Psykoanalyse av ekstreme meninger

Når frykt ligger som en undertone i vår oppfattelse av virkeligheten, begrenses evnen til å innta nyanserte perspektiver. Ekstreme meninger slår rot, noe som videre kan fremprovosere ekstreme handlinger.

William James regnes ofte som opphavsmannen til moderne amerikansk psykologi. Han har skrevet en anerkjent psykologisk lærebok i to bind kalt, Principles of Psychology, hvor han blant annet beskrev bevisstheten som en kontinuerlig strøm, og begrepet ”stream of consciousness” har vi fra James.

William James har øvet en stor innflytelse på psykologien som fagfelt, og her vil jeg kort gjengi en fortelling James har brukt som utgangspunkt for noen av sine tanker om den menneskelige psyke.

Kloden hviler på toppen av en skilpadde

Jorden hviler på toppen av en skilpadde. Det er derfor vi ikke faller ned,” sier den gamle damen og smiler.
Men kjære deg frue,” sier James så høflig han kan, ”Hva holder skilpadden oppe?
Det er lett å svare på,” sier den eldre damen, ”skilpadden står på toppen av en annen skilpadde.
Ja ha..,” sier James, fremdeles høflig. ”Men tør jeg så spørre hva som holder den andre skilpadden oppe?
Nei, nå må du da forstå kjære professor,” svarer damen, som innser at James forsøker å lure henne inn i en logisk felle. ”Det er skilpadder-skilpadder-skilpadder, hele veien ned!

Man kan fristes til å le av den gamle damen, men kanskje skal vi være litt forsiktige med å dømme henne. Hennes virkelighetsoppfattelse er kanskje litt merkeligere enn allmennhetens forståelse av jordens beskaffenhet, men hennes forståelsesmodell bygger på de samme prinsippene som alle andre forståelser av universet og jorden.

Dynamikken i ensporet tankevirksomhet

Leonard Orr (født 1938) var en alternativ helsearbeider som ofte assosieres med new-age bevegelsen. Han har hatt mange ideer om menneskets psykiske og fysiske helse, men her vil jeg kun forholde meg til en ganske enkel oppdeling han gjorde av den menneskelige psyke. Orr mener at menneskets mentale verden opererer på bakgrunn av to instanser, nemlig ”Tenkeren” og ”Stadfesteren”.

Tenkeren kan potensielt sett tenke på hva som helst. Historien har vist oss at Tenkeren kan forestille seg at jorden hviler på ryggen til en skilpadde, at jorden er flat, at jorden er hul eller at jorden flyter rundt i universet som en rund ball. Innenfor religion og filosofi har Tenkeren også utviklet mange tanker om menneskets natur. Tenkeren har tenkt at vi er dødelige, udødelige eller begge deler (dødelige og udødelige i en reinkarnasjonsmodell), eller rett og slett ikke-eksisterende (jf. noen retninger innenfor buddhisme som snakker om intethet). Tenkeren kan tenke seg inn i et marksistisk univers, et religiøst univers, et vitenskapelig eller relativistisk univers eller et naziunivers. Det er mange muligheter.

Psykiske lidelser kan av og til forstås på denne måten. Vi tenker oss inn i negative oppfattelser av oss selv og verden, noe som avstedkommer frykt, muskelspenninger, utskillelse av så mye adrenalin at vi får mageproblemer og så videre. Våre tanker om tilværelsen binder all vår mentale energi opp i redsel og vaktsomhet til et nivå hvor blodtrykket er katastrofalt høyt, og vi frarøves evnen til å leve et tilfredsstillende liv med muligheten for å utvikle våre egenskaper. Isteden rammes våre tankerekker av en nedadgående spiral som anstifter stadig mer angst eller depresjon, avhengig av Tenkerens destruktive virksomhet. På samme måte kan vi forstå psykoterapi som en ”talekur” hvor Tenkerens negative ideer blir satt på prøve, eller hjelpes inn på et nytt spor som gir mer livslyst og glede.

Frykt innskrenker virkelighetsoppfattelsen

Her vet vi også at desto mer frykt eller kraftige negative følelser som jager gjennom et menneske, desto dårligere er vår evne til å sette ting i perspektiv. Sterke følelser knebler rett og slett vår evne til å vurdere oss selv eller virkeligheten på en mer realistisk måte, og faren for at vi setter oss fast i destruktive, og kanskje farlige, verdensoppfattelser er overhengende.

Den såkalte ”Stadfesteren” opererer på noen langt enklere prinsipper i følge Orr. Stadfesteren har kun en lov å forholde seg til, og loven lyder slik: ”Uansett hva tenkeren tenker, skal stadfesteren bevise dette”. Stadfesterens jobb er derfor å smale inn alle bevis som bekrefter tenkerens antakelser, og ignorere alle modifiserende eller motstridende innspill.

Denne typen psykologisk forståelse er en ekstrem forenkling av menneskets mentale verden, men i noen tilfeller kan det være en illustrativ måte å forstå (deler av) menneskelig atferd på.

Et ytterliggående eksempel på denne mekanismen finner vi kanskje på spill under 2. verdenskrig. Tenkeren har låst seg fast i en antakelse om at alle jøder er rike, at deres rikdom vil føre til maktovertakelse, og at disse dermed må stoppes. Eksempler på fattige jøder vil ikke rokke teorien, fordi Tenkeren vil produsere nye tanker om at de fattige jødene har penger gjemt i madrassen eller noe lignende. Stadfesteren gjør alt han kan for å bevise disse hårreisende tankene, og jøder har historisk sett vært økonomisk dyktige, hvorpå tankegodset blir stående som ”sant”. På bakgrunn av ekstremt tankegods av denne typen, risiskerer vi at mange mennesker utfører grufulle overgrep og massedrap på et helt folk.

Dersom Tenkeren tenker at sola går rundt jorda, vil Stadfesteren organisere alle våre perseptuelle sanser slik at denne oppfattelsen blir stående som ufeilbarlig. Dersom Tenkeren ombestemmer seg, og antar at jorda går rundt sola isteden, vil Stadfesteren reorganisere bevismaterialet og korrigere sansene slik at de nye tankene blir åpenbare.

Den tyske fysikeren og nobelprisvinneren, Max Born, har uttalt: ”For the belief in a single truth is the root cause for all evil in the world.” Oversatt blir det: ”Troen på den ene sannheten er roten til alt ondt i verden”. Kanskje er han inne på noe? Gjennom tiden har menneskets latt seg forføre av tanker og idétradisjoner som ukritisk holdes opp som sannhet og dermed fungerer som livsfarlige livsveiledninger. Kvinner er brent på bålet som hekser, inkvisisjonen tok liv av et utall kjettere for å opphøye kirkens dogmer som universelle, homofile er besatt av demoner og stjernetegn bestemmer vår skjebne.

Naturvitenskap for å unngå menneskelige feilslutninger

Naturvitenskapen har i moderne tid seilet frem som et resultat av våre erfaringer. Vi har skjønt at menneskets forstandsevner er lett påvirkelige, upålitelige og stadig forkvaklet av vranglære. Den vitenskapelige metode tilstreber å eliminere menneskelige feilslutninger ved å fremskaffe mest mulig objektiv kunnskap. Det betyr ikke at vitenskapsmannen er immune mot de psykologiske betingelsene som styrer menneskelig erkjennelse, men den vitenskapelige metode er konstruert slik at den hele tiden etterprøver sine resultater, og i lengden vil denne typen kunnskap kunne overprøve individuelle fordommer og virkelighetsoppfattelser. I alternative miljøer er det ofte en motstand mot naturvitenskap, nettopp fordi den vegrer seg for å trekke forhastede slutninger. Vitenskapen kalles arrogant, mens det motsatte er tilfelle. Vitenskapen sier ingen ting om tilværelsen før den har testet sine hypoteser i kontrollerte former. Dersom nye studier motbeviser en tidligere antakelse, tar vitenskapen dette til etterretning, i motsetning til individuelle overbevisninger som ofte forsterkes, snarere enn modifiseres, i møte med motforestillinger.

Tidlige erfaringer styrer vår virkelighetsoppfattelse

Psykologien er opptatt av menneskets tidligste leveår. Det er fordi mange av våre grunnleggende antakelser om oss selv og verden etableres i tidlig alder. Våre tidligste erfaringer med verden legger seg som en slags grunnmur i vår psyke. Dersom vi utsettes for utrygge omgivelser, stadig separasjon, traumer, omsorgssvikt eller andre negative erfaringer, vil dette påvirke vårt syn på verden og oss selv. Det er sjelden vi husker våre erfaringer fra de tidligste leveår, men likevel blir disse erfaringene liggende som et slags stemningskompass (utenfor bevisstheten) som påvirker Tenkeren og Stadfesteren i høy grad utover i livet. Føler vi oss uønsket eller oversett i tidlig alder, er det sannsynlig at dette skader vår selvoppfattelse. Vi risikerer å se oss selv som mindre verdifulle enn andre, og dermed genereres stadig nye negative tanker og bevismateriale som bekrefter disse antakelsene. Vårt liv styres dermed i retninger som underminerer vårt egentlige potensial.

Venstre- og høyreekstreme meninger

Dersom våre tidligste erfaringer tilsier at verden er et utrygt sted (vi utsettes for mye utrygghet eller vokser opp med svært engstelige foreldre) og opplever at andre mennesker er farlige eller fiendtlige, kan dette bli en grunntone i vår virkelighetsoppfattelse. Stadfesteren vill følge oss gjennom livet å “manipulere” alle våre oppfattelser slik at de stemmer over ens med en slik virkelighet. Den amerikanske psykoanalytikeren, Edmund Bergler, snakker i denne sammenheng om et ”urettferdighetssyndrom”. Individet opplever hele tiden en omverden full av mulige trusler. Frykt blir en toneangivende følelse, og individet stiller seg inn på forsvar eller motangrep. Når sterke følelser legger beslag på vår mentale energi, begrenses vår evne til å innta mer nyanserte perspektiver. Dermed påstår den avantgarde filosofen, Robert Anton Wilson, at mennesker som lider av ”urettferdighetssyndromet” politisk sett vil befinne seg på ekstrem høyre eller ekstrem venstre side. Det er også på de politiske flankene vi finner de skarpeste meningene.

De grufulle terrorhandlingene

I dagens Norge er vi vitne til en ekstrem katastrofe På Utøya og i regjeringskvartalet. Gjerningsmannen, som tilsynelatende er kald og kalkulert, har drep nærmer 80 mennesker. Det antas at de grufulle terrorhandlingene er motivert av høyreekstreme og konservative ideer. Det kan virke som om gjerningsmannen, Anders Behring Breivik, har bygget et slags psykologisk bolverk rundt sine ideer og samlet enorme mengder informasjon og argumenter som tjener hans sak gjennom flere år. Kanskje kan vi forstå det dit hen at Tenkeren i dette tilfelle har produsert tanker om en ustabil verden som følge av multikulturalisme og islamisering. Stadfesteren har sørget for at denne virkelighetsoppfattelsen blir stående, og dermed ignorerer andre innspill eller nyanserende motargumenter. Breivik har angivelig engasjert seg i ekstreme miljøer på nett med lignende livsanskuelser, og kanskje kan dette ha utviklet et ensporet verdensbilde med katastrofale følger.

Frykt og ekstremt tankegods

Frykt, som ofte ligger bak ekstreme meninger, vil ofte nære en stor mistillit til alt som er fremmed og nytt (konservativt). For å tåle forandring og bevegelse må individet hvile på en indre trygghet som gir mulighet for vidsyn og åpenhet. I møte med ekstreme meninger, enten de ligger på høyre eller venstresiden, er det sannsynlig at denne indre tryggheten ikke er etablert, eller skaket på grunn av skremmende erfaringer (også i voksen alder), og i verste fall blir frykten så stor at virkelighetsoppfattelsen innsnevres til det fanatiske, og da kan reaksjonene bli både fiendtlige og eksplosive.

Kilde

Wilson, Robert Anton (1983, denne utg. 2007). Prometheus Rising. New Falcon Publications. Tempe, Arizona, USA.

Relaterte artikler:

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

  1. Bra artikkel, men det er noe jeg føler for å kommentere, sitat “I alternative miljøer er det ofte en motstand mot naturvitenskap, nettopp fordi den vegrer seg for å trekke forhastede slutninger. Vitenskapen kalles arrogant, mens det motsatte er tilfelle. Vitenskapen sier ingen ting om tilværelsen før den har testet sine hypoteser i kontrollerte former. Dersom nye studier motbeviser en tidligere antakelse, tar vitenskapen dette til etterretning, i motsetning til individuelle overbevisninger som ofte forsterkes, snarere enn modifiseres, i møte med motforestillinger.”

    Min erfaring er at de “alternative miljøene” (uten videre definisjon) ikke er aktivt motstandere av naturvitenskap, altså den vitenskap som søker å forklare verden rundt oss. Derimot har jeg observert en sterk skepsis i disse miljøene til vitenskapen som ligger bak utvikling av nye legemidler, og også metodene som brukes for å teste ut og markedsføre disse. Hvorvidt dette er fryktbaserte, ekstreme meninger, eller sunn skepsis – tja – det kommer vel an på øyet som ser :)

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here