Som foreldre er man en uhyre viktig del av barns utvikling. Barn trenger klær, mat og tak over hodet som en slags materiell ivaretakelse, men barn har også en rekke psykologiske behov. For å utvikle en god forbindelse til andre, trenger barnet kjærlighet, respekt, oppmerksomhet, empati, affeksjon, forståelse og føringer. Dette har barn behov for både fra familie og venner. Det er gjennom andre mennesker vi lærer om oss selv. Barnet er avhengig av sine omsorgspersoner for å forstå seg selv og sin plass i tilværelsen. Dersom denne kontakten ikke er tilfredsstillende, risikerer barnet å utvikle seg i negative retninger. I denne artikkelen skal vi se på et helt bestemt fenomen som er avgjørende for barns psykiske utvikling. Det kalles ”mindsight”, og det er noe man kan utvikle hos seg selv og dernest videreføre til sine barn. ”Mindsight” er sannsynligvis en av de største gavene et barn kan få fra sine foreldre i forhold til psykososial utvikling.
Mindsight er evnen til å iaktta og forme sin indre verden. Det er Daniel J. Siegel som har utviklet begrepet mindsight, og et av hans viktigste poeng er at vi som mennesker ser tilværelsen gjennom to forskjellige linser. Gjennom den ene linsen ser vi verden der ute, mens den andre linsen viser oss vårt indre liv av følelser, tanker, minner og sansenes ulike persepsjoner. Mindsight er vårt indre øye. Det er med dette øye vi kan følge med på alt som dukker opp i bevisstheten. Ved å utvikle mindsight kan vi hvile som observatør til vårt indre liv, og på den måten unngår vi å bli overveldet av følelser og impulser som legger beslag på hele vår oppmerksomhet og ansporer til stress, ukloke avgjørelser eller urovekkende følelsesvingninger og lignende. Mennesker har en tendens til å fanges av negative tankerekker og destruktive følelser som farger tilværelsen i dystre toner. Vi lever i pakt med tanker og følelser som om de forteller gyldige sannheter om oss selv og livet. Når tanker og følelser får en slik autoritet, hender det også at vi bruker mye tid på å unngå ubehagelig tankegods. Vi snur ryggen til vanskelige følelser og dermed har vi begynt en flukt fra oss selv. Det gjør oss slitne og anspente, og til sist oppsøker vi en lege som har medisiner som demper vanskelige følelser. Slik blir vi avhengig av medisiner eller andre avhengighetsskapende unnvikelsesmanøvre for å rømme fra vårt indre liv. Vårt indre liv har blitt vår fiende, men ingen kan flykte fra sin egen skygge.
Mental styrke handler om å tåle, forstå og bruke sine følelser på en konstruktiv måte. Psykisk sunnhet handler ikke om å ha bare gode følelser. Det handler om å oppleve mer sorg og mer glede og ha gode verktøyer til å håndtere følelseslivet på en oppbyggende måte. Mindsight er nettopp et slikt redskap. Mindsight er altså det vi kan assosiere til vårt indre øye. Gjennom denne linsen kan vi observer våre tanker og følelser uten å overrumples. Mindsight lar oss oppleve tanker og følelser som en del av oss selv, uten at det får lov til å definere hele vår person eller vår identitet. Mindsight tillater oss å føle med en bakenforliggende visshet om at vi ikke er våre tanker og følelser. Tanker og følelser er noe som kommer og går i vår bevissthet. Man kan beskrive seg selv som udugelig og verdiløs den ene dagen, mens uken etter føler man seg verdifull og dyktig. Dette er de «mentale vindene» som blåser i vårt indre landskap. Hver gang vi tror at de forteller en sannhet om oss selv, får de en altoverskyggende makt over vår sinnsstemninger og selvfølelse. Det binder oss fast til noen snevre livsperspektiver som i verste fall utvikler seg til depresjon og vedvarende angsttilstander. Det er mend andre ord mangel på mindsight.
I artikkelen “Mindsight Parenting: Helping Our Children Develop the Resilience of Social and Emotional Intelligence” (13. Januar 2010) gir dr. Siegel følgende definisjon av mindsight.
“Mindsight is the way we can know our own and others’ inner worlds in a way that helps us have insight and inner resilience plus empathy and interpersonal skills. Mindsight is the mechanism beneath emotional and social intelligence.”
Studier viser at kvaliteten på foreldres tilknytning til sine barn, henger nøye sammen med foreldrenes evne til å forstå og håndtere sitt eget indre liv. En trygg tilknytning mellom barn og foreldre har videre vist seg å være en avgjørende predikator for barnets sosiale, emosjonelle, kognitive og moralske utvikling. De barna som utvikler trygge bånd til sine foreldre, har fått det mest grunnleggende de trenger for å trives i livet. Daniel Siegel viser oss hvordan en trygg tilknytning er betinget av foreldrenes evne til mindsight. I hvilken grad forstår foreldrene sitt eget indre liv? Har de evnen til mindsight, altså evnen til å være bevisst psykiske mekanismers innflytelse på livet, eller er de fanget av snevre virkelighetstunneler hvor de lever i pakt med sine ideer om tilværelsen uten evnen til et kritisk og selvransakende overblikk? Her er vi ved selve kjernen til psykisk helse.

La oss gå en runde til med mindsight før vi beveger oss over broen og inn i barnets mentale verden. En forsker er en som studerer noe nøye for å finne ulike sammenhenger og øke sin forståelse for et bestemt fenomen. Som mennesker, og kanskje spesielt som foreldre, bør vi oppføre oss litt som forskere i forhold til vårt eget indre liv. Istedenfor å la automatiske tanker og følelser styre livets gang uten videre ettertanke, bør vi styre oppmerksomheten til vårt indre øye. Mindsight handler om å skifte fokus fra å være et ”offer” for sine tanker og følelser, til å være en observatør. Det er i rollen som observatør eller forsker vi ser hvordan tanker og følelser oppfører seg og styrer vår livsførsel. Noen har tanker som er farget av alt for strenge krav, selvkritikk eller mindreverdighetsfølelser, og andre har tanker som er preget av mistillit og skepsis på grunn av vonde erfaringer med svik og urettferdighet tidligere i livet. Slike tanker og følelser kan føre oss inn i måter og leve på som hindre vekst og utvikling, men når vi bruker litt tid på å observere tankene, uten å forholde oss så mye til innholdet i tankene, er vi i en posisjon hvor det er mulig å etablere mer fleksible livsperspektiver. I en slik posisjon unngår vi å overrumples av psykens automatikk som er driftet av emosjonelle impulser og erfaringer fra tidligere tider kodet inn i mer eller mindre bevisste tankemønstre. Stress oppstår når vi er fanget av vårt indre liv, mens mindsight gir oss mer plass i oss selv slik at vi kan oppnå mer med mindre stress. Vi kan også respondere mer adekvat i pressende situasjoner, og ikke minst utvikler vi den kompetansen og emosjonelle selvinnsikten som er helt avgjørende i møte med våre barn.
Når vi har gode evner til mindsight, altså satt av tid til å trene opp vårt indre øye og etablert en observatørposisjon til vårt indre liv, har vi utviklet rom i oss selv hvor følelser og tanker kan håndteres uten at vi knebles av enhver psykisk bevegelse. Som forskere på eget indre liv har vi utviklet en viss ekspertise på psykiske bevegelser, og det er denne kompetansen vi trenger når våre barn ser oss inn i øynene og leter etter seg selv. Mindsight gir oss både mental balanse og verdifull kompetanse. Barnet kjenner ikke sitt indre liv på annen måte enn uforedlet følelse, og det er foreldres jobb å anspore barnet til å utvikle den linsen som synliggjør den indre verden. Når barnet kaster asjetten i gulvet i raseri, kan vi reagere med kjeft og reprimander. ”Det du nå gjør i den ytre verden er ikke greit”. Vi har fokus på den linsen som viser oss verden der ute. I en slik situasjon er det flere ting som kan fungere langt bedre enn bare kjeft. For det første vil evnen til mindsight sørge for at vi ikke reagerer sporenstreks med sinne, men isteden klarer å hente inn flere perspektiver på situasjonen før vi reagerer. For det andre har vi såpass stor kompetanse på følelseslivet at vi kan kjenne igjen barnets følelse, og kanskje forstå følelsen i forhold til situasjonen. På den måten kan vi skape en kobling mellom den ytre verden og barnets indre liv. Vi kan med andre ord anspore barnet til å se innover ved å påpeke at vi forstår og ser barnets frustrasjon. ”Jeg ser at du er frustrert fordi du ikke får bestemme hva du vil spise”. En slik kommentar peker mot følelsene og kanskje vil det gradvis stimulere barnets indre øye. I det barnet kaster asjetten i gulvet, er det lite sannsynlig at en slik kommentar har noen umiddelbar effekt, men når følelsene har lagt seg kan man av og til snakke om situasjonen på nytt. Her er det viktig at barnet ikke opplever samtalen som klandrende, men at man sammen med barnet kan ”kikke innover” på en åpen og undersøkende måte for å se på de følelsene som blåste opp like før asjetten gikk i gulvet.
Når vi som foreldre har evnen til å koble den ytre verden til den indre opplevelsesverden hos barnet, er vi med på å stimulere både linsen mot den ytre og den indre verden. Det er blant de viktigste forutsetningene for utviklingen av sosial og emosjonell intelligens. Det krever imidlertid at vi som foreldre har utviklet denne egenskapen selv, og mindsight er en egenskap vi kan trene opp. Det handler først og fremst om å skifte fokus fra å være på autopilot til å bli bevisst vår egen autopilot. Meditasjon og mindfulness er blant flere teknikker som viser seg å bidra til utviklingen av mindsight. (Se siden som heter Lær deg mindfulness for mer informasjon om dette tema).
Når vi som foreldre klarer å møte våre barn med en mental styrke som sørger for en viss oversikt over vårt eget indre landskap i forhold til barnets indre landskap, er vi i stand til å bygge en bro av empati mellom oss selv og barnet, og det borger for en trygg tilknytning. En trygg tilknytning viser seg å ha en rekke helsemessige konsekvenser. Blant annet er det assosiert med utviklingen av prefrontale deler av hjernen som handler om hvordan vi balanserer våre følelser, fokuserer vår oppmerksomhet og håndterer stress. Dette er de integrerende delene av hjernen som sørger for at flere deler av nervesystemet og våre opplevelser svinger i en god takt.
Mindsight er et begrep på de perseptuelle ferdigheter som gjør oss i stand til å se når integreringen ikke er til stede (vårt indre observerende øye). Når vi mister den integrerende evnen, rammes vi av kaoset som genereres av stormende følelsesutbrudd, blandet med smertefulle minner fra fortiden, som igjen akkompagneres av automatiske og repeterende tanker, som igjen påvirker våre handlinger på måter som hindrer oss i å leve det livet vi ønsker. Det er ikke sikkert at vår egen oppvekst har sørget for at vi selv har utviklet vårt ”indre øye”, men som nevnt er dette noe man kan forandre på gjennom mental trening, og spesielt ved hjelp av psykoterapi og meditasjon. Vi kan trene opp våre mentale muskler og styrke vår evne til mindsight. Som foreldre er dette kanskje den viktigste investeringen vi kan gjøre for våre barn. Mindsight fostrer en trygg tilknytning som videre vil gi barnet de beste forutsetninger for utviklingen av emosjonell og sosial intelligens.
I videoen under snakker jeg om mindsight og følelser i møte med barn.
Et annet viktig poeng som Siegel er flink til å formidle, handler om at hjernen hele tiden kan forandre seg. Det betyr at vi kan, og ikke minst bør, tilstrebe og utvikle vår evne til mindsight. En slik prosess vil innebære både personlige og mellommenneskelige gevinster. I videoen under snakker Daniel Siegel selv om hvordan nesten alle kan lære seg mindsight, enten man er et barn eller befinner seg helt på slutten av livet.
Kilde
Siegel, Daniel J. (2010). I: The Savvy Source, by parents for parents: Mindsight Parenting: Helping Our Children Develop the Resilience of Social and Emotional Intelligence. Hentet 260313 fra http://www.savvysource.com/parenting/11920-mindsight-parenting-helping-our-children-develop-the-resilience-of-social-and-emotional-intelligence
Av psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Veldig lærerikt og spennende! Supert med videoforedrag, håper du fortsetter med det 🙂
Hvordan kan man hindre å bli fanget av tanker og følelser som man observerer objektivt inni seg selv?
Av egen erfaring så oppleves tanker og følelser nærmest som magneter som bvissheten suges inni før eller senere, er dette noe som man kan bli flinkere på med tiden når man trener på mindsight?
Takk for kjempespennende og inspirerende videoer og webside! Dette er veldig lærerikt og jeg tar det med i hverdagen. Utrolig generøst å bidra på den måten du gjøre det på. Vi trenger dette, TAKK!
Vi lever i en kultur hvor bevidsthed om de psykiske mekanismer tilsidesættes for idealer… Vi skal være spirituelle væsener, politiske væsener, religiøse væsener, konkurrencevæsener osv. osv. Og det altsammen uden at tage hensyn til det basale grundlag – hvorpå vi agerer som mennesker i denne verden. Tak for vidensdeling.
Fint innlegg og nyttig, tankevekkende for foreldre.
Veldig givende,lærerik og interresant innlegg,mye bra på denne siden.Mvh.Lene Osenbroch (førstegangsleser på websiden)