Fortiden lever i nåtiden

Fortiden lever i nåtiden

Fortiden er ofte med oss på en måte vi ikke legger merke til. Små tilsynelatende tilfeldige finurligheter ved vår væremåte, kan ofte avsløre mye om oss selv.

Sigmund Freud regnes som psykoanalysens far. I moderne psykologi har man modifisert mange av hans ideer om menneskets psyke, men likevel er Freud blant de som har hatt mest innflytelse på menneskets forståelse av seg selv. I denne artikkelen skal vi kort se på noen av grunnantakelsene i psykoanalytisk tenkning. Det spennende med denne tenkemåten, er at den påstår at små finurligheter ved oss selv, som vi ikke en gang legger merke til, kan avsløre ganske mye om oss selv.

Først og fremst sier psykoanalysen at ingenting er tilfeldig. Det vi drømmer, små forsnakkelser eller feilhandlinger kan virke tilfeldig, men det er de altså ikke. Til daglig jobber jeg i gruppeterapi, og selv om vi ikke baserer terapien vår på psykoanalytiske prinsipper, er det som Freud kalte psykisk determinisme, noe vi forholder oss til nesten hver dag. Psykisk determinisme betyr altså at enhver psykisk hendelse eller prosess er avhengig av og et resultat av samspillet mellom nåværende og alle tidligere hendelser. Bak hver tanke, følelse og handling skjuler det seg altså erfaringer fra personens tidligere livshistorie.

I denne videoen snakker jeg om Freud og hvordan fortiden lever i nåtiden. Det er et opptak fra Universitetet i Agder en mandag ettermiddag i januar 2017.

 

 

Når vi glemmer navn

Eksempelvis er det ofte slik at noen mennesker ikke husker de andre gruppedeltakernes navn. Når man er ny i en gruppe på 8 personer, er ikke det så uvanlig, men når man har sittet sammen i mange gruppemøter og fremdeles ikke husker navnet på de andre, tror vi ikke at det er tilfeldig. Mange skylder på dårlig hukommelse, og det kan være en forklaring, men langt oftere er det andre forklaringer på at man ikke husker navn. I følge Freud kan det handle om mange ting, rett og slett fordi mange av våre finurligheter er et resultat av mange ulike erfaringer fra fortiden. Dermed er vi ikke bare determinerte, men også overdeterminerte. Ofte er det slik at den «glemsomme» gruppedeltakeren eksempelvis har problemer med å knytte seg til andre. Kanskje er vedkommende redd for å få betydning for andre, eller gi andre betydning for seg, og dermed holdes de andre på avstand ved å glemme navn. Man kan se for seg at personen har erfaring med at viktige venner eller omsorgspersoner har sviktet gjennom oppveksten, noe som gjør at personen er redd for å føle seg avhengig av andre. Det kan også være slik at man ikke husker navn fordi man verner om sin autonomi. For noen kan det virke skremmende å bli en del av en gruppe. Det kan handle om en latent frykt for sosiale fellesskap hvor man føler at ens eget «jeg» oppslukes av gruppa som helhet. Man er redd for å forsvinne med sine meninger og selvstendighet i en gruppesetting. Andre ganger glemmer man navn fordi man på et eller annet nivå nærer en viss motstand mot de man ikke husker ved navn. Kanskje føler man seg truet, oversett eller generelt skeptisk, og ved å ikke huske navnet på personen får de «symbolsk sett mindre betydning»

Terapiens oppgave

Når vi legger merke til små spissfindigheter ved oss selv, og antar at dette ikke er tilfeldig, åpner det for en utforskning av vårt ubevisste liv. Vi kan legge merke til det vi tenker, føler, glemmer, gjør feil, gjør om og om igjen, det vi aldri får gjort, forholdet til de vi møter eller det vi drømmer. Bak hver bevegelse finnes det informasjon om oss selv. Denne informasjonen kan godt få lov til å forbli ubevisst, men dersom vi sliter med depresjon, angst, mareritt, stress, søvnproblemer, relasjoner til medmennesker eller andre utfordringer, kan det hende at fortiden lever i nåtiden på en måte som hindrer vekst og utvikling. Ideen i terapi er at vi må bli bevisst de ubevisste kreftene som styrer oss. På den måten kan vi hindre at gamle erfaringer utspiller seg på nytt il livet vårt, eller at vi gjentar gamle vaner som skaper ubehag.

Personer som stadig glemmer navn, kan kanskje komme til en dypere innsikt i denne glemselen, og dermed frigjøre seg litt fra de kreftene som forstyrrer «hukommelsen». Kanskje frykter de nære og betydningsfulle relasjoner på grunn av gamle traumer, noe som utspiller seg ved at de glemmer andres navn og dermed unngår å skape nye fortrolige forbindelser. Det viser seg at evnen til å ha nære, gode og likestilte relasjoner er blant de viktigste faktorene i et lykkelig liv, og da kan det hende at den «glemsomme personen» kan ha stort utbytte av innsikt og forandring på dette området.

WebPsykologens Selvutviklingsbøker

At vi styres av ubevisste krefter, og at fortiden lever i nåtiden, er en tematikk jeg har vært opptatt av siden før jeg begynte å studere psykologi på slutten av 90-tallet. Jeg er dypt og inderlig fascinert av alle de teoriene som har kommet på bane i kjølevannet av Freud. Hva kan de fortelle oss om oss selv, og hva sier de om våre relasjoner, og ikke minst: Hva sier de om våre muligheter for vekst og utvikling. I mine to bøker om «menneskets indre liv» tar jeg for meg alle de mest anerkjente teoriene om menneskesinnet. Jeg forsøker å utlede hva de sier om det å være menneske, og jeg har forsøkt å sette ideene inn i hverdagslivet slik at psykologien ikke bare blir teori, men også et verktøy vi kan bruke i hverdagen. Er du mer interessert i menneskets psykologiske finurligheter, håper jeg du klikker deg inn på linken til venstre og anskaffer en eller begge bøkene.

 

Kilde

Gulbrandsen, Liv Mette (red.) (2009). Oppvekst og psykologisk utvikling – Innføring i psykologiske perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget.

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar