Hva er en bad-hair-day?

Hva er en bad-hair-day?

Du kan se deg selv i speilet og føle deg attraktiv eller mindre attraktiv, men dette er en opplevelse som ofte forandrer seg. Bad hair day er et fenomen som illustrerer noe sentralt ved menneskets opplevelser og vårt ubevisste liv.

Jeg satt ved middagsbordet og stirret ut i luften. Min datter på fire år spurte hva jeg tenkte på, og jeg svarte at jeg tenkte på henne. Hun kikket spørrende på meg og lurte på om hun var inni hodet mitt. ”Ja, du er vel for så vidt det…” svarte jeg. Hun tenker seg om og innvender at det må være feil, for ”jeg er her ute.” Denne lille passiaren ved middagen forteller noe viktig om det å være mennesket.

Fireåringens underfundige spørsmål minnet meg om boken Our knowledge of the external world (1914, denne ut. 1993) hvor Bertrand Russell reflekterer over forholdet mellom virkeligheten og våre mentale modeller av virkeligheten. I forlengelse av Russell kan man argumentere for at mennesket har to hoder(!) Vi har et fysisk hode som holder til i virkeligheten, og en modell av dette hodet som holder til i bevisstheten. Når vi står foran et speil for å pynte på hodet og gi det en sosialt akseptabel fasade, hender det at vi opplever modellen som flott og tiltrekkende, mens andre ganger opplever vi modellen som lite attraktiv og frastøtende. Fenomenet kalles av og til for ”bad hair day”, men det betyr ikke nødvendigvis at hodet i den virkelige verden har endret utseende, eller at håret tilfeldigvis er lite samarbeidsvillig, men at modellen i vårt eget hode forkludres av følelser og ”psykologiske stemninger”.

Men hva er forholdet mellom vår egen modell av virkeligheten og den egentlige virkeligheten? Hva er forholdet mellom min faktiske frisyre, og min oppfatning av mitt eget speilbilde en mandag morgen? Etter å ha lest noen bøker under sjangeren ”filosofi”, kan det virke som om dette er blant de mest intrikate spørsmålene som har hjemsøkt det grublende mennesket gjennom uminnelige tider. Selv er jeg et grublende menneske, og kanskje begynte jeg å interessere meg for psykologi og filosofi fordi jeg er født med ganske tynt og pistrete hår.

Som en grublende ung mann med ”bad hair day” møtte jeg opp på Universitetet i Ålborg en septemberdag i 2000. Jeg husker at jeg var veldig usikker og veldig nysgjerrig på samme tid. Universitetet begynte med å servere meg frokost og ”gammel dansk”. Jeg var ikke forberedt på å bli servert sprit til frokost på første skoledag, men jeg var takknemlig fordi alkohol ofte gjør håret litt finere. Jeg var 21 år og opptatt av utseende, men når alt kom til alt var jeg nok mer opptatt av spørsmål som angikk mitt indre liv. Kanskje håpet jeg at håret skulle få litt mindre betydning dersom jeg fikk svar på noen av de dypere spørsmålene. Etter endt studie, hadde jeg flere spørsmål enn svar, men i dag er jeg ikke så opptatt av håret mitt, så jeg antar at årene i Ålborg hadde en positiv effekt på meg.

Sigmund Freud og bad hair day

Sigmund Freud er en sentral skikkelse innenfor psykologi. Han er den psykologen som mer enn noen annen har hatt innflytelse på vår allmenne oppfattelse av menneskets psykiske liv. Mange av Freuds psykologiske begreper har sneket seg inn i dagligtalen, men selv om han har hatt enorm innflytelse, tok det lang tid før verden var klar for hans teorier.

Freud var en såkalt «late bloomer» i faglig forstand. Det tok lang tid før hans ideer ble akseptert, og det er det en grunn til. Freud er blant de historiske skikkelsene som virkelig har forandret måten vi tenker på, og store forandringer er ofte forbundet med en del ubehag. Det ubehagelige med Freud, var at han fortalte oss at alle våre oppfattelser filtreres via våre nevroser. Alt vi mener å vite om oss selv og verden, er ikke en presis refleksjon av virkeligheten, men snarere en privat versjon farget av ubevisste krefter og nevroser.

Når jeg oppfatter mitt eget speilbilde som lite attraktivt den ene dagen, og mer tiltrekkende en annen dag, handler det om mitt psykologiske klima, og ikke om det virkelige håret mitt. Det betyr at jeg egentlig ikke kan stole på mine egne opplevelser, og det var dette poenget som var vanskelig å akseptere på Freuds tid. Folk tenkte at de var rasjonelle og oppegående fornuftsvesener, mens Freud påstod at mye av den såkalte fornuften var en illusjon. Mennesket var langt mer irrasjonelt og styrt av ubevisste krefter, noe som på sett og vis degraderer mennesket på en litt skremmende måte.

Vi skaper våre egne opplevelser, og disse opplevelsene er farget av tidligere erfaringer, følelser, ubeviste krefter og irrasjonelle tilbøyeligheter. For å utvikle oss, gjenvinne et mer realistisk forhold til oss selv og virkeligheten, må vi undersøke vårt indre liv. Vi må se på hvilke faktorer som styrer våre tanker, følelser og handlinger. Det er mye av poenget i psykoterapi, og det er en arv vi har med oss fra Sigmund Freud.

Video foredrag om «bad hair day» og Donald trump 

I videoen under snakker jeg mer om «bad hair day» og Sigmund Freud. Jeg snakker også om Donald Trump, men ikke i forbindelse med bad-hair-day, selv om det også kunne vært aktuelt. Donald Trump hevdet at det var mellom 1 million og halvannen million mennesker på plassen da han ble innsatt som ny president i USA. Det var tydeligvis viktig for ham at denne seremonien var bedre besøk enn forrige innsettelse av Barack Obama. Trumps opplevelse av oppmøte stemte imidlertid ikke overens med de faktiske forholdene, men Donald Trump er en person som tilsynelatende reflekterer lite over at hans subjektive opplevelser av verden ikke reflekterer den faktiske virkeligheten. Mangel på denne typen refleksjonsevne kan være særdeles farlig hos mennesker med mye makt. Jeg innrømmer at jeg har sover dårlig siden Trumps presidentinnsettelse, og frykten har ikke avtatt i ukene etter maktovertakelsen. Uansett handler videoen om hvordan vi tolker os selv og verden, og hvordan vi forholder oss til egne fortolkninger kan være ganske avgjørende for hvor hvordan vi har det i livet.

 

Jeg, meg selv og selvbildet

I boken som heter Jeg, meg selv og selvbildet skriver jeg mer om dette tema. Hypotesen i denne boken er at selvbildet er en slags mental konstruksjon som ligger i dypet av vårt psykiske liv. Denne konstruksjonen påvirker oss hele tiden, og forholdet mellom et godt og et dårlig selvbilde, kan bety forskjellen mellom et godt og et vanskelig liv. Det kan også bety forskjellen mellom suksess og fiasko på en rekke områder i livet. Videre handler denne boken om hvordan vi kan styrke vårt selvbilde, og i denne forbindelse finnes det en rekke øvelser man kan benytte seg av. Er du mer interessert i mennesket indre liv og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på linken til venstre og sørger for at du får boken i posten i løpet av få dager.

 

 

Av psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar