Hør episoden her

I boken The Paradox of Choice hevder Barry Schwartz at en enorm økning i valgmuligheter i moderne tid gjør oss stresset og ubesluttsomme. For å lette denne byrden anbefaler psykolog Barry Schwartz, at vi lærer hvordan vi bedre kan navigere i valgene våre, fra dagligvarer til helseforsikring.

Schwartz sitt arbeid kombinerer psykologi og økonomi. Han skrev The Paradox of Choice basert på egen forskning og personlige erfaringer med de negative konsekvensene av et stadig eskalerende antall valgmuligheter på de fleste områder i livet, i alle fall i den Vestlige verden.

Men hvilke typer valg står vi egentlig ovenfor? Hvorfor er mange valg ikke bare et gode? Vi forbinder jo valgmuligheter med frihet og velstand, men Schwartz foreslår at for mange valg gjør oss overvelda, usikre, tvilende, ubesluttsomme, unnvikende, stressa og svært ansvarsbevisste på et nivå som tynger oss.

Tre valgkategorier

De mange forskjellige beslutningene omtrent alle mennesker må ta faller inn under tre overordnede kategorier – forbrukervalg, komplekse valg og personlige livsvalg.

Schwartz forklarer hvordan valgene i hver av disse kategoriene har eksplodert i omfang og antall og blitt mer komplekse, og hvordan denne eksplosjonen påvirker livene våre.

Forbrukervalg

Forbrukervalg er valg om kjøp av forbruksvarer eller materielle varer, fra potetgull til datamaskiner.

I følge Schwartz har forbrukernes valg økt og ekspandert til det punktet at tilsynelatende enkle beslutninger krever mye unødvendig omtanke og energi – hvis det for eksempel er 30 merker av kjeks å velge mellom på et supermarked, må du bruke mer energi og omhu for å bestemme hvilken kjeks du skal kjøpe.

En måte å dempe dette stresset på i forbrukernes valg-orgier i dagligvarebutikken, er å identifisere avgjørelsene som er verdt din tid og energi. For å gjøre dette, skiller Schwartz mellom «holdbare» og «ikke-holdbare» forbruksvarer: Holdbare varer er de som varer lenge, som elektronikk eller kjøkkenredskaper, og ikke-holdbare varer er de som brukes opp etter forholdsvis kort tid, som for eksempel dagligvarer.

Folk bruker vanligvis mer penger, tid og energi på å velge varer med lang holdbarhet enn de med kortere holdbarhet. Fordi du vil bruke disse varene i lang tid, er den lengre beslutningsprosessen verdt innsatsen. Men dersom du bruker mye tid og krefter på å velge mellom varer som forbrukes raskt, bruker du også opp energien du heller burde brukt på varer som skal holde i lang tid. Med andre ord har vi begrenset med kapasitet til å vurdere og undersøke ulike alternativer, og da er det best å legge innsatsen der den får størst konsekvenser.

Komplekse valg

Komplekse valg innebærer mer kompliserte beslutninger om immaterielle fenomener som har større innvirkning på livene våre enn materielle varer.

Komplekse valg inkluderer forsikring, utdanning, pensjonsordninger, medisinsk behandling og karrierevalg. Schwartz skriver at valgmuligheten har ekspandert på alle disse områdene. For eksempel er det mange strømleverandører å velge mellom uten at forskjellene er så store eller lette å oppfatte, det finnes hundrevis av studier på høyskoler og universiteter, og forsikringsbransjen er så full av valg, kryptiske regler og uoversiktlige avtaler at man er nødt til å si opp jobben hvis man vil ta en velinformert beslutning angående forsikring. Disse valgene har store konsekvenser og tar tid å vurdere, og Schwartz hevder at økningen i alternativene innenfor hvert område gjør det vanskeligere å nå en beslutning som er tilfredstillende og som vi føler er god.

Personlige livsvalg

I motsetning til forbrukervalg og komplekse valg, er personlige livsvalg mer gjennomgripende og langsiktige. Disse valgene involverer ikke nødvendigvis kjøp, men i stedet handler det om hvordan vi ønsker å leve livene våre. Hva slags verdier vil vi ha? Hvilke prinsipper skal vi følge? Hvordan vil vi fremstå i verden? Disse valgene involverer vanligvis beslutninger rundt våre personlige relasjoner og vår identitet.

Vi kan velge hvem vi vil være, hvem vi vil være sammen med og hvilken livsfilosofi vi abonnerer på. Tidligere var det strenge sosiale normer som førte  til at mange mennesker giftet seg, kjøpte hus og fikk barn på en forutbestemt tidslinje – men nå har de fleste friheten til å etablere romantiske forhold som ikke følger en norm. Det er på mange måter bra, men det fører også til flere valg som skal tas. Og hvis Søren Kirkegård har rett når han definerer angst som sekundene før vi tar et valg, kan det jo tenkes at den dramatiske økningen i antall valg ikke bare er et gode.

Det skal vi utforske videre i dagens episode.

Velkommen skal du være!