Sosiale medier stjeler livet

I februar 2018 blir jeg intervjuet av Fedrelandsvennen om sosiale medier. Jeg er oppmerksom på fordelene ved sosiale medier, men jeg mener at ulmepne kan være større enn vi tror. Derfor havner jeg i en kritisk posisjon til sosiale medier, noe som er gjengitt i denne artikkelen med noen utfyllende kommentarer.

Artikkelen begynner med å sitere meg på følgende måte: «– Det å ha en pappa som konstant sitter på mobilen, er som å ha en deprimert pappa. Utviklingspsykologi viser at det er ekstremt viktig å bli sett, og mobilen har en tendens til å stjele den oppmerksomheten barn trenger. Det blir i noen tilfeller snakk om alvorlig omsorgssvikt»

En svensk studie viste at foreldre fordypet i mobilen var like fraværende som en fpreldre med depresjon. Små barn lærer om seg selv i kontakt med foreldrene. For å «finne seg selv», må de vite hvem de er og hvilken plass de har i verden, og denne prosessen foregår blikkontakt og tilstedeværelse. Dersom foreldrenes oppmerksomhet stadig vekk vandrer bort fra barnet og inn i mobilen, lærer barnet i verste fall å se på seg selv som mindre verdt enn en iPhone, og det er en erfaring som kan skade barnets selvfølelse på sikt. Det er dette jeg mener kan føre til omsorgssvikt.

Mobilen er med overalt, og gjennomsnittlig sjekker vi den 150 ganger daglig uten å engang tenke over at vi gjør det. Dette er skremmende tall fra Tristan Harris som tidligere jobbet i Google.

– Jeg kan ikke forstå hvordan noen kan være mer interessert i å vite hva andre har spist til lunsj, enn å se på sitt barn som nylig har lært å gå. De fleste er jo egentlig ikke det, men dras mot det uansett, sier han.

Dette synes jeg virker moraliserende, men jeg mener det. Kommentaren er først og fremst hentet fra mitt eget liv. Jeg har akkurat vært i pappapermisjon, og jeg ble etter hvert nødt til å legge mobilen i en annen etasje for å unngå at min datter bli ivaretatt av en tilsynelatende uinteressert pappa. Jeg er interessert i barna mine, men algoritmene som ligger bak facbook, google, apple og de andre store aktørene, er konstruert slik at de skal fange min oppmerksomhet. Tristan Harris etterlyser en etikk i utviklingen av de virtuelle og sosiale miljøene vi ferdes i på nett, men foreløpig er dette markedet styrt av økonomi, og da dreier det seg om oppmerksomhetsøkonomi. Målet er å beholde min oppmerksomhet på skjermen så lenge som mulig, og markedsanalytikere i kompaniskap med dataingeniørene og programmerer har lange utdannelser for å finne ut av hvordan jeg kan manipuleres på best mulig måte. Jeg har en fri vilje til å legge fra meg mobilen, men den er ikke så sterk at jeg fritas for enhver uvane. På bakgrunn av dette resonnementet siteres jeg som følger i FVN:

– Menneske har liten fri vilje, og de fleste er fanget av flere ubevisste handlinger som de ikke er sterke nok til å stoppe. I tillegg sitter det et stort antall ekstremt dyktige mennesker og utvikler apper som vet akkurat hva vi vil, sier han.

En forskningsrapport fra 2015 utført ved Cambridge University med over 86.000 deltagere viste blant annet at venner og familie treffer mindre presist på personlighetstrekkene enn Facebook-algoritmen gjør. Med andre ord vil Facebook kjenne oss bedre enn vår partner dersom vi aktivt bruker dette mediet. Facebook kjenner våre preferanser, og de utnytter det til å fange vår oppmerksomhet. De tjener penger på vår oppmerksomhet.

Det Facebooks algoritmer gjør, er bare å gi oss mer av det vi allerede «liker». Har du mange friluftsinteresserte venner, så får du mer friluftssaker i nyhetsstrømmen din. Om du imidlertid klikker du «liker» på konservative innlegg, så øker synligheten av slike politiske innlegg.

