Anna og forsvarsmekanismene

Anna og forsvarsmekanismene

Det er krevende å regulere impulser, tilpasse våre lyster, forholde oss til ytre krav og vårt indre moralske kompass. Det er ego som navigerer oss gjennom alle konflikter, men av og til trenger ego hjelp av forsvarsmekanismer.

Anna Freud er datteren til Sigmund Freud, og hun er datteren som skulle føre farens arbeid videre. Hun var en kjent psykoanalytiker og hun videreutviklet psykoanalysen på mange vesentlige punkter. Blant annet jobbet hun klinisk med barn, til forskjell fra sin far, noe som gav henne nye impulser og forståelser for barns psykologiske utvikling. Anna Freud assosieres med en videreutvikling av psykoanalyse som kalles for egopsykologi, og innenfor denne retningen ble man tiltagende opptatt av egoets funksjon i den menneskelige psyke.

Ego, id og superego

Ego er den instansen i vårt psykiske apparatur som skal megle mellom ulike behov fra ulike elementer i vårt psykiske liv. Her kjenner vi igjen Freuds topografiske modell av menneskets psyke som består av superego, ego og id. Id er lokalisert i det ubevisste og består av begjær og følelser. Id følger lystprinsippet uten omtanke for ytre krav og forventninger. Ego må sørge for at det kokende begjæret i id ikke får fullt utløp, da dette ville føre til en atferd preget av umiddelbar behovstilfredsstillelse uten hensyn til sosiale føringer og konsekvenser i et langsiktig perspektiv.

I superego ligger på sett og vis motsatsen til ID. Her har mennesket internalisert alle krav, forventninger, påpakninger og regler vi har fått innprentet av foreldre. Superego er moralens vokter, og denne instansen ansporer oss til å leve i tråd med prinsipper og regler fremfor lyst og følelser. I tillegg må vi forholde oss til sosiale forventninger og omverden på en sivilisert måte, og egoets oppgave er å megle mellom disse instansene slik at alle blir delvis tilfredsstilt, men også regulert og begrenset. Når konfliktene mellom superego, id og omverden blir for vanskelige, får ego hjelp av forsvarsmekanismer for å håndtere utfordringene.

Psykisk forsvar

Psykiske forsvarsmekanismene er en betegnelse som rommer et bredt spekter av komplekse psykologiske prosesser, som alle har som formål å beskytte individet mot den angsten som oppstår når individet ikke klarer å finne realistiske måter å løse konflikter på. Man kan også se på forsvaret som en beskyttelse mot følelser som ligger over terskelverdien for de vi makter å ta innover oss. Freud beskrev flere forsvarsmekanismer med utgangspunkt i teorien om fortrengning. Det vi si at psykisk ubehag kobles ut av vår bevisste oppmerksomhet slik at vi kan beholde en viss sjelefred. Det kan være nødvendig, men det innebærer også at vi ikke forholder oss på en oppriktig måte til psykisk fakta. På sett og vis innebærer det et slags følelsesmessig utroskap ovenfor oss selv, og det kan gå ut over vår selvfølelse og våre relasjoner.

Alle mennesker har et psykisk forsvar, akkurat som vi har et immunforsvar. Moderat bruk av psykisk forsvar forekommer hos alle, og det bidrar til en smidig tilpasning og til opprettholdelse av et stabilt selvbilde. Problemer oppstår når forsvarsmekanismene enten blir for dominerende, når de er mangelfullt utviklet i forhold til individets alder, eller når de av andre grunner ikke fungerer adekvat. Evnen til å tåle, forstå, uttrykke og håndtere sine følelser og konflikter på en adekvat måte er på sett og vis en definisjon på psykisk sunnhet. Når individet i mindre grad har psykisk kapasitet til egne følelser og pågjeldende konflikter, må forsvaret jobbet ekstra hardt, og det betyr at personen binder uforholdsmessig mye psykisk energi til sjelelig forsvar og konfliktløsning. I slike tilfeller kan man begynne å snakke om en nevrotisk eller jeginnskrenkende form for tilpasning. 

Test deg selv

Dersom du lurer på om du selv er mer enn alminnelig influert av en eller flere forsvarsmekanismer, kan du ta WebPsykologens selvhjelpstest på psykisk forsvar.

Det er identifisert nærmere 30 ulike forsvarsmekanismer, og vi har skrevet om mange av dem her på WebPsykologen. Du finner artikler og videoforedrag om psykisk forsvar i kategorien som nettopp heter Forsvarsmekanismer.

Videoforedrag om Anna Freud og forsvarsmekanismene

I denne videoen snakker jeg om ulike nivåer av psykisk forsvar basert på teoriene som blant annet er videreutviklet av Anna Freud i boken som heter Jeg´et og forsvarsmekanismene. Foredraget er et opptak fra en forelesning ved Universitetet i Agder i januar 2017.

 

WebPsykologens bøker

Psykisk forsvar er et konsept jeg har vært opptatt av siden studietiden. Jeg synes at forsvarsmekanismene gir en god innsikt i menneskets psykiske liv på en pedagogisk og lett forståelig måte. Derfor hentet jeg mye inspirasjon fra psykoanalytisk tenkning rundt forsvarsmekanismer når jeg skrev bøkene om selvfølelse og selvbildet. Er du mer interessert i de finurlige mekanismene som finnes i menneskets ubevisste sjelsliv, håper jeg du klikker deg inn på linken til venstre og bestiller bøkene. Ved å bestille våre bøker fra denne hjemmesiden, støtter du også WebPsykologen. Det vil si at du støtter et prosjekt som handler om å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig – helt gratis.

Kilde

Gulbrandsen, Liv Mette (red.) (2009). Oppvekst og psykologisk utvikling – Innføring i psykologiske perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Av Sondre Risholm Liverød

Psykologspesialist

WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar