer i miljøet. Det er disse mutasjonene som gjør at vi fortsetter å utvikle oss og forbedrer sjansene våre for overlevelse.

 

Genetiske mutasjoner kan i denne metaforen sammenlignes med de radikale og individuelle ideene som sprer sitt budskap og driver fram utviklingen av internett og på sett og vis det som kalles informasjonssamfunnet.

 

Som individ mener Mayer-Schönberger at man bør ha et mangfold i sine sosiale nettverk. Blant annet bør man skille mellom sitt personlige liv og det profesjonelle livet, noe man kan gjøre ved å bruke Facebook som privatperson og LinkedIn i forhold til arbeidslivet. ”Det å ha flere og overlappende nettverk er bedre enn å ha ett stort samlet nettverk,” forklarer han. 2

 

BJ Fogg ved Stanford University sier at påvirkningskraften og ulike varianter av overtalelsesstrategier som foregår innen sosiale nettverk, som for eksempel Facebook, er ny og har langt større potensiale enn såkalt  “viral adoption.” Han betegner sosiale medier for “mass interpersonal persuasion” eller et slags kollektivt mellommenneskelig overtalelsessystem. 3

 

Facebook inviterte Fogg for å hjelpe til med lanseringen av den nye Plattformen i 2007. I den forbindelse opprettet han et helt nytt fag på Stanford University som tok for seg sosiale medier med spesielt fokus på Facebook-applikasjoner. Fogg og hans studenter designet applikasjoner som ved enden av semesteret på 10 uker hadde nådd 16 millioner Facebook-brukere. Noen uker senere var antallet opp i 24 millioner. 4 Fogg sier at dette kun er et lite eksempel på hvordan vanlige mennesker kan skape attraktive teknologier som påvirker millioner av mennesker. 4

 

Ross Dawson, styreleder i Insight Exchange, er enig med Fogg.  Han sier at innflytelse og mediemakt, noe som tidligere var forbeholdt kjendiser, nyhetsankere og politikere, nå er en mulighet for folk flest. På sett og vis har medieverden gjennomgått en demokratisering i takt med publikums økende innflytelse. 5 Teknologi på internett har gjort individuell innflytelse til en avgjørende faktor når det gjelder hvordan vi tenker, hvilke produkter som blir gjort tilgjengelige og hvordan samfunnet ser på seg selv.  5 Dawson sier at tilliten skifter fra tillit til organisasjoner, regjeringer og store selskap til tillit ovenfor individer.  5

 

Her er det både fordeler og ulemper. En ulempe er at enkeltpersoner med fikse ideer kan påvirke veldig mange mennesker med et budskap som ikke alltid er like relevant eller heldig. Bloggere kan eksempelvis skrive om trening og kosthold på overbevisende måter, men uten skikkelig belegg og evidens for sine påstander. På denne måten kan de forføre andre med samme interesser inn på ulike dietter og treningsopplegg som i verste fall er direkte skadelig.

 

Duncan Riley, redaktør for websiden Inquisitr, sier at innflytelse online utvider seg med utgangspunkt i mer personlige sosiale sirkler, og slik er det over hele verden. 5 Riley påstår videre at delvis tilfeldige tilknytninger av mennesker til ulike interessegrupper, øker folks innflytelse i samfunnet, heller enn å redusere den. 5

 

Spørsmålet er således hvordan denne påvirkningskraften virker via sosiale nettverk online? Offline strategier for å overtale mennesker beskrives ofte som muligheten for å få en fot innenfor, koke frosken og langsomt øke interessentens forpliktelse. Fogg og hans forskerkollegaer ved Stanford studerte Facebook for å kartlegge hvordan innflytelse og overtalelsesstrategiene ser ut i nettverk online. 6 De fant seks ulike faktorer som kunne knyttes til innflytelse og påvirkningskraft: provokasjoner og gjengjeldelse, tilkjennegivelser og sammenligninger, nye utforminger og uttrykksmåter, gruppeutvekslinger, konkurranse og bedrageri.  6

 

La oss ta en titt på hver enkelt av disse faktorene.

