Problemer som egner seg for gruppeterapi

Gruppeterapi er en egnet selvutviklingsarena for alle som ønsker å utforske seg selv og utvikle nye sider og egenskaper. Det er et sjeldent forum hvor man får mulighet til å utforske seg selv under helt andre omstendigheter enn i livet for øvrig. Men hva kan man rent konkret få hjelp til i gruppepsykoterapi? Her er en liste over den typen problemer og utfordringer som egner seg for gruppeterapi.

Noen typer gruppeterapi er helt spesifikt rettet inn mot en spesiell type symptomer eller problemer. Det finnes grupper for pårørende hvor formålet er å dele erfaringer og finne støtte i et forståelsesfullt fellesskap, og det finnes grupper for mennesker med spiseforstyrrelser hvor målet er å håndtere livets utfordringer og vanskelige følelser på nye måter. Slike grupper har et tydelig fokus, og det er ingen tvil om hensikten og målet med gruppen.

Ettersom jeg driver gruppeterapi ved en allmennpsykiatrisk poliklinikk, har jeg ofte grupper som favner mye bredere og inkluderer mennesker med mange typer problemer og utfordringer. Mange av mine grupper er ikke rettet inn mot spesifikke diagnoser og symptombilder, men jobber ut i fra en mer generell terapiforståelse hvor vi tenker at evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser er et grunnleggende tema for de fleste mennesker, og at økt selvinnsikt i egne tanker, følelser og reaksjoner vil fremme psykisk helse uavhengig av den spesifikke diagnosen. Vi anerkjenner at enkelte diagnoser og problemstillinger krever et skreddersydd og spesialisert tilbud, men i denne artikkelen vil jeg forsøke å si noe om hva man kan få hjelp til i gruppepsykoterapi som baserer seg på en mer almennpsykologisk modell.

Gruppeterapi jobber i det mellommenneskelige

I samhandling med andre utvikler vi oss og lærer oss selv å kjenne. Når våre relasjoner korrumperes av ulike årsaker, går vi som mennesker mot en tilstand av dekompensering eller fragmentering av egen person og en ledsagende forvirring om ”hva som egentlig er meg” og en dyptsittende følelse av mindreverd. Dette fører ofte til isolasjon for å hindre ytterligere forverring. Det vil si at mange psykiske problemer oppstår i relasjon til andre mennesker og problemer i disse relasjonene. De som velger gruppeterapi har mange forskjellige problemer som angst, depresjon, psykosomatiske problemer, stresslidelser, følelsesmessige svingninger, identitetsproblemer og mye mer, men felles for disse symptombildene er at de påvirker ens forhold til andre mennesker og vanskeliggjør gode og intime relasjoner. Uten disse blir mennesker ensomme og symptomene forverres. I gruppeterapi ønsker man å håndtere, plassere, forstå og kurerer nettopp den typen problematikk som har en mellommenneskelig komponent, og når alt kommer til alt, har de fleste psykiske lidelser et slikt relasjonelt aspekt.

Så lenge gruppen er godt tilrettelagt og nøye vurdert i forhold til deltakerne, er gruppebehandling en svært god terapiform. Den egner seg blant annet for mennesker som kjenner seg igjen under én eller flere av følgende punkter:

Problemer knyttet til mellommenneskelige forhold

Våre tidligste erfaringer i relasjon til andre blir ofte en mal på hvordan vi forholder oss til andre senere i livet. Noen møter andre mennesker med skepsis og misstillit basert på erfaringer som tilsier at andre mennesker som regel har en skjult og egennyttig agenda. Så lenge man holder en avmålt distanse til andre mennesker, går man gjerne glipp av nære, fortrolige og betydningsfulle relasjoner. Skespsisen kan være der som en naturlig beskyttelse, men prisen man betaler kan være ensomhet, eller en følelse av å være ensom blant mennesker. Det finnes en rekke ulike mønster som mennesker har adoptert og lever etter uten at de egentlig er klar over dette. Det kan forhindre dem i å etablere gode og likestilte relasjoner til andre, skape en anstrengt livsførsel eller føre til sosial angst, depresjon og ensomhet. Symptomene kan væreiere, men store deler av problemet kan likevel handle om hvordan man håndterer sine mellommenneskelige forhold. Gruppeterapi er en veldig egnet arena for å jobbe med nettopp denne typen problemer. I videoen under snakker jeg mer om hvorfor gruppeterapi er spesielt godt egnet for å ahjelpe mellommenneskelige problemer, og hvorfor fokus på relasjon både kan ha en direkte og indirekte effekt på en rekke symptomer og psykiske plager.

 

 

Problemer knyttet til intimitet og nærhet

Noen mennesker har et stort nettverk og mange venner, men ingen som egentlig kjenner dem. Motsatt kan noen mennesker ha én fortrolig person i sitt liv som de tilbringer mye tid sammen med, men få sosiale forbindelser og få vennskap. Som mennesker trenger vi gjerne å ha noen i den ”intime sonene”, noe som står oss virkelig nær og kjenner oss på et dypt nivå. Det er i denne typen relasjoner vi kan ”hvile”, føle oss trygge og uttrykke vår sårbarhet og vanskelige følelser. Dette er gjerne knyttet til en livspartner eller nær familie. Samtidig trenger mennesker sosiale forbindelser som gir en følelse av å være en del av et fellesskap. Det er viktig å føle seg inkludert og likesinnet med andre, og her er det behovet for venner, kollegaer og sosiale fellesskap kommer inn i bildet. Mange av de menneskene jeg møter i gruppeterapi har problemer på ett eller begge disse områdene. Det er med andre ord problemer knyttet til intimitet og nærhet, og det er problemer som man kan utforske på en god måte i en gruppeterapeutisk settin.

Selvfølelsesproblematikk

Mennesker har ofte ulike strategier for å kompensere for en underliggende lav selvfølelse. Mange opplever at det ikke er godt nok å være ”seg selv”, og de føler dermed behov for å konstruere en mer ”akseptable” variant av seg selv i sosiale sammenhenger. I verste fall ender de opp med en følelse av å spille ”skuespill” i eget liv, og det er et slitsomt prosjekt.

Man kan også se at mennesker med lav selvfølelse ubevisst tiltrekkes mennesker som på en direkte eller indirekte måte bekrefter deres lave selvbilde. Føler man seg mindreverdig og usikker, tiltrekkes man mennesker som fremstår som selvsikre og dermed havner man i skyggen av en andres glans, og slik opprettholdes en laber selvfølelse. Når man tenker på gruppeterapi som et slags ”minisamfunn” hvor vi inntar roller og mønster som vi typisk har i livet for øvrig, er det åpenbart at denne terapiformen er spesielt godt egnet til å sette fokus på selvfølelse og hvordan selvfølelsen kommer til uttrykk i relasjon til andre. Dette er også tema i følgende video.

 

 

Nedsatt stemningsleie

Depresjon og melankoli kan ha mange årsaker. Av og til trenger man støtte i et fellesskap når man er langt nede. Noen ganger hjelper det at andre har opplevd noe lignende slik at man ikke føler seg totalt ensom i sin depressive sinnsstemning. Av og til er depresjon også et resultat av undertrykte følelser. Man har levd for lenge uten å uttrykke misnøye, irritasjon og sinne, og dermed har kraftige følelser, som potensielt sett kan skape engasjement og drivkraft, blitt underminert og avvist. Resultatet er at et slør av likegyldighet og apati har lagt seg over livet som en depressiv sky. I så tilfelle vil selvutvikling dreie seg om å kjenne etter på følelser, tåle følelser og uttrykke dem i relasjon til andre. Å være ”konfliktsky” handler ofte om at vi nettopp ikke uttrykker våre følelser eller misnøye i ulike situasjoner, og dermed flasker det seg opp en del følelser som setter en stopper for vår livskraft. Et vanlig tema i gruppeterapi dreier seg nettopp om å gi mer spontant uttrykk for egne følelser og behov i relasjon til andre. Gruppeterapi er på mange måter en setting konstruert for å trene på å gi mer direkte uttrykk for det som beveger seg i vårt indre liv. I videoen under snakker jeg om den nære forbindelsen mellom depresjon og angst, og hvordan denne typen problematikk kan jobbes med i gruppeterapi.

