Mindfulness i skolen

Kan mindfulness være et nyttig verktøy i skolen, eller er det bortkastet tid? Geir Lauvdal er rådgiver og har lite tro på mindfulness. WebPsykologen mener han tar feil. Les hele debatten!

Mindfulness er i vinden, og mange snakker om dette som en løsning på ulike livsproblemer. Det skal redusere stress, styrke immunforsvaret og være psykologisk velgjørende. I WebPsykologen har vi opplevd mindfulness som en personlig og faglig berikelse. Vi er opptatt av dette, og når det dukker opp kritiske innspill i aviser og andre tidsskrifter, har vi av og til deltatt i debatten. I denne artikkelen skal vi gjengi en disputt vi hadde med Geir Lauvdal som er rådgiver ved en skole i Mandal. Han mener at mindfulness ikke er en god løsning for stressede skoleungdommer. Han mener at svært få har noe utbytte av en slik praksis, og han synes ikke at unge mennesker bør se «innover» for å finne svar på livets utfordringer. På sett og vis sier han omtrent det motsatte av alt det vi i WebPsykologen anbefaler og står for. I følgende kan du følge argumentene til Rådgiveren fra Mandal og deretter vårt svar når det gjelder spørsmålet om mindfulness i skolen.

Stressmestring i skolen?

  • Mindfulness, yoga og stressmestring i skolen – riktig medisin for elever og studenter?

Flere skoler har satt stressmestring, mindfulness og yoga på timeplanen. Begrunnelsen er at elevene er stressa, har eksamens- og prøveangst, og kjenner seg utslitte og deprimerte.

Kontakt med seg selv

Geir Lauvdal, Rådgiver Mandal videregående skole
Geir Lauvdal, Rådgiver Mandal videregående skole

Er mindfulnes, stressmestringskurs og yoga riktig medisin? Jeg mener nei. Disse teknikkene, eller metodene, har etter det jeg skjønner som hovedidé at man skal «komme i kontakt med seg selv», finne svarene i seg selv, kjenne sin egen pust etc.. Og effektene som loves er formidable: «tenke mer positivt», «bli en bedre utgave av seg selv», mer effektiv og opplagt», «oppdage alle de skjulte ressursene i seg selv, mer «autentisk og ekte.» Fokuset, og det man søker «ligger i en selv.» Utgangspunktet blir helt feil. Det er jo nettopp dette som er ungdommens problem: de søker i seg selv, men finner lite svar. De søker i sitt indre, men opplever at det er tomt. Kombinert med ytre krav om vellykkethet på alle livets områder, er det jo dette som fører til stress og depresjon.

 

Jeg mener det er helt feil at skolen gjennom mer eller mindre vitenskapelige metoder, skal være med å bygge opp under, og delvis gi, ungdom falske forhåpninger om at «nå har vi funnet løsningen» på utbrenthet, stress og psykiske problemer. Disse metodene er ikke løsninger, de er kun motebølger og «småpirking i overflaten av symptomene». Ungdommens diagnose er stilt, men svarene og løsningene som disse metodene foreskriver er feil. De er tvert i mot en stein til byrden for de fleste. De som ikke opplever effekt av disse metodene, og de tror jeg er mange, vi jo i alle fall nå sitte igjen med følelsen: «Alt er jo min skyld. Ikke klarte jeg dette en gang.«

 

Dette er komplekst

Hva er så løsningen? Den finnes ikke. Det vil si den ene løsningen med stor L finnes ikke. Dette er komplekst, men jeg har noen tanker.

La oss bli enige om at de fleste av oss ikke har potensiale til å bli noe virkelig stort og ekstraordinært. Det er en god start. Da kan vi slappe litt av, og ta det litt mer som det faller seg. 95 % av oss blir vanlige, kjedelige mennesker, med en passe interessant hverdag, og passe utfordrende jobb. Kan vi ikke være fornøyd med det?

Vi må slutte å skjerme barn, ungdom mot all form for motstand og ubehag. Alle denne rosen for den minste ting de foretar seg, er bedøvende og ødeleggende. Ikke rart de tror de er verdensmestere på alle felt, helt til de oppdager sannheten, nemlig at de er ganske ordinære på de fleste av livets områder. Å stå i motstand og ubehag former selvstendighet og personlighet. Dessuten er det jo dobbelt hyggelig når opplevelsen av ubehag og motstand ikke er der.

 

Tål motstand

Så altså, søk svar utenfor deg selv, være fornøyd med gjennomsnittsutgaven av deg selv, og tål motstand. Da forsvinner behovet for både stressmestringskurs, mindfulness og yoga.

Geir Lauvdal, Rådgiver Mandal videregående skole
Publisert:
23.april 2015
Hentet fra Fvn: http://www.fvn.no/mening/debatt/Stressmestring-i-skolen-2801138.html

 

I og med at dette er omtrent stikk i strid med det vi mener i WebPsykologen, skrev vi et svar som ble publisert på debattsidene noen dager senere. Vi skriver i en litt kontant tone, noe som kanskje ikke er helt i «mindfulness ånd», men det reflekter i alle fall vårt engasjement i denne saken.

 

Det dårligste rådet jeg har hørt på lenge

Om mindfulness, yoga og evnen til å finne «svar på innsiden»

Geir Lauvdal signerer som rådgiver ved Mandal Videregående skole, og hans beste råd til de unge er å søke svar utenfor seg selv og anerkjenne at de er middelmådige. Jeg jobber som psykolog og vil gi mennesker det motsatte rådet. La meg begrunne mitt perspektiv.

 

Sondre Risholm Liverød, Psykologspesialist, WebPsykologen.no
Sondre Risholm Liverød, Psykologspesialist, WebPsykologen.no

Sannsynligvis kunne man argumentert mot Laudal med støtte i omtrent samtlige «psykologiske skoler», men jeg velger å basere meg på Daniel Siegel fordi han introduserer begrepet «mindsight», og det mener jeg har en stor pedagogisk verdi i denne sammenheng. «Mindsight» kan forstås som en slags ”mental muskel”, eller egenskap, som vi kan trene opp. Denne ”mentale muskelen” er helt sentral for psykisk helse, og det handler om vår evne til å legge merke til vårt eget indre liv. Direkte oversatt blir ”mindsight» til ”sinnsyn” – altså et fenomen hvor vi betrakter vårt eget sinn.

 

Poenget med mindsight er at vi trener opp den linsen vi bruker for å ”se innover”. En forsker vil studere et fenomen over lang tid for å komme til bunns i ulike sammenhenger. På samme måte bør vi forholde oss til vårt eget indre liv; Altså studerer sinnet og oppdager hvordan vi av og til overreagerer, er unødvendig bekymret eller lar oss fange av følelser. Ved å se innover kan man oppdage hvordan eksempelvis mobbing har påvirket vår selvfølelse. Vi kan se at andres kritikk har blitt en styrende stemme i vårt indre liv som hindrer oss i å stole på egne evner eller ta nye utfordringer. Vi kan se at tanker og følelser ikke er sannheter, men ofte et ekko fra tidligere erfaringer.

 

SelvbevissthetEn metastudier antyder at 95 % av vår fungering er styrt av ubevisste krefter, og de fleste av oss går mer eller mindre på autopilot og gjentar vaner for tenkning, følelser og handling uten å legge merke til det. Vi har på sett og vis fulgt rådet til Lauvdal og søkt svar eller løsninger utenfor oss selv. Istedenfor å se innover når vi føler oss stresset og urolige, kan vi selvfølgelig finne effektive løsninger på utsiden. Jeg mener for eksempel at rusmisbruk er særdeles effektivt mot indre uro og dårlig selvfølelse. Jeg tror også at man kan skade seg selv for å få litt fri fra et trykkende indre ubehag, man kan også jobbe hardere eller trene mer for å fokusere vekk fra «sjelelig smerte» som truer i utkanten av vår bevissthet, eller man kan gå til fastlegen og få en pakke med vanedannende beroligende medisiner som gir en umiddelbar lettelse, men jeg tror ikke at dette er de beste løsningene. Jeg tror snarere at teknikker for å styrke vår evne til å «se innover» er den beste løsningen, og det er som sagt noe man kan trene opp.

 

Når det finnes gode teknikker for å styrke både barn og unges oppmerksomhet på eget indre liv, mener jeg at dette er noe av det viktigste vi kan gi den yngre garde, og følgelig noe man burde introdusere på et ganske tidlig tidspunkt også i skoleverket. Det vil være i strid med rådene til Geir Lauvdal, men jeg leser hans innlegg som en misforståelse av mindfulness og yoga spesielt og psykisk helse generelt.

 

Det neste spørsmålet er hvordan ”mindsight” egentlig utvikles. Kort sagt trener vi opp vår «mindsight-muskel» hver gang vi ”ser innover” eller fokuserer vår oppmerksomhet. Forskning viser imidlertid at psykoterapi og meditasjon er to disipliner hvor man mer eller mindre systematisk utvikler disse evnene. Spesielt vil mindfulness meditasjon være en mental treningsform som direkte påvirker både empati, emosjonell intelligens og vår evne til å takle stress, noe som altså kjennetegner «mindsight evner».

 

Lauvdal argumenterer for at tiltak som styrker vår evne til å takle vårt indre liv med refleksjon og innsikt skaper en følelse av å være mislykket hos de som eventuelt ikke engasjerer seg i denne typen trening, eller ikke føler de mestrer det i «første runde». Dette synes jeg er et helt uforståelig argument, og en logikk som ikke kan brukes på andre områder; La oss si at Lise ikke har like lett for å lese som sine klassekamerater. Det betyr ikke at vi skal slutte å trene opp leseferdigheter fordi Lise kommer til å føle seg utenfor. Jeg vil mene at vi isteden gir Lise litt ekstra hjelp for å kompensere for det som eventuelt ikke kommer helt naturlig hos henne.

 

Mindfulness og andre relaterte disipliner som yoga og psykoterapi baserer seg på en av de mest spennende vitenskapelige oppdagelser fra de siste tjue årene: Hvordan vi fokuserer vår oppmerksomhet former strukturen i hjernen. Dersom vi lærer de unge å ikke bare fokusere på alt det som krever vår oppmerksomhet på utsiden, men også setter av litt tid til å studere det som foregår på «innsiden», der selve opplevelsen av oss selv og verden blir konstruert, gjør vi dem en stor tjeneste.

 

Sondre Risholm Liverød, Psykologspesialist, 28.april 2015

 

Er du mer interessert i mindfulness, har vi samlet alle våre artikler og videoforedrag om dette tema på linken under.

 

TV-mindfulness

 

 

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

  1. Jeg tror at mindfulness kan bidra til å øke konsentrasjonen og jeg synes at skolene skal være åpne for tiltak som dette. Men det kan selvsagt ikke løse alle problemer og utfordringer.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here