#533 – Mental dekonstruksjon

Caroline Leafs bok Cleaning Up Your Mental Mess presenterer en metode for mentalt vedlikehold som kan sees som en strukturert prosess for selvutvikling. Hun fremmer tre trinn: identifisere giftige tanker, bearbeide disse (dekonstruere dem), og rekonseptualisere dem for å skape ny mening. Dette kan knyttes til et psykologisk selvutviklingsarbeid hvor man arbeider med tankemønstre og følelser for å oppnå en bedre mental helse. Men for å virkelig forstå dybden i denne prosessen, kan vi dra paralleller til Jacques Derridas filosofi om dekonstruksjon, selv om dette ikke nødvendigvis var hans intensjon med teorien.

Caroline Leaf forteller oss at helse handler om å spise sundt, holde seg fysisk aktiv, få nok søvn og ha gode relasjoner, men en femte helsesøyle handler om mentalt vedlikehold, noe som er vel så viktig som ernæring og fysiologi. Hun kan fortelle oss at blant den største driver i veldig mange sykdomsbilder er giftig stress. Denne typen helseskadelig stress er noe som blant annet oppstår når vi kjemper imot negativ tenking, angst eller depressiv ruminering. For å avhjelpe dette, må vi rydde opp i giftige tanker, og her har Leaf en veldig tydelig og strukturert modell. Velkommen til en episode som skal handle om tanke konstruksjoner og hvordan de påvirker oss. Du må passe på hva du spiser så kroppen din ikke tar skade av for mye junk food, men du må også passe på hva slags tankekonstruksjoner du mater hjernen din med. Det er like viktig å ikke mate hjernen sin med ultraprosesserte eller giftige tanker, som det er å legge seg i rimelig tid og basere kostholdet på gode råvarer.

Caroline Leafs Tre-trinnsmodell:

1. Identifisere giftige tanker: Dette trinnet innebærer å øke bevisstheten rundt negative og destruktive tankemønstre. Å identifisere hva slags tanker som skaper stress eller ubehag er en viktig del av enhver kognitiv terapeutisk tilnærming. Kognitiv atferdsterapi (CBT) legger vekt på å identifisere slike «tankefeller» for å kunne omstrukturere dem senere. Dette trinnet handler altså om å gjenkjenne og isolere de tankene som påvirker ens emosjonelle og mentale tilstand negativt.
2. Bearbeide eller dekonstruere tankene: Dette trinnet er kanskje det mest filosofisk interessante, da det handler om å dekonstruere tankene for å forstå deres underliggende antagelser, kilder og virkninger. Leaf foreslår at vi må undersøke tankenes opprinnelse og hvordan de påvirker oss, omtrent som man i terapi prøver å grave dypere for å forstå roten til ens emosjonelle smerte. Det er her vi kan trekke paralleller til Jacques Derrida og hans dekonstruksjonsbegrep.
3. Rekonseptualisere og skape ny mening: Når tankene er identifisert og dekonstrert, kan man rekonstruere dem på en måte som gir mer mening, er sunnere og mer produktivt. Dette ligner på hvordan vi i terapi og selvutvikling søker å bygge nye, mer funksjonelle tankemønstre for å bedre vår mentale helse.

Derridas Dekonstruksjon i Selvutviklingens Tjeneste

Jacques Derrida utviklet dekonstruksjon som en måte å analysere og utfordre hvordan mening konstrueres i språk, tekster og tenkning. Hans mål var ikke direkte knyttet til psykologi eller selvutvikling, men hans ideer kan likevel overføres til dette feltet på interessante måter. Dekonstruksjon handler i bunn og grunn om å vise hvordan mening er ustabil og alltid påvirket av kontekst, kulturelle normer og språklige strukturer. I en selvutviklingsprosess kan denne innsikten brukes på følgende måter:

1. Dekonstruksjon av giftige tanker: På samme måte som Derrida ville dekonstrere en tekst for å avdekke de skjulte antagelsene og motsetningene, kan en selvutviklingsprosess handle om å avsløre og analysere ens egne tankemønstre. For eksempel, en tanke som «Jeg er mislykket» kan bli dekonstruert ved å undersøke hvilke kulturelle standarder og personlige erfaringer som bidrar til denne oppfatningen. Ved å avdekke at slike tanker ofte er konstruerte, relative og subjektive, kan vi begynne å løsne grepet de har på oss.
2. Rekonseptualisering som rekonstruksjon: Når man har dekonstrert en tanke og avdekket dens ustabile grunnlag, åpner det for en mulighet til å rekonstruere en ny mening. Derrida mente at dekonstruksjon ikke bare var en destruktiv praksis, men også en skapende praksis, hvor nye muligheter for forståelse kunne oppstå. I selvutviklingens kontekst betyr dette at når vi dekonstrerer en negativ tanke, kan vi erstatte den med en mer realistisk, nyansert og helende forståelse av oss selv og våre erfaringer.
3. Forstå tankens kontekstualitet: Derrida mente at mening alltid er kontekstuell og at vi må forstå tankene våre i lys av de omstendighetene de har oppstått i. Å identifisere og dekonstruere giftige tanker innebærer å se hvordan disse tankene er et resultat av en spesifikk kontekst – for eksempel oppvekst, sosiale normer eller tidligere traumer. Når vi ser dette, kan vi frigjøre oss fra en rigid forståelse av tankene som sannheter og åpne opp for å rekonstruere dem på en måte som er mer i tråd med våre nåværende verdier og mål.

Kan Derridas Ideer Berike Selvutviklingsarbeid?

Absolutt, men det krever en litt kreativ tilnærming. Derridas filosofi handler i utgangspunktet om en lingvistisk og tekstuell analyse, men hans dekonstruktive tilnærming kan overføres til tankens verden, slik Caroline Leaf gjør, om enn fra en mer pragmatisk og terapeutisk vinkel. Ved å se våre tanker som «tekster» vi kan analysere, avdekke skjulte strukturer i, og deretter rekonstruere, kan vi benytte dekonstruksjon som et verktøy for psykologisk og emosjonell vekst.

Begrensninger og Kritikk

En potensiell kritikk av å bruke Derridas dekonstruksjon i et selvutviklingsøyemed er at dekonstruksjon ikke nødvendigvis gir en endelig løsning eller en ny sannhet; den viser snarere at alle konstruksjoner av mening er midlertidige og usikre. I psykoterapi og selvutvikling er det ofte et behov for å finne stabile og helende narrativer som kan gi en følelse av mening og trygghet. Her kan dekonstruksjonens fokus på ustabilitet og usikkerhet virke kontraintuitivt. Men, om man ser dekonstruksjon som en mulighet til å skape nye og mer funksjonelle fortellinger, kan det være et fruktbart verktøy for selvutvikling, særlig for de som har et filosofisk sinn og evner å tåle en viss grad av usikkerhet.

Oppsummering

Caroline Leafs metode for å identifisere, dekonstruere og rekonseptualisere giftige tanker kan, til en viss grad, kobles til Jacques Derridas dekonstruksjonsteori. Selv om deres utgangspunkt er ulikt, kan dekonstruksjon brukes til å avdekke hvordan våre tankemønstre er konstruerte og kontekstuelle, og dermed åpne for en frigjørende rekonstruksjon av våre mentale narrativer. Ved å bruke dekonstruksjon som et verktøy i selvutvikling kan vi skape en dypere bevissthet rundt hvordan våre tanker formes og hvordan vi kan endre dem for å oppnå større indre frihet.