Webpsykologen - Psykologi på Nett

Behandling av psykopater

Skrevet av: Psykolog Janne Risholm Liverød & Psykolog Sondre Risholm Liverød

Kriminelle psykopaterI denne artikkelen skal vi først og fremst se litt overordnet på behandling av kriminelle psykopater. Prognosene i forhold til rehabilitering og behandling av psykopater er i utgangspunktet veldig dårlige. På dette området finnes en ganske utbredt pessimistisk holdning. Brorparten av litteraturen beskriver behandlingstiltak for denne gruppen med dårligere prognoser enn ved noen annen psykiatrisk tilstand. Hare (1999) har jobbet lenge med psykopater og uttrykker følgende:

If you are dealing with a true psychopath, it is important to recognize that the current prognosis for significant improvement in his or her attitudes and behavior is poor” (p. 205)

 

Reid og Gacano (2000) er også overveiende negative når de påstår, basert på forskning, at verken psykoterapi eller medikamentell behandling har noen kurerende effekt på antisosial atferd. Lignende synspunkter finner vi igjen i materialet til Cleckley (1976, pp. 438-443). Ogloff et al. (1990) har arrangert et studie hvor det fremkommer at det er mer sannsynlig at kriminelle psykopater dropper ut av behandling, er mindre motivert og generelt sett viser langt mindre forbedring enn andre pasienter. Hare (1999, p. 199) refererer til et studie av Rice et al. fra 1992 hvor det fremkommer at psykologisk behandling faktisk forverret psykopaten. Dette resultatet fant man ganske enkelt ved å ha to grupper av innsatte psykopater. Den ene fikk psykologisk behandling, mens den andre gruppen ikke fikk. Etter løslatelse fra fengsel viste det seg at de som ikke mottok behandling var mindre voldelige enn de som hadde fått en form for psykoterapeutisk oppfølging.

 

Hare (1999, p.97) og Reid & Gacano (2000) nevner imidlertid ett mer eller mindre positivt og håpefullt aspekt i forhold til endringspotensial hos psykopater. Denne optimismen handler ikke om en bestemt behandlingsform, men skriver seg fra forskning som viser at antisosial atferd har en tendens til å ”brenne ut“ når man kommer opp i 40-årene. De antisosiale symptomene avtar altså av seg selv. Hare relaterer dette til flere faktorer, blant annet tror han at psykopaten blir lei av å være i konflikt. Dette betyr imidlertid ikke at det har skjedd noen fundamental forandring i psykopatens personlighet.

 

De empirisk og klinisk forankrede konklusjonene kan indikere at det ikke er hensiktsmessig å bruke ressurser på rehabilitering eller behandling av kriminelle psykopater. I forlengelse av dette tenker flere at man kun bør tenke samfunnspreventivt og plassere psykopater i fengsel, og ikke nødvendigvis bruke så mye krefter på å reetablere dem i samfunnet. De negative prognosene gir anledning til å tenke at psykopater bør være i fengsel på livstid ettersom de ikke er i stand til å forandre seg. Spørsmålet er om dette er en tilfredsstillende konklusjon, eller resignasjon, fra et etisk og humant perspektiv.

 

På tross av de overveiende negative synspunktene på behandling av kriminelle psykopater, finnes det noen stemmer som våger et mer optimistisk perspektiv. I Danmark er det et sted som heter Herstedvester hvor kriminelle psykopater behandles. George K. Stürup har kalt det behandling av de uhelbredelige (1968). Stürup var leder for denne institusjonen i over 40 år. Han tror ikke at kriminelle psykopater kan kureres, men han påstår at symptomene kan dempes. “I never say that I cure psychopaths; I do claim, however, that during their stay in Herstedvester they have been helped to become nicer psychopaths.” (p. 2). Behandlingen på Herstedvester består av psykodynamisk orientert psykoterapi og miljøterapi, hvor personalet er til stede i samhandling med de innsatte gjennom dagens gjøremål og rutiner (Hansen, 2003, p. 459).

 

Ogloff et al. (1990) har gjennomført et studie av psykopater i behandling ved et kommunalt oppfølgingsprogram. Her finner de ikke bare at psykopaten er vanskelig å behandle, men også at det er vanskelig, hvis ikke umulig, å bevise at psykopater ikke kan behandles med god effekt. Poenget er at man må undersøke om behandlingsmetodene egentlig fungerer, og da risikerer man gjentatte antisosiale handlinger.

 

Dennis M. Doren (1987) har skrevet en bok om psykopater fra et psykologisk perspektiv. Han påstår at terapi med psykopater ikke er håpløst, bare vanskelig (p. 244). Han påstår rent faktisk at mange psykopater kan behandles. Et lignende synspunkt finner vi hos rettspsykiateren John Gunn. Han mener at psykopater faktisk responderer positivt på flere ulike behandlingsstrategier (Gunn, 2003, p. 38).

 

Til syvende og sist havner vi tilbake i noen grunnleggende etiske og moralske problemstillinger. Er psykopaten ond eller syk? I rettspsykiatrisk sammenheng regner man som regel psykopaten som tilregnelig, kalkulerende og rasjonelt handlende. En kriminell psykopat skal derfor straffes, ikke behandles. Kriminalitet og drap utført under påvirkning av psykose betrakter man annerledes i rettsapparatet. Psykose regnes som en alvorlig sinnslidelse som medfører et forvrengt bilde av virkeligheten, og den psykotiske gjerningsmannen karakteriseres som syk og dermed ikke tilregnelig eller «ansvarlig» for sine handlinger. I slike tilfeller foretrekkes behandling fremfor straff. Spørsmålet er om galskap og ondskap, sykdom eller ondsinnethet representerer to helt forskjellige kategorier, eller om det er flytende overganger.

 

Så lenge vi ser på psykopati som ondskap, og ikke en sykdom, er det kanskje naturlig at samfunnet heller mot straff snarere enn rehabilitering. Men da må man også ta stilling til hva ondskap egentlig er for en størrelse. Er ondskap en iboende egenskap ved individet og dets evne til å gjøre mer eller mindre moralske valg, eller har ondskap en årsak. Er det slik at ondskap går i en slags sosial arv, og at såkalte onde mennesker vokser opp under forhold hvor de blir dårlig ivaretatt, og på bakgrunn av det blir følelsesmessig avstumpet og kommer til å betrakte verden som et fiendtlig sted hvor man må forholde seg hensynsløst for å overleve. I så tilfelle er psykopaten et offer, noe som kanskje bør appellere til en form for medfølelse med den totalt uempatiske posisjonen? Hvis psykopaten oppfører seg antisosialt som følge av følelsesmessig underernæring, er det kanskje umoralsk å oppgi alle behandlings- og rehabiliteringsforsøk? Bør vi ikke strekke oss langt for å gi offeret, som ble en overgriper, en ny sjanse? Men så er det slik at mye kan tyde på at behandling ikke ser ut til å ha noen effekt. Psykopaten vil ikke endre seg. Hva gjør vi da? Foreløpig lar vi spørsmålene stå åpne, og avslutter denne artikkelen med en oppfordring fra Stürup:

 

Don`t forget these people. They have no one, yet they are people. They are desperately lacking and in terrible pain. Those who understand this are so rare; you must not turn your back on them.” (Stürup, 1951, i Millon et al., 2003, p. 28). 

 

Disse spørsmålene følger vi opp i flere artikler. Alle artiklene rundt dette tema postes i kategorien Rettspsykologi, kriminalitet og antisosial atferd.

 

 

Kilder

 

Doren, D. M. (1987). Understanding and treating the psychopath. John Wiley and sons, Inc. New York. 

Cleckley, H. The mask of sanity. (1987). (5. Ed.) C.V. Mosby Company. USA. 

Gunn, J. (2003). Psychopathy: An elusive concept with moral overtones. I: In Millon, T., Simonsen, E, Birket-Smith, M. & Davis, R. D. (eds.). Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour. The Guilford press. New York. 

Hansen, H. (2003). Treating the “untreatable” in Denmark: Past and present. In Millon, T., Simonsen, E, Birket-Smith, M. & Davis, R. D. (eds.). Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour. The Guilford press. New York. 

Hare, R. D.  (1999). Without Conscience. The disturbing world of the psychopaths among us. The Guilford press. New York

Ogloff J.P. & Lyon D.R. (1998). Legal issues associated with the concept of psychopathy. In Cooke, D. J., Forth, A. & Hare, R. D., Psychopathy: Theory, research and implications for society. Kluwer academic publishers. The Netherlands. 

Reid, William H. & Gacono, Carl: Treatment of antisocial personality, psychopathy, and other characterologic antisocial syndromes. Behavioral Sciences & the Law. Volume 18, Issue 5, Date: October 2000, Pages: 647-662.

Stürup, George K. (1951). I: Millon, Theodore, Simonsen, Erik, Birket-Smith, Morten & Davis, Roger D. (eds.): Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour. The Guilford press. New York, 2003.

Stürup, Georg K.: Treating the ”untreatable”. Chronic criminals at Herstedvester. John Hopkins press. Baltimore, 1968.

 

 

Av Psykolog Janne Risholm Liverød &
Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Skriv ut denne artikkelen / Del via e-post

Kommentarer!

8 kommentarer

  1. [...] artikkelen om Behandling av kriminelle psykopater, viser det seg både fra forskning og klinisk praksis at behandling og rehabilitering av svært [...]

    Skrevet av Kan vi forebygge psykopati? | Webpsykologen den 30.03.2012 kl 08:41

  2. Gi aldri opp et menneske: «Don`t forget these people. They have no one, yet they are people. They are desperately lacking and in terrible pain. Those who understand this are so rare; you must not turn your back on them.”

    Skrevet av Guro Hansen Helskog den 03.04.2012 kl 09:41

  3. Å øke kognitiv empati hos individer med høy grad av psykopati kan ha motsatt effekt av det som er ønskelig?

    Skrevet av Even Rognan den 03.04.2012 kl 09:41

  4. Husker Sopranos problematiserte dette mot slutten av serien. Tony brukte den psykologiske kunnskapen han fikk i terapi til å manipulere/dominere andre mer effektivt.

    Skrevet av Draco Jon Torstein Kvistedal den 03.04.2012 kl 09:41

  5. Mener tidlige kliniske studier i canada også har vist dette

    Skrevet av Even Rognan den 03.04.2012 kl 09:42

  6. Kanskje vanskelig å lære seg empati om man til stadighet befinner seg i den type miljø…

    Skrevet av Draco Jon Torstein Kvistedal den 03.04.2012 kl 09:42

  7. ‎»Aldri gi opp et menneske» . . . Det er vel sjelden vanskeligere å love enn i møte med psykopaten. Tror man må være ganske selvutslettende for å bli i en slik relasjon. Interessante refleksjoner om ondskap versus psykisk sykdom.

    Skrevet av Lisa Norby den 03.04.2012 kl 09:43

  8. Minner meg om Uriah Heep : «Stronger than the Night..-» . Jeg tror det handler om å være sterk også for psykopaten-

    Skrevet av Sissel Brandshaug den 03.05.2012 kl 20:47

Hva er din mening? Legg igjen en kommentar

Motta oppdateringer på diskusjonen via e-post

*

 

Webdesign av Comfyrene
Copyright © 2008-2014 WebPsykologen.no. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av tekst on innhold er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.