Psykisk forsvar i hverdagen

Personligheten er et system av holdninger og reaksjonsmønster vi bruker i møte med livet. Når våre typiske tilpasningsmekanismer ikke strekker til, vil det psykiske forsvaret mobiliseres. Hvordan fungerer dette?

Når det er snakk om menneskets personlighet eller karakter, dreier det seg om et sammenhengende system av holdninger og typiske reaksjonsmønstre i møte med tilværelsen. Vår karakter er noe som utformes i samspill med omgivelsene. Det lille barnet leser om seg selv i foreldrenes ansikt. Mennesker speiler seg i andre, og gjennom erfaringer fra det sosiale landskapet utvikles holdninger, selvforståelse og måter å forholde seg på. I amerikansk psykologisk litteratur snakker man gjerne om «coping mechanisms», mens på norsk kaller man det gjerne for tiklpasningsmekanismer. Det handler om en personlig stil på godt og ondt. Det er et slags håndteringsmønster som gjennomsyrer mye av personens vesen. Noen er sjenerte, noen er frempå, noen er sjarmerende, forsiktige, impulsive, unnvikende eller skeptiske. Når slike egenskaper er en del av vår karakter eller personlighet, er det noe som utspiller seg mer eller mindre ureflektert. Det er en del av den vi er i møte med verden. Selv om de fremtredende delene av vår personlighet er noe som aktiveres automatisk, er det likevel noe vi ofte er bevisste om. Kanskje beskriver vi oss som sjenerte eller tilbakeholdne, og har dermed en visshet om denne tendensen i vår egen person. Dermed er ikke det vi kaller karaktertrekk noe som krever ekstra mye av vår mentale kapasitet. Personlighetstrekk er ikke en del av kroppens krisehåndteringssystem som påkaller ekstra ressurser i situasjoner hvor vi på en eller annen måte er utilpasse.

I svært pressende situasjoner, kan mennesker imidlertid ha behov for ekstra assistanse. Når vi på en eller annen måte føler oss truet, usikre eller redde i møte med livet, hender det at det psykiske forsvaret kobler inn for å avhjelpe situasjonen. Det psykiske forsvaret er noe som kobles inn i tillegg til våre mer karakteristiske egenskaper, og det krever ekstra «psykisk» energi. Det er med andre ord snakk om en mer generell psykisk mobilisering i en situasjon som på en eller annen måte ligger over terskelverdien for det vi makter å håndtere med våre sedvanlige «tilpasningsteknikker».

personlighetstestDet psykiske forsvaret sammenlignes av og til med kroppens immunsystem. Det opererer ofte i det ubevisste og er helt avgjørende for vår psykiske overlevelse. Forsvaret sin oppgave er på sett og vis å sørge for at vi ikke overveldes av følelser. Det fysiske immunforsvaret beskytter oss mot bakterier, virus og lignende, mens det psykiske forsvaret beskytter oss mot sterke følelser som oppstår i forbindelse med indre konflikter eller konflikter mellom individet og omgivelsene. Det psykiske forsvaret sørger for å regulere den angsten som oppstår i møte med livet. Det betyr at følelser som ligger over terskelverdien for det vi makter å erkjenne blir dempet, fortrengt eller avskrevet ved hjelp av de ulike forsvarsmekanismene. Det kan sørge for å skape en viss sjelefred, men det kan også forårsake en del sekundære problemer. Målet er at vi skal beholde en mental likevekt, men det kan gå på bekostning av en mer realistisk oppfatning av ulike situasjoner, noe som deretter kan avstedkomme ytterligere konflikter eller forvirringstilstander.

Vårt fysiske immunforsvar kan i visse tilfeller utvikle noen «systemfeil» eller sykelige reaksjoner som ved allergi, og på samme måte kan det skje feilutviklinger i det psykiske forsvaret som gir mennesket visse tilpasningsproblemer. Det er gjerne tilpasningsproblemer av denne typen man forsøker å bearbeide i psykologisk behandling.

Det psykiske forsvaret hjelper oss i visse situasjoner, men overgangen mellom de situasjonene hvor forsvaret har en nødvendig funksjon, og de situasjonene hvor forsvaret hemmer tilpasning, er flytende og individuelle.

I videoen under snakker jeg kort om «psykisk forsvar i hverdagen». Det er et eksempel hentet fra en begravelse hvor det er mange sterke følelser på spill. Da er det også sannsynlig at det psykiske forsvaret er i beredskap og server oss slik at vi fungerer greit i livets utfordrende øyeblikk. Samtidig kan det hende at forsvaret holder følelsene så mye på avstand at man risikerer ulike problemer i etterkant. Videosnutten tar dermed for seg forholdet mellom følelser, psykisk forsvar, angst og kroppslige symptomer på fortrengte følelser.

 

Anbefaling

Forsvarsmekanismer er noe webpsykologen har skrevet mye om. I tillegg har vi forsøkt å lage en slags «Test av psykisk forsvar». Kanskje kjenner du noen som alltid skylder på andre, noen som lyver, noen som skryter eller noen som jobber døgnet rundt. Kanskje kjenner du noen som har en forklaring på alt, noen som tenker ualminnelig store tanker om seg selv, noe som er kronisk negative, indirekte aggressive eller nesten naivt positive.  Av og til er vi mennesker påfallende, og mange av våre merkverdige reaksjoner kan forklares og forstås ved hjelp av innsikt i menneskets psykiske forsvarsmekanismer. Ta testen og finn ut mer om deg selv, din partner, en venn eller et familiemedlem.

Ellers er alle våre artikler om psykisk forsvar samlet i kategorien «forsvarsmekanismer».

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

  1. Å lære barna tåle at livet er mest hverdag, med søndager jevnt fordelt utover, men også noen helligdager i løpet av året/ livet, og ikke lure dem til å tro at de lever i en plastikkverden hvor alt er eller må være så: “fantastisk, med de finaste/bestaste/herligste.. bla bla bla o.s.v.. La barna forstå at av og til må vi feriere i “kjøkkenhagen,”og at livet blir godt forde, ja, kanskje får vi endog oppleve mer spennende oppdagelses turer, føler oss mer uthvilte, uten pakking, til hit og dit, “grubling/diskusjoner/krangling om:” ” Hvor skal vi reise hen,” enn de som har vært på ferie ” Langt vekkistan”?!” Så er det viktig å gi barna ansvar, i forhold til modning,da tar de også ansvar = verdifølelse/selvstendighet. Hvem er vel mer forståelsesfulle, fornøyde, kan sette kloke ord på ting og situasjoner, enn barn?!. der har vi voksne mye, mye å lære.. slår meg ofte i samvær med mine kjære barnebarn, hvor flinke de er å sette ord på ting jeg tror trenger ei lengre utredning, og hvor lite som skal til for å gjøre dem glad og fornøyd, samt gjøremålene spennende. Er også artig at de heller vil jeg skal fortelle hendelser fra min barndom enn lese eventyr, på kveldene. Er jo ei stund siden mine egne var små, så godt med repitasjon..! La ungene få oppleve at livet er fargerikt og ikke enten/eller, sagt m.a.o. sort/hvitt = styrket immunforsvar – psykisk og fysisk, som “vi” jo vet lever i symbiose..

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here