Maskuline og feminine krefter

Det maskuline ”tenker vertikalt” og vektlegger makt, styrke og rangering av tilværelsen, mens det feminine ”tenker horisontalt” og vektlegger følelser og relasjoner. I møte mellom kulturer kan dette fører til ”kultursjokk”.

I artikkelen Frykt og maskuline kulturer møtte vi Ruksana som ble drept av sine egen familie. Hun utgjorde en trussel mot en maskulin kultur hvor menn høstet sin status i kraft av sitt kjønn. Når kulturer basert på patriarki og maskulinitet flytter til kulturer basert på likestilling, hvor status må erverves gjennom handlinger og menneskelige kvaliteter, risikerer man at den mannlige dominansenføler seg truet, og det kan få katastrofale følger slik vi så i den nevnte artikkelen om de to iranske venninnene.

Når det oppstår kulturkollisjoner eller såkalte kultursjokk handler det ofte om at ulike livsorienteringer støter sammen. I et multikulturelt samfunn, hvor det norske samfunnet skal huse mange andre kulturer, ser vi ofte sammenstøt mellom det vi kanskje kan kalle maskuline og feminine kulturer. Norge er et land med en regjering tuftet på sosialdemokratiske prinsipper. Vi har en likestillingspolitikk som er kommet relativt langt, og vi avskaffet forbudet mot homofili i 1972. I juni 2008 vedtok stortinget med stort flertall at felles ekteskapslov for heterofile og homofile par skulle tre i kraft fra 01.01.2009. Dette er noen få eksempler på det som gjør Norge til et samfunn hvor likhetsprinsippet og ”feminine” krefter står sterkt. En såkalt horisontal tenkning er verdsatt og høyt prioritert i dagens Norge. Med horisontal tenkning mener jeg en livsorientering som er opptatt av mellommenneskelige forhold og følelser. Det står gjerne i motsetning til en samfunn basert på vertikal tenkning hvor regler og makthierarkier er langt mer fremtredende.

Grovt sett kan vi si at det typisk maskuline ”tenker vertikalt” i den forstand at det tenderer mot hierarkisk rangering av tilværelsen, mens det typisk feminine ”tenker horisontalt” i den forstand at de relasjonelle kvalitetene mellom ulike mennesker har forrang i tilværelsesprosjektet. En av de store nyvinningene ved moderne samfunnsformer er nettopp evnen til å tenke både vertikalt og horisontalt på en gang, i alle fall i større grad enn tidligere.

Forskning på forskjell mellom gutter og jenter

For å klargjøre forskjellen mellom en vertikal og en horisontal orientering, vil jeg nevne den amerikanske psykologen Carol Gilligan. I 1982 skrev hun boken In a different voice , (På norsk: Med en annen stemme – Psykologisk teori og kvinners utvikling) hvor hun drøfter barns utvikling i forhold til kjønnsroller. Spesielt er hun opptatt av kjønnsforskjeller i måten å møte verden på. I boken refereres noen interessante studier som synliggjør forskjellen mellom gutter og jenter. Det viser seg eksempelvis at gutters lek varer lenger enn jenters lek, mye på grunn av guttenes evne til å løse konflikter underveis. Forklaringen på dette er angivelig at gutter i høyere grad er opptatt av spillets regler, noe som gjør at de løser konflikter på bakgrunn av den justisen som på forhånd er tilskrevet den aktuelle leken. For jenter synes det imidlertid å stille seg annerledes:

In fact, it seemed that the boys enjoyed the legal debates as much as they did the game itself, and even marginal players of lesser size or skill participated equally in these recurrent squabbles. In contrast, the eruption of disputes among girls tended to end the game.” (Gilligan, denne utg. 1993, p.9).

 

En mulig forklaring på dette er jentenes orientering mot de emosjonelle aspektene ved samspillet. De stadfestede reglene kommer på sett og vis til kort når jentene fornemmer at det er følelsesmessige og relasjonelle klammerier som ligger til grunn for konfliktene i den aktuelle leken. Et annet sted beskriver Gilligan de samme tendensene med et eksempel fra to forskjellige baseballkamper. Den første kampen består av guttelag, mens en tilsvarende kamp består av jentelag. I baseball er reglene slik at spilleren er ute dersom vedkommende ikke treffer ballen i løpet av tre forsøk. I en situasjon hvor en gutt bommer tre ganger og deretter begynner å gråte fordi han mislykkes, blir gjerne de andre lagkammeratene stående å vente på at han skal flytte seg slik at nestemann kan komme til. De er altså tydelig opptatt av reglene som slår fast at tre bomskudd betyr slutten for den aktuelle spilleren i denne omgang. Når man observerer jenter i samme situasjon, er tendensen noe annerledes. En jente som begynner å gråte etter tre bomskudd, får gjerne en ny sjanse fordi hun øyensynlig blir så lei seg. Jentene går altså på kompromiss med reglene for å ivareta de emosjonelle og relasjonelle aspektene ved spillet. Dette illustrerer altså den maskuline og vertikale orienteringen hos gutter til forskjell fra den feminine og relasjonelle orienteringen hos jenter.

Den psykoanalytiske forklaringsmodellen

Dette handler selvfølgelig ikke om absolutte kategoriseringer, men om generelle tendenser i forholdet mellom kjønn. Psykoanalytisk sett vil man forklare denne forskjellen som en følge av forskjellige modningsprosesser hos gutter og jenter. Gutters modningsprosess er betinget av separasjon fra moren for å utvikle maskulinitet og selvstendighet, mens jenters utvikling ikke er avhengig av en tilsvarende separasjon for å utvikle sin kvinnelige individualitet. Dette betyr grovt sett at maskulinitet defineres i kraft av separasjon og selvstendighet, mens det feminine defineres i kraft av tilknytning, noe som videre kan anstifte en underliggende frykt for intimitet hos gutter, og en underliggende frykt for separasjon hos jenter. Av den grunn kan man anta at gutter finner sine største utfordringer når det kommer til intime forhold, mens jenter har sine største utfordringer i forhold til egenrådig og selvstendig livsførsel (Ibid., p. 8).

Gilligan er først og fremst en røst som taler for feministbevegelsen, og i bokens innledning kommer hun med en skarp kritikk av et samfunn som favoriserer de maskuline egenskapene. Gilligan bemerker en (urettferdig) verden hvor:

 

”…the male model is the better one since it fits the requirements for modern corporate success. In contrast, the sensitivity and the care for the feelings of others that girls develop through their play have little market value and can even impede professional success.” (Ibid., p. 10).

Postmodernismen som en hyllest til det feminine

Gilligan kritiserer tidligere psykologer og forskere som har implisert at jenter må lære seg guttenes spilleregler for å lykkes i samfunnet. I følge Gilligan er det en alvorlig degradering av de feminine verdiene, og hennes agenda er å skape mer rom for emosjonell tilknytning som sentrale verdier i det menneskelige tilværelsesprosjektet. På mange måter er de feminine aspektene best representert i det vi kaller en postmoderne æra. Potsmodernismen er opptatt av likestilling og respekt for andres perspektiver. Her er det den egalitære holdningen som verdsettes og forståelse, respekt og aksept er de viktigste stikkordene. I modernismen og de fleste epokene som ligger før postmodernismen er derimot de maskuline kreftene atskillig mer fremtredende. Her er det fortrinnsvis styrke, makt, hierarkiske strukturer eller rasjonelle begrunnelser som guider de menneskelige bedrifter, ofte på bekostning av mer sensitive hensyn. Den typiske mannlige mentaliteten tar altså avgjørelser på bakgrunn av rangeringer og hierarkiske hensyn, mens kvinnen baserer sine avgjørelser på følelsesmessige forhold og tilknytning. (Bemerk: Ikke les dette som allmenngyldig. Det er kun snakk om vage tendenser).

Problemer i integreringspolitikk

I dag har vi en situasjon hvor flere kulturer møter hverandre og bor side om side i samme by. Dette er sannsynligvis også kimen til de konfliktene vi er vitne til når det gjelder integreringspolitikk og bestrebelsen på å leve sammen i harmoni på tross av kulturelle forskjeller. Når en liberal og tolerant sosialdemokrat, oppfostret på likestillingstankegang, møter en familie med en strengt religiøs forankring og en patriarkalsk organisering hvor mannen er familiens autoritære overhode, oppstår muligens det som på folkemunne kalles ”kultursjokk”. Det ser ut til at slike sjokk oppstår når forskjellige eksistensnivåer møtes og konfronteres med hverandre. Man kan også si at sjokket er et resultat av en feminin og horisontal orientering i møte med en maskulin og vertikal orientering. De feminine ”levereglene” sjokkeres av autoritære holdninger og undertrykkelse, mens de maskuline ”levereglene” sjokkeres av det de oppfatter som moralsk forfall og mangel på struktur og grunnleggende verdier.

Anbefalt litteratur

Carol Gilligans bok, Med en annen stemme – Psykologisk teori og kvinners utvikling, kan anbefales for alle som er interessert i psykologi, filosofi og moralske spørsmål. Boken kan sannsynligvis utropes til en av de mest debatterte bøkene innen sitt felt siden begynnelsen av 1980-tallet. Boken har bidratt til å sette en rekke spørsmål på dagsordenen, og regnes i dag som en klassiker både innenfor feminisme, psykologi og filosofi. Hvorfor finner mange kvinner det så vanskelig for å heve sin røst og å hevde et standpunkt? Er det lettere å ty til selvfornektelse og selvbedrag for kvinner enn menn når vanskelige beslutninger skal fattes? Eksisterer det en forskjell på hvordan kvinner og menn – og jenter og gutter nærmer seg moralske spørsmål? I dagens Norge er disse spørsmålene kanskje ikke like aktuelle, men jeg vil likevel mene at spørsmålene som reises i boken er svært relevante også i dagens samfunn. Likestillingen har kommet relativt langt her til lands, men i møte med andre kulturer hender det at kvinnens plass i samfunnet kommer opp på nytt.

Kilde

Gilligan, Carol (1993). In a Different Voice: Psychological Theory and Women’s Development. Harvard University Press, USA.

Norsk oversettelse

Gilligan, Carol (2002). Med en annen stemme – Psykologisk teori og kvinners utvikling. På norsk ved Vestli, Mona.  Gyldendal Akademiske Forlag.

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

5 KOMMENTARER

  1. I møte med mennesker som ikke faller inn i dette arketypiske mønsteret, kan det bli gnissninger..

  2. Tror ikke vi kan dele det inn på en så enkel måte, det finnes mange nyanser i mellom.

  3. Det har du selvfølgelig helt rett i Ellen, men i denne artikkelen skriver vi om de store linjene. Poenget er å få frem tendenser på et helt overordnet nivå. Det er også derfor jeg skriver følgende: Bemerk: Ikke les dette som allmenngyldig. Det er kun snakk om vage tendenser.

  4. Ja, det høres bra ut. Leser mye av innleggene på Webpsykologen, veldig gode artikler. Hilsen sykepleier i psykiatri.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here