Våre blinde flekker

Våre blinde flekker

Psykisk forsvar holder vanskelige tanker og følelser utenfor bevisstheten. Det skaper sjelefred, men krever at vi lever med et visst selvbedrag. Vi er nødt til å forholde oss til psykiske realiteter med åpne øyne for å beholde oversikt, innsikt og god dømmekraft. De fleste av oss har likevel en del blinde flekker, og disse kan bli et problem på lengre sikt.

nrk-kraftNoen ganger har man lyst til å løpe fra seg selv – Vekk! Langt vekk! Og noen ganger løper man fra seg selv uten at man er klar over det. Jeg har snakket med Kirsti Kraft fra NRK P2 om å “flykte fra seg selv”. Vi snakket om psykiske forsvarsmekanismer, og hvordan disse kan hjelpe oss å beholde psykisk balanse, men også hvordan disse mekanismene sørger for at vi undertrykker psykisk fakta vi egentlig burde forholdt oss til. Psykiske forsvar holder følelsesmessig informasjon utenfor bevisstheten, og det gir oss noen blinde flekker. Kirsti Kraft er en modig og dyktig reporter. Du kan høre samtalen vår her:

 

Psykisk forsvar


Alle mennesker har psykisk forsvar. Vi kan forstå det som vårt mentale immunforsvar, og det sørger for at tanker og følelser, som ligger over terskelverdien for det vi makter å ta innover oss, blir holdt utenfor vår bevisste oppmerksomhet. Dermed sørger forsvaret for sjelefred ved å unnlate å forholde seg til enkelte elementer i vårt indre liv. Det beskytter oss mot psykisk sammenbrudd, men de samme mekanismene kan ha bivirkninger som på sikt gjør livet vanskelig og anstrengende. Når vi har tanker og følelser vi ikke orker å forholde oss til, må forsvaret bruke mye energi på å holde disse på avstand. På sikt kan det skape psykiske spenninger og vi risikerer å utvikle strategier hvor vi tilstreber å distrahere oss selv eller være opptatt med Alkoholisme illustrasjonandre ting for ikke å kjenne etter i oss selv. I verste fall begynner vi å flykte fra vårt eget indre liv, og det er en flukt som kan bli ganske utmattende. Noen drikker mer, jobber mer eller henfaller til rigide kontrollregimer for å holde vanskelige følelser i sjakk. Flere psykologiske teorier vil hevde at dette er blant hovedårsakene til våre vanligste psykiske plager. Dermed er oppskriften på psykisk sunnhet og mental styrke, ofte evnen til å møte sterke tanker og følelser på en oppriktig måte. Det handler om å ikke flykte fra ubehag, men stoppe opp og våge å stirre vanskelighetene i hvitøyet.

Små unnvikelser kan bli til et stort problem

I møte med store traumer er forsvaret livsviktig. I etterkant av store traumer kan det også være helt avgjørende. Så lenge forsvaret hjelper oss med å beholde en viss sjelefred, kan vi bearbeide traumer i et tempo vi kan håndtere. Problemet er at mange mennesker, mer eller mindre ubevisst, snur ryggen til ubehageligheter på grunn av trivialiteter, og ikke bare som en buffer mot de virkelig store livskrisene. På den måten bedrar man sitt forhold til realitetene fordi man ønsker å følge en tilfeldig impuls, ikke orker å ta nødvendig ansvar, ikke vil stå for noe man har gjort, finner det beleilig å skylde på andre eller vil fortsette å leve etter gamle vaner dersom man «overser», eventuelt fortrenger, visse aspekter ved livet.

I boken Selvfølelsens psykologi skrev jeg om en jente som het Marit. Hun var redd for å dø, men likevel levde hun på en måte som var svært helseskadelig. Hun var i ferd med å utvikle alvorlige livsstilssykdommer, men hver gang hun drakk cola eller la seg på sofaen istedenfor å bli med barna på lekeplassen, ble innsikten i egen helsetilstand koblet ut av bevisstheten. Kanskje sier Marit til seg selv at ett glass cola ikke er så farlig. Sannsynligvis er det ikke det, men prinsippene hun lever etter, er farlige. Selv om det er snakk om små forsømmelser, hvor hun eksempelvis ignorerer sin bedre viten til fordel for nytelsen av cola, utvikler hun mentale uvaner som på sikt kan bli alvorlige. For Marit fungerte coladrikkingen som en slags selvdestruktiv impuls som både opprettholdt og forsterket en lav selvfølelse. Overvekt var skamfullt, mangel på impulskontroll var skamfullt, og det passet med et selvbilde som fortalte henne at hun var ubetydelig og mindreverdig. Skamfølelser oppleves ofte så smertefulle at mange mennesker gjør veldig mye for å unngå dem. Marit smilte og var verdens mest omgjengelige person for å unngå å bli avslørt som et «annenrangs menneske». Skammen var et ekko fra en oppvekst med voksenpersoner som ikke gav henne den kjærligheten hun trengte for å lære å like seg selv. Dette var én av de realitetene Marit måtte møte. Dernest måtte hun virkelig erkjenne at hun var i ferd med å ødelegge sin fysiske helse som følge av sin lave selvaktelse. For å jobbe med seg selv måtte hun begynne i begge ender. Hun endret kosthold og fikk mer kontroll på egne impulser, samtidig som hun jobbet med innsikt i de underliggende følelsene.

I den grad vi ikke lever i pakt med livets realiteter, kan vi heller ikke stole hundre prosent på egen dømmekraft. Når man på et eller annet nivå fornemmer at man bedrar seg selv, kan man heller ikke ha god selvfølelse. Derfor handler selvutvikling mye om å forholde seg med «åpne øyne» til livets realiteter. Ulempen med dette er at man ikke alltid kan velge letteste vei eller frita seg selv fra ubehageligheter, men fordelen er at man har mer oversikt og kontroll, noe som gir oss bedre dømmekraft og styrker vår selvfølelse på sikt.

Ute av syne ute av sinnNår jeg skriver om fortrengning på denne måten, kan det virke som om det er noe vi gjør med «vilje». Noen ganger er vi til en viss grad klar over at vi ignorerer ting vi burde ha tatt på alvor, mens andre ganger er vi avhengige av avstand til følelsene for å beholde forstanden, og da opererer det psykiske forsvaret på ubevisste nivåer. Det kan være slik at underslag av enkelte elementer i vårt psykiske liv er et resultat av mentale (u)vaner vi har lagt oss til i løpet av livet.

Selvfølelsens Psykologi

Bilde til footerPå sett og vis kan man påstå at mental styrke handler mye om følelsesmessig mot og mental disiplin. Det handler om å tåle forstå og uttrykke sine følelser, samtidig som det handler om å leve etter vel valgte prinsipper. I boken Selvfølelsens psykologi har jeg foreslått at dette er noe som alle mennesker kan trene opp. Jeg har foreslått at det handler om mer innsikt i psykologi i kombinasjon med øvelser som kan trene opp våre “mentale muskler”. Er du mer interessert i dette tema, håper jeg du klikker deg inn på denne linken til venstre og sørger for å få boken i posten i løpet av få dager.

 

 

Videoforedrag om psykisk forsvar

I videoen under snakker jeg mer om menneskets psykiske forsvar.

Psykologspesialist

Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar