Pluss 123 – Hvor går grensa?

Om du er en som stadig føler deg overveldet, sliter med å si nei, eller rett og slett ønsker å forbedre dine relasjoner, kan det hende at bevissthet om grensesetting er viktig.

I denne episoden av SinnSyn skal vi utforske et tema som er avgjørende for vår psykiske helse og våre relasjoner: grensesetting. Grensesetting handler om evnen til å sette klare og sunne grenser i våre interaksjoner med andre mennesker. Dette er en ferdighet som kan være vanskelig å mestre, men som har stor innvirkning på vårt velvære og våre relasjoner.

Hør episoden med abonnement her

En god analogi til sunne grenser er membranen på en celle.

Tenk på grensene dine som membranen til en celle – en selektiv barriere som lar nyttige stoffer passere mens de blokkerer skadelige. Akkurat som en cellemembran, bør grensene dine sikte på den perfekte balansen mellom å være mottakelig for positive påvirkninger og blokkere negative.

Hvis du ikke klarer å oppnå denne balansen, risikerer du å oppleve en rekke relasjonelle problemer. Hvis grensene dine er for porøse, for eksempel, vil du være sårbar for å absorbere andres behov og følelser som dine egne. Men hvis du feiler for langt i motsatt retning, og grensene dine er for rigide, står du i fare for å ende opp følelsesmessig isolert og alene.

Det er i dette spenningsfeltet dagens episode av SinnSyn skal bevege seg. Velkommen skal du være!

Hva er grensesetting?

Grensesetting innebærer å definere hva som er akseptabelt og uakseptabelt i våre interaksjoner med andre. Det handler om å kommunisere våre behov og ønsker, samt å beskytte våre personlige verdier og integritet. Uten tydelige grenser kan vi lett føle oss utnyttet, oversett eller overveldet. På den annen side kan for rigide grenser føre til isolasjon og ensomhet.

Mangel på grenser

Personer som har vanskeligheter med å sette grenser, kan ofte ende opp med å bli utnyttet eller føle seg utmattet. De har en tendens til å si «ja» til alt og alle, selv når det går på bekostning av deres egen helse og velvære. Dette kan føre til utbrenthet, stress og en følelse av å miste seg selv. I følge psykologen Pia Mellody, forfatter av «The Intimacy Factor», er mangel på grenser ofte et resultat av en usikker selvfølelse og en frykt for avvisning.

For rigide grenser

På den andre siden finner vi personer med for rigide grenser. Disse individene kan ha vanskeligheter med å åpne seg for andre og kan virke kalde eller utilgjengelige. Dette kan føre til ensomhet og vansker med å etablere nære relasjoner. Psykologiprofessor Brené Brown, kjent for sitt arbeid med sårbarhet og skam, påpeker at rigide grenser ofte er en forsvarsmekanisme som beskytter oss mot å bli såret, men som også hindrer oss i å oppleve ekte tilknytning og intimitet.

Psykologiske perspektiver på grensesetting

Fra et psykologisk perspektiv er grensesetting nært knyttet til vår selvfølelse og vår evne til å regulere emosjoner. Albert Bandura, kjent for sin teori om selvregulering og sosial læring, hevder at vår evne til å sette grenser er et resultat av både personlige erfaringer og observerte læringsmodeller. Dette betyr at vi kan lære å sette bedre grenser gjennom refleksjon og praksis, samt ved å observere og lære av andre som mestrer denne ferdigheten.

Hvordan sette sunne grenser

Å sette sunne grenser krever selvbevissthet og kommunikasjon. Her er noen trinn som kan hjelpe:

  1. Selvrefleksjon: Identifiser dine egne behov og verdier. Hva er viktig for deg, og hva trenger du for å føle deg trygg og respektert?
  2. Kommunikasjon: Lær å uttrykke dine grenser tydelig og respektfullt. Bruk «jeg»-utsagn for å unngå å skylde på andre.
  3. Selvomsorg: Respekter dine egne grenser. Dette betyr å si «nei» når det er nødvendig, og å ta vare på deg selv først.
  4. Fleksibilitet: Vær villig til å justere grensene dine etter behov. Dette krever åpenhet og vilje til å tilpasse seg ulike situasjoner og relasjoner.

Konklusjon

Grensesetting er en balansekunst som krever selvbevissthet, kommunikasjon og fleksibilitet. Enten vi sliter med å sette grenser eller har for rigide grenser, er målet å finne en mellomvei som ivaretar vår psykiske helse og våre relasjoner. I denne episoden av SinnSyn vil vi dykke dypere inn i disse temaene og utforske hvordan vi kan utvikle sunne og balanserte grenser.

Referanser

  • Mellody, P. (2003). The Intimacy Factor: The Ground Rules for Overcoming the Obstacles to Truth, Respect, and Lasting Love. HarperOne.
  • Brown, B. (2012). Daring Greatly: How the Courage to Be Vulnerable Transforms the Way We Live, Love, Parent, and Lead. Gotham Books.
  • Bandura, A. (1991). Social Cognitive Theory of Self-Regulation. Organizational Behavior and Human Decision Processes, 50(2), 248-287.
Sondre Risholm Liverød
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.