– På den måten blir vi slaver for Facebooks manipulering. Når alt på internett handler om å fange oss, kan den lille mobilen i hånden din spise opp livet ditt og ta tiden din fra andre som behøver deg, som for eksempel barna dine.

Det er en ny måte å kaste bort livet sitt på. Jeg er ikke så gammeldags og konservativ at jeg er imot smarttelefoner. Mitt liv har blitt revolusjonert etter iPhone. Blant Annet hører jeg masse bøker på Storytel, får med meg interessante diskusjoner, debatter og dybdeintervjuer i form av podcaster og telefonen sørger for at jeg klarer å meditere hver dag med Head Space og andre mindfulness apper. Dette er fantastiske ting som beriker mitt liv. Det som ikke beriker livet mitt, er den tiden som forsvinner ned i Facebook vasken hvor jeg ler av en morsom video hvor noen faller stygt, blir vettskremt eller gjør ett eller annet utrolig stunt. Plutselig har det gått en halv time hvor jeg kunne jobbet, lekt med barna eller sovet. mange av appene på min telefon er ikke utviklende for meg, men fungerer som et tidssluk. Det er denne delen av det sosiale landskapet online jeg er kritisk til.

I FVN spekulerer jeg på om vi er i ferd med å utvikle nye sykdommer. Mekanismene i flere av appene på mobilen ligner mekanismene i ulike typer pengespill. Vi blir dratt videre og videre uten evne til å stoppe. Dette kan føre til en form for avhengighet, og så lenge det ikke foreligger etiske overveielser bak arkitekturen i appene som konkurrerer om vår oppmerksomhet, er det ikke sikkert at de som gagner oss mest er det som vinner frem. Det er det som fanger oss som får markedet, og det er mer sannsynlig at vi fanges av hjernedødt spill på Facebook enn at vi fanges av en god roman på storytel.

Sitata i FVN:

Psykologen mener at internett på lik linje som gambling kan medføre en avhengighet.

– Internettavhengighet vil snart bli en diagnose. Dessverre får vi nok diagnosen før vi får etikken, sier Liverød.

For det er ikke bare små barn som trenger å bli sett. Psykologen presiserer at bekreftelse er viktig hele livet, og behovet kan forsterke internettavhengigheten.

 

  • I tillegg er sosiale medier en ny arena for bekreftelse. For unge mennesker som ofte sliter med å finne seg selv kan internett fort bli en besettelse hvor de definerer og redefinerer seg selv hver dag, noe som går på bekostning av det å faktisk møte andre mennesker.

Hva vil dette gjøre med oss på sikt?

– De åpenlyse konsekvensene er internettavhengighet og ensomhet, men jeg tror også vi blir dummere. Jeg kaller det informasjonsbulimi. Vi får stadig servert mer informasjon og spyr det ut i en annen kanal. Vi blir kaklende høns, som kommer til å mangle dybde og innsikt.

Hva kan vi gjøre for å unngå avhengigheten?

– Det eneste vi kan gjøre er å være mer bevisst på bruken, og oppsøke informasjon om det som ligger bak, slik som de mest glupske algoritmene som bare stjeler vår tid uten å virke dannende på noen måte.

Jeg tror de fleste av oss begynner å innse at vi muligens har en tidstyv i lomma. All ny teknologi vil gi oss nye muligheter, men alle nye fremskritt vil også gi oss nye sykdommer. Samfunnet blir mer komplisert i takt med flere muligheter. Ulempen er at et mer komplekst samfunn gir oss mer komplekse sykdommer. I dag er vi syke på måter man ikke kunne forestille seg for 50 år siden. Det er prisen vi betaler, og som regel er det verdt det. Det gjelder bare å oppdage sykdommene før vi utvikler symptomer vi ikke klarer å mestre.

 

#37 – Jeg HATER min smarttelefon

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here