Se video-episoden her
Sosiale medier har revolusjonert måten vi kommuniserer og interagerer på, men med denne innovasjonen følger en økende bekymring for deres avhengighetsskapende natur. Forståelsen av hvorfor og hvordan sosiale medier kan være like avhengighetsskapende som rusmidler, krever en dybdekikk på nevrologiske prosesser, spesielt rollen dopamin og kortisol spiller i denne dynamikken.
Hvorfor blir man avhengig av sosiale medier?
Avhengigheten av sosiale medier kan i stor grad tilskrives dopaminsystemet i hjernen, et nevrokjemisk belønningssystem som frigjør «godt-følelsen» neurotransmitteren dopamin. Når vi mottar en likerklikk, en kommentar, eller ser nytt innhold, stimuleres dette systemet og frigjør dopamin, noe som gir oss en følelse av umiddelbar belønning og nytelse. Denne prosessen er sammenlignbar med effekten av rusmidler, som også manipulerer dopaminsystemet for å produsere behagelige følelser.
Hva skjer i hjernen?
Sosiale medier kan aktivere hjernens belønningssenter på en måte som ligner på rusmidler. Dette skjer gjennom forsterkningslæring, hvor dopamin ikke bare bidrar til å oppleve nytelse, men også spiller en rolle i læringsprosessen, ved å forsterke adferd som fører til disse belønningene. Resultatet er en læringsløkke der brukeren søker gjentatte interaksjoner med sosiale medier for å oppleve flere dopaminutslipp.
Kombinasjonen av dopamin og avhengighet
Denne syklusen av belønning og forsterkning gjør sosiale medier vanedannende. Over tid kan hjernen begynne å kreve stadig hyppigere dopaminutslipp for å oppleve samme nivå av tilfredsstillelse, noe som fører til at brukere bruker mer tid på sosiale medier i jakt på «neste oppdatering».
Stress og økt kortisolnivå
Bruken av sosiale medier kan også være assosiert med økt stress og forhøyet kortisolnivå, spesielt når interaksjonen blir en kilde til sosial sammenligning, negativ feedback eller cybermobbing. Kortisol, kjent som «stresshormonet», kan ha skadelige effekter på lang sikt, inkludert påvirkning av søvnkvalitet, vektøkning, og en svekket immunrespons.
Påvirkning på dyp tenkning og refleksjon
Den konstante jakten på dopaminutslipp gjennom sosiale medier kan forringe vår evne til dyp tenkning og refleksjon. Den fragmenterte og hurtige naturen til sosiale medier, med sin strøm av korte oppdateringer og distraksjoner, kan redusere vår evne til å engasjere oss i langvarig konsentrasjon og kontemplative prosesser. Dette kan føre til en overfladisk tilnærming til informasjon og en reduksjon i vår kapasitet til å utføre kognitivt krevende oppgaver.
Sosiale mediers avhengighetsskapende natur og dens potensielle negative påvirkning på psykologisk velvære og kognitiv funksjon understreker behovet for en bevisst tilnærming til deres bruk. Det er viktig for individer å finne balanse, sette grenser for sin bruk, og kultivere tid borte fra skjermen for å fremme dypere tanke og refleksjon over livet.
