Finnes det logiske selvmord?

Finnes det situasjoner hvor det er logisk eller forståelig at man tar sitt liv? Kanskje, men mange vil hevde at man kan leve forbi selv de mest håpløse livskriser og den dypeste smerten. Selvmord er ingen utvei.

Hitler tok livet sitt fordi han innså at slaget var tapt. Han ville ikke møte fienden og stå til ansvar for sine handlinger. Dermed fremstod den selvvalgte døden som den beste utveien i den pågjeldende situasjonen. Kanskje kan man til en viss grad forstå denne avgjørelsen? Det finnes også mennesker som befinner seg i svært vanskelige livssituasjoner knyttet til kronisk smerte, funksjonstap, avhengighet av pleie eller andre livsomstendigheter som virker så lite tilfredsstillende at man vurderer døden som en utvei. Noen mener at man i slike tilfeller kan forstå selvmordet, og kaller det derfor et logisk selvmord. Andre mener at det ikke finnes noen logiske selvmord, rett og slett fordi man ikke vet hva man velger når man velger døden. Man vet at man velger bort livet, men ingen vet hva døden innebærer, og dermed er valget om døden verken logisk eller rasjonelt. Denne problemstillingen er også tema i videovignetten under.

Noen mennesker overlever krig og forferdelige omstendighet med et sterkt ønske om å leve videre. Andre lever i overflod, men opplever likevel en tyngende og påtrengende meningsløshet. Noen velger døden fordi kjæresten gjør det slutt, og livet virker uoverkommelig uten kjærestens støtte. Noen havner i en ulykke og mister mye av livet slik det var, men er glade for å overleve og finner ny mening i en ny situasjon. Andre klarer ikke å tilpasse seg store omveltninger i livet på samme måte. Hvem som dør og hvem som ikke dør i forhold til selvmord, er det vanskelig å si noe spesifikt om. I artikkelen Karaktertrekk og selvmordsfare ser vi litt på noen menneskelige disposisjoner som assosieres med en høyere risiko for selvmord, men her er det kun snakk om vage tendenser.

opptakt til selvmordPersonlig vil jeg mene at det ikke finnes noen logiske selvmord. Jeg kan ta feil, men det er uansett min grunnholdning. Jeg møter mennesker som er på kanten av livet, og jeg ser det som min oppgave å skape en bro inn til dette menneske, se fortvilelsen, bekrefte fortvilelsen og gradvis peke i litt andre retninger i håp om å etablere noen nye perspektiver i det selvmordstruede sinnelag. Ofte er beslutningen om selvmord tatt med ”depressive skylapper”, som følge av påtrengende angst og uro eller som følge av en dyp og inderlig følelse av ensomhet og håpløshet eller andre ”eksistensielle” plager. Selv om livet fremstår som uverdig, forferdelig, smertefullt, meningsløst eller uutholdelig, er vi til syvende og sist med på å skape våre egne verdensbilder. Vi er selv medforfattere i vår opplevelse av oss selv og tilværelsen, og måten vi skriver fortellingen på er avgjørende. Dersom vi skriver oss i døden, vil jeg som psykolog og kliniker alltid mene at det er fordi våre fortolkningsrammer er begrensede. En del av psykologiens oppgave er på sett og vis å gi oss et større repertoar av perspektiver vi kan bruke for å endre kurs, skape mer livsglede og finne mening i det som tidvis virker håpløst. Jeg tror dette er en mulighet i langt de fleste tilfeller.

Eckhart Tolle er en bemerkelsesverdig person som hadde en vond og vanskelig oppvekst. I voksen alder utviklet han sterke selvmordstanker. ”Jeg orker ikke å leve med meg selv lenger”, var en setning han begynte å gjenta. Etter hvert så han at setningen gjemte på en merkelig hemmelighet. Hvem er ”Jeg” som ikke orker å leve med ”Meg”? Er jeg to personer – et ”jeg” og et ”meg”? Må jeg ta livet av begge to? I dypet av Tolles store fortvilelse gjemte det seg en verdifull innsikt. En innsikt som forandret hans liv totalt. Han forstod at det var et kaos av destruktive tanker og følelser, farget av fortidens opplevelser, som definerte og kontrollerte hans liv. Et massivt bolverk av negative tanker og følelser martret hans indre liv. Kroniske bekymringer for fremtiden, mistillit og størknet sinne fra fortidens urettferdigheter la en mørk skygge over Tolle sitt liv. Han var i ett med sitt indre mentale støy, og det var en slitsom og utmattende måte å leve på. Langsomt innser Tolle at han ikke er sine tanker og følelser. Herfra gjennomgår han en utrolig prosess hvor mangel på livsmot blir til livsglede og angsten erstattes av en dyp indre ro. Jeg oppfordrer alle de som går med tanker om selvmord å lytte til Tolle før de bestemmer seg. Vi har skrevet om hele hans forandringsprosess i artikkelen som heter Livreddende (selv)innsikt.

selvmord pa verdensbasisNoen vil hevde at det verste et menneske kan rammes av ikke er bakterier, virus eller andre dødelige sykdommer, men snarere ideer. Det verste som kan plantes i mennesket er derfor ikke virus av fysisk karakter, men virus på tankegangen. Noen ideer kan ta bolig i mennesker og føre til handlinger av katastrofal karakter. Disse ideene kan man ikke fjerne med antibiotika eller andre medisiner, og derfor representerer de kanskje menneskets største utfordring. Noen ideer kan føre mennesker til å ta livet av andre, men i denne artikkelen snakker vi om ”ideer” som fører til selvmord. Det er snakk om individets fortolkning av seg selv og sin livssituasjon og konklusjoner hvor livet velges bort. Tanker og følelser styrer vårt indre liv, og disse psykiske mekanismene er farget av våre erfaringer og våre tidligere relasjoner. Det vi tenker og føler er aldri en direkte projeksjon av virkeligheten, men vår variant av virkeligheten. Hvis vi lever for tett på våre tanker og følelser, eller vårt Ego, og lar automatiske tanker få autoritet nok til å definere oss som mennesker, kan det hende vi er fanget av et destruktivt livsmønster. Tolle forstod at han var noe mer en sitt ego. Ego var en forgjengelig og korrupt størrelse som forførte ham inn i en negativ spiral. I det han innser at det er de destruktive kreftene i ego han ønsker å ta livet av, og ikke seg selv, skjer det en forandringsprosess som redder hans liv. En slik innsikt er både enkel og komplisert. Av og til er den så enkel at den nesten er umulig å forstå. Er man langt nede og på kanten av livet, vil jeg mene at den valgte døden alltid representerer et uklokt valg. Ikke ta livet av deg, men ta livet av det mentale godset som hindrer vekst og utvikling.

Psykolog Sondre Risholm Liverød
Spesialist i klinisk voksenpsykologi
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

3 KOMMENTARER

  1. Väldigt intressant tema! Väldigt bra att du tar upp ett så kontroversiellt tema, som jag tror precis alla har en åsikt om. Jag har själv tänkt över den frågan många gånger. I samband med att människor i min närhet antingen tagit sitt liv eller försökt att ta det, i samband med diskussioner om egoism, huruvida ett självmord är den ultimata egoismen eller inte. Frågan om aktiv dödshjälp gör också att man börjar filosofera kring ämnet.

    Jag har inte kommit fram till en grundhållning då jag fortfarande väger det ena mot det andra, det är inte direkt svart/vitt.

    Jag vill tro på den fria viljan, att man ska ha rätt att välja själv, också om man ska dö eller inte. Det är min kropp, mitt liv, mitt medvetande, är jag vuxen och myndig, bestämmer jag över mig själv till 100 procent. Vill jag dö, så har jag rätt att dö, oavsett vilken min anledning till det är.

