Når vi gjør ting vi vet er feil

Når vi gjør ting vi vet er feil

En person som klarer å utsette umiddelbar behovstilfredsstillelse har nøkkelen til psykologisk modenhet, mens impulsivitet er en mental uvane som ofte befrir oss fra ubehag i øyeblikket, men samtidig frarøver oss muligheten til å forstå smerten. Det kan virke som om mange av våre store problemer er et resultat av mange mindre problemer vi ikke har tatt på alvor.

Jeg husker en ung kvinne jeg hadde i terapi. En vesentlig del av problemet hennes, var at hun drakk halvannen liter Cola om dagen. Hun het Marit, var rundt 30 år, mor til to barn, overvektig og misfornøyd med seg selv. Nesten alle hennes eldre familiemedlemmer hadde utviklet en rekke helseproblemer og var plaget av blant annet diabetes. Marit fortalte at hun hadde forferdelig dårlig selvfølelse og mye angst for å dø. Hun visste at Cola var skadelig for henne, men hun var så nedfor at hun trengte noe å trøste seg med. Hver dag åpnet hun kjøleskapsdøren et titalls ganger for å hente seg et glass Cola på tross av sin bedre viten. Hver gang beviser hun at impulsene er sterkere enn hennes bedre vurderinger og viljestyrke, og for hvert «impuls glass med Cola» blir selvfølelsen litt lavere. Hvordan kan Marit stole på seg selv hvis impulsene hele tiden overtar styringen? Svaret er at hun ikke kan stole på seg selv, noe hun er klar over, og det er en vesentlig del av hennes lave selvfølelse. Vi blir enige om at hun nå kan velge bort Cola hver dag til tross for at hun har lyst på det. Hver gang hun klarer dette, vil fornuften og den frie viljen feire en liten seier. Hver gang hun tar et glass vann istedenfor et glass Cola, blir selvfølelsen litt bedre. Samtidig vil mindre Cola kanskje minske sjansene for at hun dør for tidlig, noe hun selv mente kunne ha en lindrende effekt på dødsangsten.

En slik fremstilling av Marit gjør det litt enkelt. Etter at jeg ble bedre kjent med Marit, var det åpenbart at Coca Cola var overflaten på et problem som stakk dypere, men likevel gjemmer det seg en enkel og vesentlig beskjed i denne historien: Selvkontroll er viktig for selvfølelsen.

Scott Peck (1990) er en kjent psykoterapeut fra New York, som mener at selvdisiplin ligger i kjernen av god psykisk helse. Uten selvdisiplin kan vi ikke løse problemene våre. Med litt selvdisiplin kan vi løse noen problemer, og med total selvdisiplin kan vi løse alle problemer.

En person som klarer å utsette umiddelbar behovstilfredsstillelse har nøkkelen til psykologisk modenhet, mens impulsivitet er en mental uvane som ofte befrir oss fra ubehag i øyeblikket, men samtidig frarøver oss muligheten til å forstå smerten. Det kan virke som om mange av våre store problemer er et resultat av mange mindre problemer vi ikke har tatt på alvor. Et av de store feilgrepene vi mennesker gjør, er å anta at de fleste problemer vil gå vekk av seg selv. Istedenfor å dedikere oss til virkeligheten på en realistisk måte, snur vi ryggen til småproblemer og trivialiteter. Kanskje skyldes det en form for mental latskap. Problemet er at det raskt blir et mønster, og gradvis vil mange tilsynelatende ubetydelige forsømmelser bli til noe stort og uoversiktlig. Marit hadde ikke lært seg selvdisiplin. Det var aldri noen som brydde seg om hva hun gjorde eller ikke gjorde, og dermed endte hun opp med å gjøre minst mulig på minste motstands vei.

Vårt Cola-prosjekt kan virke banalt, men det symboliserer noe som stikker mye dypere, og jeg vil påstå at seieren mot Coca Cola var noe av det viktigste Marit gjorde for å gjenvinne selvfølelse. Istedenfor å være et offer for sine impulser, tok hun ansvar for sin egen helse. Hun hadde svakheter på mange andre områder i livet, men det viste seg at Cola-prosjektet fikk positive ringvirkninger. Så snart hun innså at selvdisiplin var en mulighet, hadde hun forutsetning for å vinne flere kamper. Etter hvert som hun endret seg, begynte hun å stole mer på seg selv, og det ble stadig lettere for henne å leve slik hun egentlig ønsket.

Marit sitt problem er også et godt eksempel på det som kalles for kognitiv dissonans eller «erkjennelsesmessig uoverensstemmelse». Det er et vanlig menneskelig fenomen som refererer til inkonsistens mellom atferd og holdninger. Jeg vil også foreslå at en sterk tilstedeværelse av kognitiv dissonans kan skade vår selvfølelse.

Selvfølelsens Psykologi

Denne fortellingen er hentet fra boken «Selvfølelsens Psykologi». God selvfølelse handler selvfølgelig ikke bare om god selvdisiplin, men det er ett av mange aspekt knyttet til selvfølelse. Er du mer interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling, håper jeg du vurderer bøkene til WebPsykologen som er skrevet i samme takt og tone som innholdet her på sidene. I bøkene går jeg litt lenger og litt dypere, og de inneholder til sammen over 50 øvelser du kan gjøre for å styrke din selvfølelse. Boken er skrevet for fagfolk og folk flest. Er du en terapeut som ønsker å hjelpe dine klienter med problemer knyttet til selvfølelse, håper og tror jeg at du kan finne mange nyttige tips, innfallsvinkler og øvelser i disse bøkene. Er du en person som er interessert i selvutvikling på vegne av deg selv eller noen du kjenner, tror jeg også at du kan ha god nytte av disse bøkene. Klikk deg inn på linken til venstre hvor bøkene er til salgs med best pris, fri frakt og rask levering.

 

Videoforedrag: Når vi gjør ting vi vet er feil

Denne videoen er hentet fra et foredrag jeg holdt ved Universitetet i Agder i januar 2017. Den handler om atferdsterapi og kognitiv terapi, og den er en del av en lengre forelesningsrekke om utviklingspsykologi.

 

 

Relaterte artikler

Skammens mange ansikter

Protestfestivalen snakker om SKAM. Hva er det for en følelse og hvordan påvirker den livet vårt? Se debatten som gikk live på VG-TV om skammens mange ansikter.

 

 

Våre blinde flekker

Psykisk forsvar holder vanskelige tanker og følelser utenfor bevisstheten. Det skaper sjelefred, men krever at vi lever med et visst selvbedrag. På sikt kan det gå ut over selvfølelsen.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar