Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker?

Risikofaktorer og Varseltegn ved Selvmord

Har oppførselen til noen du kjenner endret seg så mye at det bekymrer deg? Er du redd for å spørre dem om hva som virkelig foregår? Tror du det er noe som plager dem, men du vet ikke hva? Selvmordsraten på verdensbasis er stigende, og mangelen på sosiale forbindelse og gode relasjoner er sannsynligvis den mest avgjørende faktoren i forhold til selvmord. I denne artikkelen skal vi se på varseltegn og risikofaktorer i forhold til selvmord. Vi skal også se på hvordan man håndterer og hjelper mennesker med selvmordstanker. Faktisk er det slik at nettopp din bekymring og forståelse kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.

“Det er bare en fase,” “Hun har vært deprimert tidligere,” “Hun vil bare ha oppmerksomhet,” “Tiden leger alle sår” og “Han tullet bare, ikke sant?” er eksempler på ting vi sier til oss selv for å dempe våre egne bekymringer.

Gjennom rasjonalisering og en slags fortregning er det mange som overser eller avdramatiserer de varslene en selvmordstruet person gir signaler om før suicidet. Det er utvilsomt bekymringsverdig at 50 % – 75 % av de som begår selvmord til en viss grad prøver å advare en venn eller et familiemedlem ved å signalisere sine selvmordstanker, men dette kan skje på subtile måter. Det er ikke alltid så lett å ”avkode” varseltegnene som formidles av mennesker på randen til selvmord. Faktum er at din bekymring kan være det som utgjør forskjellen mellom liv og død. Psykiateren Jerome Motter mottok en beskjed som ble etterlatt av en av hans pasienter som begikk et “vellykket” selvmord: “Jeg skal gå til broen. Hvis noen smiler til meg på veien dit, så hopper jeg ikke.” ¹  

Risikofaktorer

 Risikofaktorer ved selvmord er oftest relatert til tap:^{2 & 3}

• Tap av helse
• Tap av en kjær person eller et samlivsbrudd
• Tap av jobb, penger, status eller bopel.
• Tap av følelsen av personlig trygghet eller selvtillit
• Tap av et sosialt nettverk: venner, familie eller bekjente på grunn av flytting, jobbskifte, sykdom eller død.

Andre faktorer som øker risikoen for selvmord inkluderer:

• Tilgang til våpen
• Alkohol- og/eller stoffmisbruk
• Aldring
• Emosjonelt traume
• Mye eller langvarig motgang
• Personlig opplevelse av familiemedlemmer eller venner som har begått selvmord eller tilfeller av stor mediedekning av ett eller flere selvmord.
• Personer med en historie preget av aggressiv og/eller unormal (til dels antisosial) atferd.
• Personer med en historie preget av risikabel oppførsel
• Personer med en historie preget av forsømmelse eller misbruk
• Personer med en historie preget av selvskading
• Fangenskap
• Impulsivitet
• Psykiske lidelser
• Sosial isolering
• Arbeidsledighet

 

Depresjon

Depresjon er en avgjørende risikofaktor ved selvmord. Det betyr ikke at alle som er deprimerte er suicidale, men to tredjedeler av de som døde ved selvmord var deprimerte, og 30 % av de som var innlagt på sykehus for alvorlig depresjon forsøkte å begå selvmord. ³ Ingen blir vant til depresjon. Selv om noen du kjenner lider av depresjon nå og da, så betyr det ikke at vedkommende er så vant til depresjon at det ikke borger for bekymring. Hvis en person rammes av en alvorlig depresjon, så er det opp mot 70% mer sannsynlig at vedkommende vil oppleve flere alvorlige depressive episoder. Den gode nyheten er at det finnes flere psykoterapeutiske teknikker som virker forebyggende og kurativt i forhold til depresjon. Kognitiv atferdsterapi i kombinasjon med medisinering er eksempler på to intervensjoner som har gode resultater i forhold til å overvinne depresjon. ⁴ Dog er problemet i mange sammenhenger at den selvmordstruede kanskje trenger din hjelp for å innse at han eller hun trenger behandling. Depresjon er ikke bare en følelse av å være litt nede og nedfor av og til, eller at man reagerer sterkt på en vond hendelse, en vanskelig livssituasjon eller at man sørger over et tap. Av og til er det selvfølgelig helt naturlig å føle seg tung til sinns, og man skal ikke diagnostisere depresjon ved naturlige variasjoner i menneskets humør. Klinisk depresjon blir kun diagnostisert hvis 5 eller flere av de følgende symptomene er til stede over en periode på to uker, hvorav ett av symptomene må inkludere tap av interesse eller glede over normale aktiviteter eller en nedstemt (depressiv) grunnstemning. ⁴ Følgende faktorer representerer diagnostiske kriterier for oppfyllelse av en depresjon:

• Forandringer i appetitt eller vekt
• Forandringer i søvnmønster
• Redusert sexlyst
• Nedsatt stemningsleie
• Reduserte evne til å tenke eller konsentrere seg, vanskeligheter med å ta avgjørelser
• Tretthet eller tap av energi
• Følelsen av skyld eller at man ikke er verdt noe
• Mangel på interesse for aktiviteter man vanligvis liker
• Snakking eller bevegelse med uvanlig hastighet eller treghet
• Tanker om død eller selvmord

Symptomer på depresjon og selvmord kan overlappe hverandre. De følgende er symptomer som kan føre til selvmord.⁵ Derfor må de betraktes som risikofaktorer og varsel tegn i forbindelse med selvmordsfare.

• En følelse av håpløshet
• Forandringer i spise- og søvnvaner
• Redusert ytelse på jobben eller skolen, eller det motsatte i tilfeller hvor den selvmordstruede har et økt aktivitetsnivå og en slags ivrighet som ikke ansporer til bekymring for depresjon
• Frykt for å miste kontrollen, skade seg selv eller andre
• Følelsen av at man er verdiløs. Følelser av skam, skyld eller selvhat og svært negative tanker knyttet til egen person
• Mangel på personlig hygiene og hensyn til utseende
• Forandringer i personlighet, sinne, angst, apati, irritabilitet, mangel på interesse for normale aktiviteter, tristhet, tilbaketrekning
• Kraftløshet
• Sosial isolering

 

Advarselstegn for Selvmord ^{3 & 5}

I følgene vil jeg liste opp noen flere punkter som ofte er signaler eller varseltegn i forhold til selvmord. ^{3 & 5}

• Tvetydige utsagn som “Du kommer ikke til å se meg da” eller ”Du trenger ikke å bekymre deg over meg lenger.”
• Depresjonen forsvinner plutselig. Av og til er det slik at de depressive tankene og den melankolske stemningen avtar i det momentet en person har bestemt seg for å ta sitt eget liv.
• Utviklingen av en selvmordsplan. Hvor langt en person har kommet i sine selvmordsplaner er alltid avgjørende. Dersom vedkommende allerede har en konkret plan, representerer dette en alvorlig risikofaktor.
• Ettertrykkelige utsagn om suicidale tanker og følelser.
• Ekstrem agitasjon, angst eller raseri.
• Følelser av desperasjon og panikk.
• økning i alkohol- og narkotikamisbruk.
• Upassende vitser om død eller selvmord, fascinasjon for morbide historier.
• Utarbeidelse av testamente eller at man gir bort eiendeler.
• Forestående situasjoner som medfører psykisk smerte. For noen kan det dreie seg om ferie hvor det sosiale samværet på jobb opphører en periode. Andre ting som handler om svekkelse av sosiale nettverk som eksempelvis tap av arbeid, samlivsbrudd etc.
• Skjødesløs oppførsel
• Upassende avskjeder
• Selvskading
• Anorektisk atferd i den forstand at vedkommende begynner å sulte seg selv, dårlig og lite planmessig kosthold, vanskjøtting av medisiner.
• Plutselig isolering.
• Høylytt undring om døden, selvmord eller himmelen.

 

Hva man bør gjøre?

 Hva kan man egentlig stille opp med dersom noen forteller oss at de ønsker å begå selvmord? ^{5, 6 & 7}

1)Ta dem alvorlig

Det finnes noen myter om selvmord som ikke holder vann. Et lite utvalg: “De som snakker om det gjør det ikke.” Husk at 50%-75% av alle som begår selvmord prøver å varsle noen om deres intensjoner. “De som prøver å ta sitt eget liv er gale (og det er ikke vennen min)” Kun 10% av de som begår selvmord er psykotiske eller lider av en alvorlig mental lidelse. De fleste fungerer fint i sitt daglige liv. “De problemene er ikke alvorlige nok til at han kan ta livet sitt.” Det avhenger ikke av hendelsene, men av hva personen føler på innsiden, og det er ikke alltid innlysende. “Hvis noen virkelig ville ta sitt eget liv, så ville de ikke si noe om det, og ingenting ville kunne stoppe dem.” Sannheten er at selvmord er et rop om hjelp. Suicidale mennesker er ofte tvetydige i sine signaler til andre. Ofte kjemper de mot et ekstremt ønske om å flykte fra smerten sin, men samtidig kan det foreligge et lite håp begravd i all håpløsheten. Når noen gir deg et hint, gjennom ord eller oppførsel, så betyr det at den lille delen som rommer et håp vil ha hjelp.  

2) Lytt

Ta deg tid til å gi personen din fulle og hele oppmerksomhet og vær villig til å hjelpe med en gang. Personen kan ha ventet lenge med å snakke med andre om selvmordstankene, og dermed kan vedkommende være i nærheten av et kritisk punkt. Det er viktig å lytte oppmerksomt. Ikke anta at du vet hva personen føler og tenker på forhånd. Ofte tar vi feil når vi skal vurdere andres emosjonelle problemer på bakgrunn av våre egne følelser og referanser. Lytt til personen og la vedkommende få sjansen til å fortelle deg om sine vanskeligheter. Vær tålmodig og aksepterende. Del gjerne eksempler på ting du har lagt merke til, men forsøk å opprettholde en åpen holdning. Igjen er det viktig at du ikke antar at du har forstått vedkommende og dermed kommer til skade for å lage premature konklusjoner. Det kan skape en følelse av ikke å bli forstått. Motstå fristelsen til å krangle eller argumentere i forhold til følelser og personens subjektive opplevelser. Kraftige følelser forkludrer ofte rasjonell tankegang. Det nytter ikke å bruke rasjonelle argumenter ovenfor en person i sterk affekt. Her må man i første omgang bruke energi på å forstå og bekrefte den andres sinnstilstand. Når vedkommende føler seg forstått, er det sannsynlig av den emosjonelle overbelastningen avtar, hvorpå personen vil bli mer tilgjengelig for samtale. Det er også selvmordsforebyggende i seg selv å utvise forståelse og empati med personens vanskelige følelser. Man skal ikke bekrefte personens eventuelle suicidale planer, men bekrefte at man har sett og hørt følelsen av for eksempel håpløshet. Før man har klart å lytte og bekrefte den andres emosjonelle klima, kan man ikke bruke logikk for å argumentere mot fastlåste tankerekker og emosjonell turbulens. Suicidale mennesker er av og til redde for å dele følelsene sine fordi de ikke vil fremstå som tåpelige eller manipulerende. Gjør alt du kan for å få dem til å føle at de tok et riktig valg, dersom de velger å betro seg til deg.   Det å snakke åpent om sin byrde, og gjennom samtale føle seg forstått og akseptert, kan få personen til å føle seg bedre.

3) Still spørsmålet

Hvis de ikke har gitt deg informasjonen frivillig, ikke vær redd for å spørre dem om de vurderer selvmord, og om de har en bestemt plan. Du vil ikke få noen til å ta selvmord om de ikke allerede har vurdert det. Hvis de har vurdert det, spør de om de har satt et tidspunkt, og hvorvidt de har en konkret plan og tanker om en bestemt selvmordsmetode. Ikke diskuter med dem! Unngå å få dem til å føle seg skyldig for din eller familiens tristhet. Det er direkte farlig å ikke møte en suicidal person med en åpen og forståelsesfull holdning. Dersom man i samtale tyr til ulike argumenter mot selvmordet, risikerer man å belaste vedkommende med enda flere uutholdelige følelser, noe som i verste fall forsterker selvmordsrisikoen. Ikke prøv å overbevis dem om at de har så mye å leve for. Ikke undervurder følelsene deres eller prøv å løse problemene. Din oppgave er å lytte og forstå, ikke motbevise eller avverge noe som helst på dette tidspunktet. I første rekke handler det om å skape en åpen dialog og en trygghet slik at vedkommende føler seg forstått og sett. Motargumenter plasserer ofte den selvmordstruede i en enda vanskeligere posisjon, hvorpå oppgivelsen av livet kan virke mer ”aktuell” og ”nødvendig”. Første bud er altså å anerkjenne følelsene til den selvmordstruede personen. Fortell dem at deres følelser er forståelige, men at følelser også kommer og går. I mange tilfeller går suicidale følelser over, og det kan lønne seg å avvente for å undersøke om det er tilfelle her. Fortell dem at du bryr deg, at de ikke er alene, og at depresjon kan behandles. Gi aksept og varme er på sett og vis de viktigste grunnprinsippene.

4) Skaff hjelp

Finn ut om de går i terapi eller tar medisiner. Hvis personen har tatt medisiner, gjør ditt beste for å finne ut hva og hvor mye, hvor lenge siden og hva de har spist. Tar de andre medisiner for andre helsetilstander er også viktig informasjon? Ring Giftinformasjonen dersom du har mulighet til dette. Ring etter en ambulanse om det er nødvendig, eller ta dem med til sykehuset. Ring legen dersom det er en mulighet i forhold til tidspunkt på døgnet. Hvis personen ikke er sammen med deg, finn ut hvor de er. Deretter må du forsikre deg om at de ikke er alene. En suicidal person kan først nekte å motta medisinsk hjelp. De kan motsette seg samarbeid og avvise dine forsøk på å hjelpe. Kunsten er igjen ikke å dømme dem for dette, men snarere lytte empatisk og forsøke å forstå deres håpløse situasjon. Dersom man klarer å være empatisk tilstede samtidig som man iverksetter nødvendige tiltak, eventuelt i motsetning til personens egne ønsker, har du gjort en god innsats. Det handler om å være forståelsesfull, men også konsekvent og bestemt samtidig, rett og slett for å redde liv.

5) Etter krisen

Dersom personen ikke har forsøkt selvmord enda, så vil det i mange sammenhenger være opp til deg å påse at vedkommende ikke er alene. Her gjelder det å skaffe hjelp, enten fra psykisk helsevern eller familie og venner. Uansett må man passe på å ta kontakt med noen for å få hjelp. Dette er ikke bare for den selvmordstruede sin skyld, men også for din egen skyld. Man bør ikke stå i en slik vanskelig situasjon alene. Finn nummeret til Giftinformasjonen, og ha nummeret til krisetelefonen for selvmord i nærheten. (Se telefonnummer og kontaktinformasjon i linkene under). Påse at det ikke finnes hjelpemidler for selvmord i hjemmet deres. Din venn eller kjære må konsultere en profesjonell innenfor psykisk helsevern eller mental helse. Selvmordfare kan ikke vente. Håpløsheten og de andre overveldende følelsene vedkommende sliter med gjør det ofte vanskelig for dem å presse seg selv. Hjelp dem med å skaffe hjelp med en gang, uansett hvor motvillige de er. Vær tålmodig og iherdig. Ta dem med til legevakt eller samtale med en profesjonell helsearbeider. Vær sikker på at de fortsetter å gå til behandling. Snakk med noen for å håndtere ditt eget traume relatert til situasjonen. Selvmord er ikke lett for noen parter. Det kan være uhyre vanskelig å være den som må ta ansvar og besørge hjelp i en slik situasjon, men husk at nettopp dine intervensjoner, din forståelse og din handlekraft kan være livreddende.  

Nyttige Linker

  Giftinformasjonen: Giftinformasjonen gir deg hjelp og råd ved forgiftninger og forgiftningsfare. Vi forteller deg hva som er giftig, hvilke symptomer man får og hvilken behandling som er nødvendig. Ring vår døgnåpne vakttelefon på 22 59 13 00.   Internasjonale Kriselinjer for Selvmord: http://www.iasp.info/resources/Crisis_Centres/

Norske Kriselinjer for Selvmord ⁸

Kirkens SOS i Norge Kontakt ved: – Telefon – E-mail: Krisetelefon: +47 22400040 Webside: kirkens-sos.no

Relaterte artikler

Videoforedrag om selvmord:Noen planlegger selvmord, mens andre selvmord skjer impulsivt. Noen selvmord handler om innadvent aggresjon og noen velger døden fordi livet er preget av smerte og håpløshet. Hvordan forstår vi selvmord?

 

 

 

Les mer     Karaktertrekk og selvmordsfare:Spørsmålet er om noen mennesker er mer utsatt for selvmord enn andre? Og i så fall er utfordringen å kjenne igjen disse menneskene slik at man kan iverksette hjelpetiltak så tidlig som mulig. Les mer

 

 

Opptakten til selvmord:Noen selvmord er av impulsiv karakter, noen er nøye planlagte og noen selvmord kommer som følge av depresjon eller kronisk stress. Her diskuterer vi omstendigheter som kan føre til selvmord. Les mer

 

 

 

 

Forklaringer på selvmord: Kanskje finnes de som velger døden som følge av en gjennomtenkt og moden avgjørelse, men grenseoppgangene mellom en veloverveid beslutning og en impuls i håpløshetens navn er ofte uklar. Les mer

 

 

 

Hvordan takle et selvmord?: De etterlatte etter selvmord kan få det svært vanskelig. Suicid er en krise som rammer hardt og følelsen av tap er uunngåelig, men hvordan kan man takle det? Les mer

 

 

 

Selvmord på verdensbasis – Hva forårsaker selvmord?: Forekomsten av selvmord øker neste over alt i verden. Religion, medias innflytelse, globalisering, sosiale og kulturelle tilknytningsbånd er avgjørende faktorer. Les mer

 

 

 

 

Fra spiseforstyrrelse til selvmord: Misnøye med eget kroppsbilde kan føre til lav selvfølelse. Noen starter på slankeprogrammer som utvikler seg til en spiseforstyrrelse og depresjon. Les mer

 

 

 

 

Når livet blir en evig kamp: Noen mennesker knytter følelsen av egenverdi, indre fred og lykke opp mot prestasjoner. Da risikerer man at livet blir et pliktløp preget av et ustanselig press for å være god nok – På livets tredemølle uten pause. Les mer

 

 

 

Finnes det logiske selvmord?: Finnes det situasjoner hvor det er logisk eller forståelig at man tar sitt liv? Kanskje, men mange vil hevde at man kan leve forbi selv de mest håpløse livskriser og den dypeste smerten. Selvmord er ingen utvei. Les mer

 

 

 

Kilder

1) Thomas E. (2005) Why People die by Suicide. The President and Fellow of Harvard University. Hentet fra: http://books.google.com/books?id=C7uiA5EB5GAC&pg=PA70&lpg=PA70&dq=suicide++identity+Joiner&source=bl&ots=L3BeYpmZG7&sig=rGmjDKw-dIVPZwl1UZzmomoyTWA&hl=en&ei=Tl4hS9qjIYjIlAei1LiFCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7&ved=0CCMQ6AEwBg#v=onepage&q=&f=false

2) All About DepressionStaff (2009).Suicide and Depression. All About Depression [online]. Hentet fra http://www.allaboutdepression.com/tre_10.html

3) American Foundation for Suicide Prevention Staff Writer (2009) Risk Factors for Suicide. American Foundation for Suicide Prevention [online]. Hentet fra http://www.afsp.org/index.cfm?fuseaction=home.viewPage&page_id=05147440-E24E-E376-BDF4BF8BA6444E76

4) American Foundation for Suicide Prevention Staff Writer (2009) Depression and Suicide Prevention. American Foundation for Suicide Prevention [online]. Hentet fra: http://www.afsp.org/index.cfm?fuseaction=home.viewpage&page_id=050CDCA2-C158-FBAC-16ACCE9DC8B7026C

5) Conroy, David L. (2009). Nine ways to help a suicidal person; and Suicide Warning Signs. Metanoia [online]. Hentet fra http://www.metanoia.org/suicide/whattodo.htm

6) Conroy, David L. (2009) Handling a call from a suicidal person. Metanoia [online]. Hentet fra http://www.metanoia.org/suicide/sphone.htm

7) American Foundation for Suicide Prevention Staff Writer (2009) When You Fear Someone May Take Their Life. American Foundation for Suicide Prevention [online]. Hentet fra http://www.afsp.org/index.cfm?fuseaction=home.viewPage&page_id=F2F25092-7E90-9BD4-C4658F1D2B5D19A0

8) Suicide Staff (2009)Norway Suicide Hotlines. Suicide [online]. Hentet fra http://www.suicide.org/hotlines/international/norway-suicide-hotlines.html

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no