    Å andra sidan tror jag ju på frihet under ansvar. Man måste ta sitt ansvar här i livet. Du valde inte att bli född, nej, det kan nog stämma. Men efter att du föddes började du välja. Har du då valt att ha barn, då har du också ett ansvar gentemot dem. Jag tycker det är den frågan som faktiskt är viktigast (iallafall känns det som det i skrivandets stund). En vuxen vars närstående tar livet av sig, oavsett om det är ett syskon, en partner, en vän, kan inte kräva att den som valde att ta självmord borde ha tänkt på honom/henne före de gjorde det. För då blir det en egoistisk tanke, man kan inte begära att någon ska leva för någon annan. Så vida det inte handlar om barn. Har man barn har man ett ansvar. Ingen tvingade dig att skaffa barn, det valde du själv. Då får du stå ditt kast.

    När barnen blir vuxna däremot. Då känns det som att din ansvarperiod är över. Då står de på egna ben och klarar sig själv, då kan man lite krasst säga att du återigen bestämmer över dig själv och har bara ansvar för ditt eget liv. Om du inte vill leva det, då är det upp till dig.

    Men…så måste man ju väga in annat också. Tänk om det kan bli bättre? Tänk om du kan bli lycklig? Är man inte skyldig, inte bara sina närmaste, men hela mänskligheten att iallafall prova att lösa det på ett konstruktivare sätt än att ta självmord? (nu pratar jag enbart om de som är självmordsbenägna pga psykiska åkommor, inte de som är kroniskt sjuka, eller döende. Jag är för aktiv dödshjälp, även om inte det heller är en svart/vit fråga) Inte av religiösa skäl, att du inte ska ta livet av dig eftersom det är ett hån mot skaparen, eller för att livet är en gåva, ett mirakel, något värdefullt som inte ska behandlas respektlöst.
    men för att du faktiskt kanske kan bli bra, frisk, lycklig och bli en tillgång för världen? om du tillåter dig själv att leva, och ger dig själv en chans att bli frisk, kanske du i framtiden kommer att uträtta stordåd?

  2. Noen ganger har du lyst til å henge deg – andre ganger føler du for en fest. Det blir nok tauet i kveld.
    Åge Hareide

    Slikt noe gjør man da ikke!
    Henrik Ibsen

  3. […] Min personlige holdning er at det ikke finnes noen logiske selvmord. Denne holdningen er mer av en slags pragmatisk karakter enn filosofisk og gjennomtenkt. I min hverdag som psykolog og kliniker i psykisk helsevern, møter jeg stadig vekk mennesker på kanten av livet. Da tenker jeg alltid at det er min oppgave å se dem, lytte til dem og forsøke å skape en mellommenneskelig bro som i beste fall kan gi en ny ramme rundt fortvilelsen. Først og fremst dreier det seg om en slags aksept og innlevelse i den andres opplevelsesverden.  Av og til utløser det muligheten for å etablere noen andre perspektiver i det selvmordstruede sinnelag. Min holdning er at selvmord er en handling som ofte iverksettes på grunn av manglende fortolkningsmulighet. Når døden fremstår som eneste eller beste utvei, er det sannsynlig at personen orienterer seg i livet med skylapper. Depresjon, angst og stadig emosjonelle svingninger kan føre til en svært anstrengt livsførsel, men vår opplevelse av oss selv og tilværelsen er alltid farget av vårt psykiske fortolkningsapparat (Se artikkelen Destruktiv programvare i hjernen). Våre opplevelser filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er influert og påvirket av tidligere erfaringer, traumer og våre mellommenneskelige tilknytningsmønstre. Omsorgssvikt, mobbing, kjeft, kritikk, traumatiske hendelser, smerte og håpløshet er elementer som kan komme til å styre måten vi tenker, føler og handler på. Min holding er at man i langt de fleste livssituasjoner kan skape forandringer i sitt eget operativsystem slik at man kan leve forbi og finne ny mening i kjølevannet av selv den dypeste smerten. Vi skriver mer om dette i artikkelen som heter ”Finnes det logiske selvmord”. […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here