 

Fot innenfor døren

 

Uttrykket “en fot innenfor døren” ble først brukt av omreisende selgere. I stedet for å banke på døren og spørre noen om å kjøpe et dyrt produkt, spurte de i stedet om et glass med vann. En aldri så liten avtale skaper uansett et slags bånd mellom to mennesker, noe som videre gir selgeren større spillerom og når han da presenterer produktet sitt er det større sjanse for at han får til et salg. 7

 

Å koke frosken

 

Å koke frosken refererer til det faktum at en frosk som blir plassert i en kjele med kokende vann, umiddelbart vil forsøke å hoppe ut og unnslippe det varme vannet. Men dersom man plasserer en frosk i en kjele med kaldt vann som sakte kokes opp, vil frosken på sett og vis tilpasse seg den gradvise temperaturøkningen og bli sittende i kjelen helt til varmen tar livet av den.

 

Å foreta små forandringer eller komme med små forespørsler underveis, kanskje legge til et par små ting uten at det blir lagt merke til, distrahere med nye spørsmål og avlede med småsnakk representerer metoder som på sikt kan påvirke et salg på mange måter. Kjøperen blir på sett og vis langsomt veiledet inn i salgsstrategi hvor han ganske ubemerket kommer til å bruke mer penger enn han opprinnelig hadde planlagt. Med andre ord kaster ikke selgeren han ut i varmt vann, men koker opp vannet i løpet av hendelen.  8

 

Øke interessentens forpliktelser

 

Dersom selgeren klarer å skape en slags forpliktelse på kjøperens side, har han fått et overtak som ligner på en fot innenfor døren. Etter hvert som mennesker inngår små forpliktelser, føler de seg på sett og vis bundet på en slik måte at de kommer til å gjennomføre avtalen selv om det ved nærmere ettersyn ikke lønner seg for dem. Her ligger mye på kjøperens samvittighet. Et eksempel på dette kan være entreprenøren som har vært hjemme hos deg og vurdert et oppdrag. Kanskje han har tatt seg god tid og gitt deg en del brosjyrer og forslag. En hyggelig befaring ender med en avtale om å møtes neste uke for å ta stilling til entreprenørens anbud. I en slik situasjon hender det ofte at mennesker føler seg så forpliktet at de går videre med den omtalte entreprenøren selv om hans tilbud ikke er det beste eller konkurransedyktig over hodet. 9

 

Provokasjoner og respons

 

Provokasjoner og mulighet for å respondere på slike ligger som en av de viktigste mulighetene i sosiale medier. På Facebook handler det om ”å kaste en virtuell snøball” eller slenge ut et kyss eller ”poke” andre brukere. Dette har en effekt og kan vinne andres gehør på grunn av en sosial kode som sier at vi bør svare på forespørsler. Ved å henvende seg til andre har man på sett og vis fanget deres oppmerksomhet og underforstått pålagt dem å respondere, og på den måten har man også her fått en fot innenfor. 6

 

Tilkjennegivelser og sammenligninger

 

Sosiale medier er fulle av muligheter for å tilkjennegi synspunkter og sammenligne. I typiske sosiale nettverk handler dette om å rangere venner på forskjellige nivåer: interesser, attraktivitet, etc. Brukere rangerer også grupper av mennesker helt åpent, noe som forårsaker samspill basert på anerkjennelse og til dels offentlige differensieringer. Mennesker engasjerer seg i slike affærer på grunn av behov for sosial validering og tilhørighet. 6

 

Nye utrykksmåter

 

Stadig nye utrykksmåter refererer til utviklingen av artefakter som FB-brukerne kan administrere og forvalte seg imellom. Tilleggsapplikasjoner i facebook lar brukerne skape kjæledyr eller legge ut favorittmusikk, noe som appellerer til menneskers psykologiske behov for å uttrykke og skape sin identitet.  6

 

Gruppeutvekslinger

 

I utekslinger innenfor grupper kan brukerne også dra veksel på ulike artefakter, men de gjør det som en gruppe. Dette er dermed i større grad et kollektivt og offentlig samspill som baserer seg på sosiale normer om respons på forespørsler, uskrevne regler for kommunikativ handling og behovet for sosial validering.  6

 

Konkurranse

 

Konkurranse brukes på Facebook for å engasjere brukerne ved å dra veksel på menneskers iboende behov for kunnskap og sosial status. Det å ta IQ-tester eller delta i spørrekonkurranser appellerer til behovet for å bruke og teste hjernen og ikke minst for å vise frem sine egenskaper.  6

 

Bedrag

 

Mange av applikasjonene man finner i sosiale nettverk bruker navigering og falske knapper for å få brukere til å installere andre applikasjoner; dette er betalt reklame som brukes av utviklere for å tjene penger. Brukere kan eksempelvis få tilsendt en invitasjon for å benytte seg av et program som vil fortelle hva andre venner har sagt om dem. Igjen handler det om nysgjerrighet og behovet for sosial validering og bekreftelse. Dermed installerer mange denne applikasjonen for å få mer innblikk i hva andre mener og synes om dem, og ved første øyekast ligner det et slags spionasjeverktøy hvor man kan observere facebook atferden til sine venner. I tillegg kamufleres slike invitasjoner i typisk facbook layout og knappene er laget slik at de ligner Facebook-knapper. Derved er det også mange som installerer applikasjonen fordi de har respekt og tiltro til facebook og ledes til å tro at facebook står bak invitasjonen til å spionere på sine venner. Når de har installert applikasjonene, presenteres de for et valg om å installere andre venner eller å bli utestengt fra applikasjonen, noe som gradvis øker kravet og forpliktelsene på brukerens side.  6

Sosiale medier og sosialkonstruksjonisme

 

En studie som ble offentliggjort i september 2009 i Scientific American sier at sosiale nettverk og støtte reduserer helseproblemer og har positiv innvirkning på hvor fornøyd man er med livet.  11

 

Sosiologen Nicholas Christakis sier at mennesker ofte oppfører seg som flokker av fugler eller fiskestimer. ”So many things we normally think of as individualistic — like what our body size is, or what we think about a political topic, or whether we are happy — are actually collective phenomena.

 

Sosialkonstruksjonisme er en retning med røtter innenfor psykologi og samfunnsvitenskap hvor hovedtesen er at mennesker konstruerer sin egen virkelighet gjennom språklig samhandling med hverandre. Det betyr at mennesket både påvirker og er sterkt påvirket av den kulturen det tilhører. Ved å legge språk på virkeligheten og de eksistensielle dimensjonene ved tilværelsen, utvikler kulturelle felleskap et bestemt språkspill eller forståelsesramme som definerer, betinger og gjennomsyrer våre liv og livsførsel. Dersom man setter dette på spissen, betyr det i ytterste konsekvens at endringer i språket eller vårt kollektive begrepsverk på sett og vis endrer virkeligheten(!) Det er muligens en filosofisk anfektelse som de fleste av oss ikke godtar helt uten videre, men ved nærmere ettertanke finnes det åpenbart områder hvor den sosialkonstruksjonistiske tankegangen synes å ha en ganske reel gyldighet. Språket bærer og konstruerer informasjon som har en direkte effekt på våre liv, og de sosiale mediene har utvilsomt åpnet for en kolossal informasjonsfrihet og informasjonsflyt som unektelig påvirker vår livsførsel, og på den måten har kanskje informasjonsteknologi og facebook mer innflytelse på hverdagen enn noe annet medium.

 

Christakis og James Fowler sier at sosiale nettverk påvirker hvert eneste aspekt av menneskelig atferd og at verden til dels forms av denne typen påvirkning. 11

 

Christakis og Fowler har funnet ut at fedme, røyking og lykke spres via sosiale nettverk. 1 Vår atferd og følelse av velvære påvirkes av venner og venners venner: mennesker du ikke engang kjenner. Hva vi spiser, hvordan vi trener, hva vi utdanner oss til og hvilke bøker vi leser er veldig ofte påvirket av andres forslag og innspill. Når sosiale medier utvider menneskers vennekrets og kontaktfelt med flere hundre mennesker som kommuniserer daglig, er det klart at våre vaner og livsførsel påvirkes stadig mer og i flere retninger.

 

Sosiologer har studert den såkalte krusningseffekten: Når man kaster en stein i vannet vil krusningene i vannflaten spres i alle retninger langt ut over det sentrum hvor steinen traff vannflaten. Denne metaforen brukes i forhold til hvordan informasjon og menneskelig påvirkning sprer seg i sosiale nettverk. I denne forbindelse har de blant annet undersøkt hvordan lykke spres blant mennesker som både kjenner og ikke kjenner hverandre. De fant ut at mellom to gode venner kan den enes tilfredshet øke den andres sjanse for tilfredshet med 15%. Når utgangspunktet for tilfredsheten er noe mer perifer (venners venner), vil den tilfredse personen fremdeles ha en påvirkningskraft tilsvarende 10 % på venner av venner. Enda lenger ut, venner av venner av venner, viser det seg at en persons lykke og tilfredshet kan påvirke lykkefølelsen hos de perifere vennene av vennene med opptil 6%. Poenget er at lykke og tilfredshet sprer seg langt utover sitt utgangspunkt. En lykkelig person kan ha positiv innvirkning på venner av venner av venner, og det er et ganske bemerkelsesverdig fenomen. 12

 

I forhold til sosiale medier, hvor selve essensen dreier seg om å spre menneskelige innskytelser og kunnskap mellom venner, bekjente og ukjente, er det åpnebart at krusningseffekten kanskje får en helt ny betydning, kanskje når den mye lenger og dermed får den enda større kraft.

 

Sosiale medier sprer mellommenneskelige impulser og innspill i en fart og et omfang vi aldri før har sett maken til. De har også et enormt potensial for å påvirke mennesker i positive retninger, bidra til mer innsikt og større forståelse for andres perspektiver, og mer kunnskap kan bidra til å forbedre den totale helsen til mennesker over hele kloden. Likevel er det ikke gruppementalitet og konformitet i store nettverk som driver samfunnet fremover mot nye nivåer, men individualitet.

 

Kilder

 

1)Flam, Faye (March 22, 2009): “Scientists examine how social networks influence behavior;” PhsyOrg [online]. Retrieved from http://www.physorg.com/news156957899.html

2)Boyle, Alan (July 23, 2009): “Too much networking?” MSNBC: Cosmic Log [online]. Retrieved from http://cosmiclog.msnbc.msn.com/archive/2009/07/23/2007019.aspx

3) Waisanen, Don (November 7, 2008): “Facebook, Mass Interpersonal Persuasion, and the Public Sphere;” Contexts [online]. Retrieved from http://contexts.org/thickculture/2008/11/07/facebook-mass-interpersonal-persuasion-and-the-public-sphere/

4)Fogg, BJ (November 16, 2009): “The new rules of persuasion;” Royal Society for the encouragement of Arts, Manufactures and Commerce [online]. Retrieved from http://www.thersa.org/mobile/fellowship/journal/archive/summer-2009/features/new-rules-of-persuasion

5)Funnell, Antony, Dawson, Ross and Riley, Duncan (September 17, 2009): Interview: “Influence;” ABC News: Future Tense [online]. Retrieved from http://www.abc.net.au/rn/futuretense/stories/2009/2682983.htm

6)Weiksner, GM, Fogg, BJ and Liu, X (2008): “Six Patterns for Persuasion in Online Social Networks;” Stanford University [online]. Retrieved from http://weiksner.com/static/Six%2520Patterns%2520For%2520Persuasion.pdf

7) “Foot in the Door;”2010; Changing Minds [online]. Retrieved from http://changingminds.org/techniques/general/sequential/fitd.htm

8 ) “Boiling the Frog;” 2010; Changing Minds [online]. Retrieved from http://changingminds.org/disciplines/change_management/creating_change/boiling_frog.htm

9) Montgomery, Jonathan (May 5, 2009): “Escalation of Commitment;” Examiner [online]. Retrieved from http://www.examiner.com/x-8829-Salt-Lake-City-Freethinking-Examiner~y2009m5d5-Broken-brains-1–Escalation-of-Commitment

10) Cohen, Jared (November 18, 2008): “Facebooking for Change;” Facebook blog [online]. Retrieved from http://blog.facebook.com/blog.php?post=39269812130

11) Amelia (September 29, 2009): “‘Flocking’ and Social Networking;” Contexts Crawler [online]. Retrieved from http://contexts.org/crawler/2009/09/29/flocking-and-social-networking/

12)So, Timothy T.C. (November 18, 2009): “The Three Degrees of Influence and Happiness;” Positive Pscyhology [online]. Retrieved from http://positivepsychologynews.com/news/timothy-so/200911185246

 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here