 

 

Sjenanse og skyhet

Nietzsche har snakket om at den viktigste drivkraften i mennesket er ”viljen til makt”. I en psykologisk oversettelse kan det dreie seg om evnen til å hevde seg på en sunn måte. Det kan dreie seg om å ta sin plass, si sin mening og våge å stå opp for seg selv. Mange som søker hjelp i terapi har problemer med selvhevdelse, og de har en tendens til å ”stille seg bakerst i køen” og la andres behov gå foran sine egne. Slike problemstillinger kan man snakke om i terapi, men i gruppeterapi kan man i tillegg trene på å ta mer plass i selve gruppen. Når sjenansen blir så omfattende at det kvalifiserer for en slags ”sosial angst”, kan gruppeterapi fremstå som en skremmende arena, men samtidig en arena hvor man har muligjheten til å konfrontere sine frykter. Ofte vil man oppleve at en god gruppe er et så trygt sted at det kan fungere som en glimrende arena for øvelser i selvhevdelse.

Sosial tilbaketrekning, sosiale hemninger & isolasjon

Det er i relasjon til andre mennesker at følelsene på sett og vis manifesteres. Man kan løpe rundt hjemme å synge av full hals, men det er først når naboen ser deg at du blir flau. Slik er det med mange følelser; de kommer til overflaten i relasjon til andre. Når man sliter med evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser på en adekvat måte, har mange en tenddens til å trekke seg unna og isolere seg. I verste fall kaller man det en unnvikende personlighetsforstyrrelse, og igjen viser gruppeterapi seg som en egnet arena for å utfordre og avhjelpe denne typen problematikk. Man har en trygg setting hvor det er mulig å ”øve seg på livet”.  

Kommunikasjonsproblemer

”Gjett hvorfor jeg er sur leken” er en lek som tar livet av mange parforhold. Når man tier for ”husfredens skyld”, holder egne følelser tilbake ved å bite tennene sammen eller knytte nevene i lomma, så er man på vei mot en situasjon hvor forholdet står i fare. Så lenge man ikke deler sine egen indre opplevelsesverden med den andre, vil man ikke klare å knytte solide bånd. Følelser som ikke blir kommunisert i språket, kommer gjerne til uttrykk på andre og mer destruktive måter. Passiv aggresjon; ”det er ikke så farlig med meg, men sommeren er ødelagt” og ”martyrstøvsugeren” som gjør rent for å gi den andre dårlig samvittighet, er noe som er kjent fra mange familier. Uhyre mange mellommenneskelige problemer skyldes dårlig kommunikasjon, og det er selvfølgelig et svært aktuelt og viktig tema i gruppeterapi. I videoen under snakker jeg mer om hvordan kommunikasjonsproblemer har en sentral plass i en gruppeterapeutisk prosess.

 

 

Frykt for selvhevdelse,- eller overdreven selvhevdelse

Når man sitter i en gruppe kan man av og til ha veldig lyst til å si noe, uttrykke sin mening om en sak, men forholder seg taus fordi man på sett og vis er redd for å plassere seg selv i ”rampelyset”. Når man tier kan man få en vond følelse av å bli usynlig og oversett. Man når ikke frem med sine meninger og blir anonym. Dette kan også være en svært ubehagelig posisjon. Ofte er livet slik at vi ønsker å bli sett, men ikke våger å tre frem. Hvis vi trer frem risikerer vi å bli motsagt, kritisert eller applaudert, men dersom vi velger å holde tilbake, risikerer vi kanskje litt mindre, men vi går også glipp av den plassen og betydningen vi kunne ha fått. Dette er livets dilemmaer, og det er dilemmaer som ofte blir veldig synlige i gruppeterapi.

Autoritetsproblemer og konkurranseopptatthet

En gruppe har gjerne to terapeuter, og noen mener det er ideelt med én kvinnelig og en mannlig terapeut. Tanken er at gruppa kan symbolisere kjernefamilien og problemer man har hatt med søskenrivalisering eller konflikter med foreldre. I en gruppe må man forholde seg til noen rammer og regler og en gruppeleder (far, mor, lærer etc.), og for noen kan dette bli utfordrende og dermed en mulighet til å tematisere forholdet man har til autoriteter.

