Psykoanalyse av datalagring (DLD)

Foucault peker på at fornemmelsen av å bli overvåket kan gi grobunn for diffus skyldfølelse, og kanskje er det en innvending mot datalagringsdirektivet. Vi ser på psykiske konsekvenser av datalagringsdirektivet.

Datalagringsdirektivet (DLD) er betegnelsen på EU-direktiv 2006/24/EF om lagring av abonnements-, lokaliserings- og trafikkdata. I Norge har dette vært et kontroversielt tema, og mange mennesker har hatt store motforestillinger mot DLD, men likevel blir det vedtatt på Stortingen 4. april 2011. EU vedtok direktive i 2006 som en slags reaksjon på terrorhandlingene 11. september 2001 i New York, 11. mars 2004 i Madrid og 07. juli 2005 i London. Datalagring handler om at våre bevegelser i den elektroniske verden loggføres og lagres, slik at man ved mistanke om kriminalitet eller andre ugjerninger kan innhente opplysninger om det vi har foretatt oss på nett. Hensikten er dermed å bekjempe kriminalitet, mens kritikere mener at dette er et alvorlig og urimelig inngrep i privatlivet.

Kan man forstå denne kritikken av datalagringsdirektivet? Er det ikke greit at man har mulighet til å spore opp og bekjempe kriminell aktivitet i det vi hele tiden legger fra oss spor hver gang vi ferdes i det elektroniske landskapet? Barneporno og terror er bare noe få av eksemplene som brukes i argumentene for dette direktive. Mennesker som driver usømmelig atferd på nett får vel bare som fortjent når det oppdages?

Disse og lignende argumenter er kanskje både gode og forståelige, men faktum er at direktive lagrer opplysninger om oss alle. Kritikerne kalle det overvåkning av menneskers privatliv, og som nevnt har motstanden vært stor. Selv kjenner jeg ikke til alle argumentene for og imot DLD, men forstår at det er et komplekst anliggende både etisk, juridisk og personvernmessig sett. Fra et psykologisk eller sosiologisk ståsted er det også en del problemer eller betenkeligheter ved et slikt datalagringssystem.

Overvåkningens psykologiske konsekvenser

PanoptikonFor å undersøke DLD fra et psykologisk perspektiv, vil jeg låne en metafor fra den franske filosofen Michel Foucaults Overvågning og straf (denne utg. 1971).  Foucault snakker om flere former for overvåkning som et illustrativt trekk ved moderne samfunnsstruktur. I denne forbindelse skriver han om panoptikon (betyr “se alt”) som er en overvåkningsanordning designet av Jeremy Bentham i 1791 til bruk i fengsler. Arkitekturen består av et tårn omgitt av fengselsceller. Arrestantene er alltid eksponert for tårnets blikkpunkt, men ser ikke fangevokterne som skjuler seg bak tårnets lyskaster. I den perifere ring er man totalt sett uten noen gang å se. I sentraltårnet ser man alt uten noen gang å bli sett. Foucault argumenterer for at panoptisisme “må oppfattes som en almen modell av myndighetenes forhold til menneskenes daglige liv” (p. 184). Den overvåkede merker konstant tårnets usynlige blikk som en formidabel oppmerksomhet man ikke unnslipper. Samfunnet overvåker oss på mange ulike måter, men datalagringsdirektivet representerer en ny og enda mer inntrengende form for overvåkning.

Vi blir på sett og vis obeservert, men ser ikke obeservatøren.I et slikt forhold oppstår det en form for disharmoni. Å bli observert foranstalter en slags indre usikkerhet. Det blir en ujevn maktbalanse som kan gi den observerte en følelse av å være underkastet en usynlig dommer. I verste fall får denne følelsen paranoide kvaliteter hvor man føler seg avkledd og overvåket over alt. Deretter kan det snike seg inn en form for logikk som sier at dersom man er overvåket, er det fordi man er mistenkt, og når man er mistenkt er det fordi man har gjort noe galt. Plutselig kan man komme til å få seg skyldig uten sjelelig grunn, og paranoiaen øker i takt med en diffus følelse av skam eller skyld.

Foucault går videre og drøfter hvordan en slik overvåkning kan erstatte tidligere former for straff.  Her forklarer han hvordan det stadig voktende oppsyn gradvis blir en indre overvåkning i individet. Det betyr at individet “internaliserer herskeforholdet, og gjør seg til kilde for sin egen underkuelse” (p. 182). Gjennom datalagringsdirektivet vet vi at vi hele tiden er under observasjon, selv om eventuelle personopplysninger kun vil bli brukt dersom vi mistenkes eller anklages for kriminelle forhold. Men vissheten om at vi hele tiden blir sett, kan ha dyptgripende psykologiske konsekvenser. På en subtil måte kan det føre til at vi begynner å observere oss selv for å kontrollere at alt vi foretar oss foregår i henhold til en formørket maktinstans som lurer i skyggen av enhver dåd. Man føler seg observert under et diffust dømmende oppsyn.

Under en fornemmelse av at vi hele tiden er observert, blir vi kanskje i mye større grad selvbevisste. Kanskje er vi i tillegg utrygge på de forskjellige reglene og retningslinjene i den digitale verden, noe som videre kan anstifte en slags underliggende skyldfølelse som egentlig ikke er begrunnet. Selv uten en gyldig grunn, kan en følelse av å bli overvåket gi grobunn for en diffus skyldfølelse, og psykologisk sett er det kanskje hovedinnvendingen mot datalagringsdirektivet.

Overvåkning og den schizofrene opplevelsesverden

Foucault trekker sine ideer om et overvåkningssamfunn til opplevelser forbundet med alvorlig psykopatologi, og her spesielt schizofreni. Den schizofrene pasienten uttrykker ofte opplevelser av å bli overvåket. Jeg har selv hatt mennesker i terapi som mener å ha implantater i hodet som styrer eller overvåker deres tankevirksomhet. Noen føler seg iakttatt av aliens, Pentagon, KGB, FBI, The Golden Dawn, Frimurerlosjen eller andre mystiske organisasjoner. En følelse av et samfunn som overvåker sine borgere, kan forsterke individets overvåking av seg selv- forstått som selvkritiske tilbøyeligheter, grubling og stadig undersøkelse av egne tanker og følelsesliv. Hvis man blander dette med en indre usikkerhet eller skam, kan det utgjør en kraftig psykologisk påvirkning. Man installerer på sitt og vis sitt eget overvåkningsorgan, noe som krever mye mental energi. Alle impulser og handlingsinnskytelser gjøres til gjenstand for grubling og tvil, og til sist blir man fanget i sitt eget tankespinn. Når man hele tiden tenker på seg selv tenke og føle, foregår det samtidig en slags splittelse i vårt psykologiske liv. Vi er både den som tenker og den som observerer oss selv tenke. Hos schizofrene skaper dette en så stor avstand og indre splid, at man til sist opplever at det er noen utenfor enn selv som stadig overvåker og dømmer alle incitament. En grunnleggende og fundamental usikkerhet sprer seg og hemmer normal livsførsel.

Dette trekket ved den schizofrene opplevelsesverden er det Foucault sidestiller med generelle trekk i det moderne samfunn. Han sier på sett og vis at enkelte elementer i de moderne livsvilkårene iscenesettes på en ekstrem måte i den schizofrenes opplevelser. Underkastelsesaspektet i forholdet mellom å overvåke og bli overvåket illustrerer i følge Foucault ulike sider ved en gjennomgripende skam- og skyldfølelse som hjemsøker mange schizofrene.

Gud som den overvåkende instans

For religiøse mennesker har Gud gjerne vært en skikkelse som ser alt og oppdager alle syndige impulser i menneskelivet. For noen har dette ført til undertrykkelse og fortregning av eget følelsesliv, noe som psykologisk sett er veien til angst, depresjon og identitetsforvirring. Datalagringsdirektivet er ingen Gud, men det kan potensielt ”se alt” vi foretar oss elektronisk. Foucault (denne utg. 1971) beskriver en forvandling av hele “samfunnslegemet til et synsfelt: Tusen av øyne på post over alt, en årvåken oppmerksomhet, en veldig, pyramidal organisasjon…” (pp. 190-191). Og på bakgrunn av dette kan vi kanskje forestille oss at DLD er et vedtak som på en ganske subtil og følelsesmessig måte representerer en usynlig overmakt med en slags uklar og hemmelighetsfull agenda som skaper en slags indre uro med innflytelse på menneskers privatliv.

Kafka og Orwell om datalagringsdirektivet

Romanen 1984 av George Orwell er et annet kjent eksempel på en beskrivelse av et samfunn med et totalitært system hvor enhver form for privatliv er forbudt og alle individuelle rettigheter og hensyn er Eksistensialisme og Franz Kafkadementert. Angst, uro, en følelse av å være gjennomsiktig, alltid på vakt, overvåket, dømt og truet er noen få av de psykiske konsekvensene Orwell tegner opp i sin glimrende roman. I Prosessen (denne utg. 1991) er det Franz Kafka, antihelten K., som er anklaget og arrestert uten å vite hvorfor. Han er overvåket, funnet skyldig, men ingen kan gi ham en redegjørelse for de aktuelle anklagene. Gradvis tar følelsen av skyld bolig i ham, han føler seg skylding, men eventuelle ugjerningers årsaksforhold er i beste fall uklare. ”Måtte du komme, usynlige dom!” (Kafka, denne utg. 1994, p. 13), skriver Kafka 20. desember 1910. det hadde vært spennende å høre hva de fremsynte forfatterne, Kafka & Orwell, hadde ment om datalagringsdirektivet.

Kilder

Foucault, Michel (1971): Overvågning og straf det moderne fængselsvæsens historie. Rhodos Radius, København.

Kafka, Franz (1991): Prosessen. Den Norske Bokklubben A/S, Oslo.

Kafka, Franz (1994): Dagbøker i utvalg. Bokvennen Forlag, Larvik Norge.

Orwell, George (1982). 1984. Buccaneer Books Inc.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

5 KOMMENTARER

  1. Jeg synes det helt konkret er værre, når man ved, at folk i nære relationer, har fulgt ens internetaktiviteter – uden at nævne det, når man mødes (eller tager afstand fra det). På den måde er vi alle hinandens potentielle lurkere… Og det …skaber jo i sig selv en dobbeltsiddet dagsorden i relationerne.. Som studerende på en netbaseret uddannelse – ved man – af erfaring – at vidensdeling kan være et tveægget sværd… Gerne flere undersøgelser af det…

  2. Høyst lesverdig, dettte! Vi glir sakte inn i en teknologisk paranoia som til forveksling minner om tidlige tegn på at grepet om virkeligheten er i ferd med å glipper..
    En mild kulturell paranoia kan fort bli normen i et samfunn hvor grensene er umulige å se, og hvor det å vite noe sikkert bare er et tegn på at man ikke vet nok.

  3. Støtter ovenstående kommentarer. Meget lesverdig og meget aktuelt. Gleder meg til å høre mer fra deg Liverød.

    Bruk av Kafka og Orwell hver gang man snakker om overvåkning begynner dog å bli noe slitt, men er kanskje på sin plass i denne sammenheng. Tillater meg derfor å tipse om beskrivelser nærmere vårt eget samfunn. Over kjølen har vi psykiater David Eberhard. Hans meget lesverdige bok: I trygghetsnarkomanernas land, tar opp paradokset om hvodan økt kontroll som oftest har en paradoksal virkning på samfunn og individer. Hvor den kollektive og indiduelle angst øker i takt med samfunnes økte kontroll. Også verd å lese.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here