Pluss 122 – Sammenligningens psykologi

Forskning viser at hyppig sosial sammenligning kan føre til lav selvfølelse, angst, misnøye, følelser av utilstrekkelighet og depresjon.

Introduksjon

Sosial sammenligning er en naturlig del av menneskelig samhandling og er ofte brukt som en metode for selvvurdering og læring. Imidlertid kan overdreven sosial sammenligning ha negative psykologiske konsekvenser, inkludert lav selvfølelse, angst, misnøye, følelser av utilstrekkelighet og depresjon. Dagens episode skal dykke ned i den sosiale sammenligningens psykologi. Hvilke mekanismer er på spill og hvordan kan de påvirke vår livskvalitet og psykiske helse? Jeg skal også reflektere over en del metakognitive tekniker man kanskje kan adoptere for å håndtere destruktiv sammenligning på en bedre måte. I den forbindelse vil jeg forsøke å se på sammenligning som en aktiv mental handling man gjør, og ikke bare en type automatisk tenkning som bare skjer. Her er den en type holdning til egne tanke som kanskje kan fungere mentalt oppbyggende dersom man innser at tenkning ikke er noe man passivt blir utsatt for, men faktisk er en mental operasjon man aktivt gjør, og da med noen potensielt sett negative konsekvenser.

Hør episoden med abonnement her

Sosial Sammenligningsteori

Sosial sammenligningsteori, først introdusert av Leon Festinger i 1954, postulerer at mennesker har en grunnleggende drivkraft til å evaluere seg selv gjennom sammenligning med andre. Festinger foreslo at vi sammenligner oss selv med andre for å få en objektiv vurdering av våre evner og meninger når objektive målinger ikke er tilgjengelige.

Mekanismer bak Sosial Sammenligning

Sosial sammenligning kan deles inn i to hovedtyper: oppover- og nedoversammenligning. Oppoversammenligning innebærer å sammenligne seg med noen som anses å være bedre eller mer vellykket, mens nedoversammenligning innebærer å sammenligne seg med noen som anses å være dårligere eller mindre vellykket.

  1. Oppoversammenligning:
    • Kan inspirere og motivere til selvforbedring.
    • Kan også føre til følelser av utilstrekkelighet og misnøye dersom forskjellen mellom selvet og den andre personen er for stor.
  1. Nedoversammenligning:
    • Kan gi en midlertidig boost i selvfølelse.
    • Kan også føre til arroganse eller et falskt selvbilde dersom sammenligningen ikke er realistisk.

Psykologiske Konsekvenser av Overdreven Sammenligning

Lav Selvfølelse

Forskning viser at kontinuerlig oppoversammenligning kan føre til lav selvfølelse. Når individer stadig ser på andre som mer vellykkede, attraktive eller kompetente, kan dette undergrave deres egen selvfølelse. Studier har funnet at personer som ofte engasjerer seg i sosial sammenligning, har en tendens til å rapportere lavere nivåer av selvverd (Vogel et al., 2014).

Angst

Sosial sammenligning kan også være en kilde til angst, spesielt i vår moderne tidsalder hvor sosiale medier gjør det enkelt å sammenligne seg med andre. En studie av Lee (2014) viste at hyppig bruk av sosiale medier er assosiert med økt sosial angst, delvis på grunn av den konstante eksponeringen for andres idealiserte liv.

Misnøye

Konstant sosial sammenligning kan føre til misnøye med eget liv og prestasjoner. Dette er spesielt relevant i konteksten av sosiale medier, hvor folk ofte fremstiller sine liv på en sterkt positiv måte. En studie av Chou og Edge (2012) fant at Facebook-brukere som ofte sammenligner seg med andre, føler seg mer misfornøyde med sine egne liv.

Følelser av Utilstrekkelighet

Følelser av utilstrekkelighet er en annen konsekvens av overdreven sosial sammenligning. Når individer føler at de stadig kommer til kort i forhold til andre, kan dette føre til en vedvarende følelse av utilstrekkelighet og lav mestringstro. En studie av Mussweiler og Strack (2000) viser at sammenligning med overlegenhet kan aktivere følelser av utilstrekkelighet, noe som igjen kan påvirke motivasjon og selvoppfatning negativt.

Depresjon

Kronisk sosial sammenligning er også koblet til økt risiko for depresjon. En metaanalyse av Liu og Xin (2015) viste at personer som hyppig engasjerer seg i sosial sammenligning, har en høyere sannsynlighet for å oppleve depressive symptomer. Dette er sannsynligvis fordi vedvarende oppoversammenligning kan føre til en følelse av håpløshet og lav egenverdi.

Strategier for å Håndtere Sosial Sammenligning

For å redusere de negative effektene av sosial sammenligning, kan flere strategier være nyttige:

  1. Begrens bruk av sosiale medier:
    • Redusere tiden brukt på plattformer som fremmer sosial sammenligning kan hjelpe med å forbedre selvfølelsen og redusere angst.
  1. Fokus på selvutvikling:
    • I stedet for å sammenligne seg med andre, kan individer fokusere på personlig vekst og fremgang.
  1. Praktisere takknemlighet:
    • Å fokusere på hva man allerede har oppnådd og er takknemlig for kan bidra til å forbedre selvfølelsen og redusere misnøye.
  1. Kognitiv restrukturering:
    • Arbeid med å endre negative tankemønstre rundt sosial sammenligning gjennom kognitiv atferdsterapi (CBT).

Konklusjon

Sosial sammenligning er en uunngåelig del av det menneskelige liv, men overdreven sammenligning kan ha alvorlige negative konsekvenser for psykisk helse. Forskning viser at hyppig sosial sammenligning kan føre til lav selvfølelse, angst, misnøye, følelser av utilstrekkelighet og depresjon. Ved å implementere strategier for å håndtere sosial sammenligning, kan individer arbeide mot å forbedre sitt mentale velvære og selvfølelse.

Sondre Risholm Liverød
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.