Avhengighetsproblemer

Noen har en tendens til å lene seg på sterke personligheter fordi de selv opplever ansvar og livets krav som overveldende og vanskelig. Hvis man ikke stoler på seg selv og egne evner, kan det være nærliggende å la andre ta føringen. Man kunne kanskje tenke seg at det var lett å la andre ta roret i en gruppe, men min erfaring er at de som sliter med å fungere som ”agenter i eget liv”, har mye å hente i gruppeterapi. Grupper kan virke støttende, installere håp og gi en anledning til å dele erfaringer, samtidig som en god gruppe våger å utfordre den enkelte. Jeg opplever at gruppeterapi er et egnet sted for dem som trenger å opparbeide seg mer selvstendighet. En gruppe vil raskt oppdage de som hviler i ”skyggen av andre”, og dernest hjelp dem inn i en mer selvhevdende posisjon. ”Kunsten å være voksen” handler mye om autonomi, våge å stole på egne evner, ta ansvar for eget liv og føle seg som ”skipper på egen skute”. Dette punktet henger mye sammen med selvfølelse, og jeg mener at grupper er flinke til å styrke folks selvfølelse, hvorpå de indirekte er flinke til å styrke folks selvstendighet og mestringsevne.

 

 

Problemer med å dele med andre

Forholdet mellom å ta gruppens oppmerksomhet og være den som gir andre oppmerksomhet er også en balansegang som gjenspeiler livet for øvrig. Jeg husker en dame i terapi som søkte hjelp fordi hun var ensom. Hun fortalte at alle hun kjente var egoistiske og sviktet henne gang på gang. I gruppeterapi tok denne damen mye plass. Hun fortalte om seg selv i det vide og det brede, men når andre snakket koblet hun ut. Det viser seg raskt at denne damen er dårlig til å lytte, og at det sannsynligvis er den viktigste årsaken til at hun mangler venner. Hvis gruppen klarer å formidle dette til henne på en skånsom måte, kan det hende at hun kan gjøre en snuoperasjon i eget liv. Det vil si at hun kan bli litt rausere, trene på å dele oppmerksomheten med andre, og trene på å lytte og engasjere seg i noe annet enn sin egen ”lidelse”. I en gruppe må man dele på oppmerksomheten. Det viser seg at det som regel er et ganske likestilt forhold mellom ”gi-og-ta”. Gir man lite, får man også lite tilbake, og motsatt. Dette er en erfaring som livet som regel viser oss på en mer eller mindre direkte måte, men i gruppeterapi blir dette tema som regel enda tydeligere for deltakerne. En god psykoterapigruppe forsterker og blåser opp lærdommen som livet deler med oss på en litt mer stilltiende måte.

Problemer med å motta og akseptere kritikk og ros

En av gruppeterapiens aller største fordeler er at man har arrangert en setting som er mer åpen og “ærlig” enn det man kan forvente i det sosiale livet. Målet i gruppeterapi er en åpen og undersøkende holdning til det som foregår ”inni oss” og ”mellom oss”. Noen mennesker kan gi meg prestasjonsangst, og det er ikke noe jeg pleier å gi uttrykk for i mitt sosiale liv, men i gruppeterapi kan jeg komme til å si noe om dette. Mye av hensikten med gruppeterapi er å øke hverandres selvbevissthet ved å gi hverandre tilbakemeldinger. Evnen til å se seg selv ”utenfra” og andre ”innenfra” kalles gjerne for mentaliseringsevne, og det er på mange måter et kjennetegn på psykisk sunnhet. Når mennesker gir meg prestasjonsangst er det ofte fordi de setter veldig høye krav til seg selv. Det kan virke som om dette er noe jeg plukker opp, og noe som trigger mitt eget ”flink-pike-syndrom”. Når vi løfter slike mellommenneskelige fornemmelser opp i lyset, kan vi lære mye om oss selv. Vi kan lære mer om hvordan vi påvirker andre, og vi kan få et genuint innblikk i hvordan andre mennesker egentlig tenker og føler for det som foregår.

Når vi gir hverandre ”kritikk” i det sosiale livet, kan det være vanskelig å ta imot, og det kan selvfølgelig også være vanskelig i gruppeterapi, men i en terapigruppe har man satt det på agendaen på en litt annen måte. Positive, negative og nøytrale tilbakemeldinger er på sett og vis bakt inn som en avgjørende del av den terapeutiske prosessen, og rammene rundt en terapigruppe er lagt til rette for at man skal kikke ”innover i seg selv” og reflektere over egen tanker, følelser og reaksjoner i møte med andre. Den åpne holdningen man anser for å være helt sentral for å få til en terapiprosess, kan derfor hjelp deltakerne til å tåle mer i forhold til det som på folkemunnet blir kalt ”ris og ros”.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
GruppeTerapi.info

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here