Jonathan Haidt, en ledende sosialpsykolog, tar i sin nyeste bok The Anxious Generation: How the Great Rewiring of Childhood Is Causing an Epidemic of Mental Illness (2024) opp en av de mest presserende utfordringene i dagens samfunn: den økende forekomsten av mental helseproblemer blant ungdom. Boken analyserer hvordan endringer i oppvekstmiljøer og teknologi har ført til en dramatisk økning i angst og depresjon blant dagens unge, spesielt blant dem som tilhører Generasjon Z.
Hør episoden med abonnement på ett av følgende steder:
SinnSyn Premium på Apple Podcast
Før jeg dykker ned i boka til Haidt, skal jeg kort si noe om veien videre her på SinnSyn. Jeg har nemlig plukket ut 50 bøker jeg synes er interessante, og bøker som har gjort det godt på bestselger lister eller fått andre utmerkelser for god kvalitet og spennende tematikk. Alt sammen er innen sjangeren psykologi og filosofi. I hver episode fremover skal jeg presentere en aktuelle bok og reflektere over innholdet. Det blir én ny bok i hver episode, og målet er å få med seg de viktigste innsiktene fra de beste tenkerne innen psykologi og filosofi. Det er ofte på denne måten jeg lager episoder her på SinnSyn , og sånn sett blir ikke dette den helt store forandringen. Jeg sier det likevel innledningsvis, fordi jeg også snakker en del om dette i begynnelsen av episoden som snart begynner. Som sagt blir det ikke så store forskjeller, med siden jeg på dette tidspunktet akkurat hadde laget et pensum på over 50 aktuelle bøker, var jeg særlig engasjert og ville prate om hvorfor jeg synes det er spennende og viktig å utsette seg selv for stadig nye perspektiver og innspill på alt som foregår i menneskers indre liv. Aristoteles oppfattet bøker som medisin for sjelen, og det er ingen tvil om at bøker kan spille en viktig rolle som del av den menneskelige dannelsesprosess og selvutvikling. Jeg har en del spørsmål til bøkene, og det er disse spørsmålene som danner utgangspunktet for innholdet i de kommende episodene.
Hva sier denne teorien eller boka om å leve best mulig? Hvordan passer den med måten vi selv lever på? Er det mulig å implementere denne innsikten i vårt eget liv? Representerer tema måter å tenke på som er nye for oss? Jeg stiller spørsmål til tematikken, og jeg forsøker som alltid å gjøre den relevant for vårt eget liv. Jeg pleier å si at man ikke må stole på tanker og følelser. Hva betyr egentlig det? Denne typen spørsmål og den tilhørende psykologiske eller filosofiske litteraturen kan anspore oss til å tenke litt mer på vårt eget mentale liv, og det stimulerer blant annet det som kalles mentaliseringsevne. Og nå er du hjertelig velkommen til å bli med på dette prosjektet hvor jeg ved hjelp av en aktuell bok forsøker å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på.
Jeg snakker også sporadisk om et «skriveprosjekt» i dagens episode. Det kommer i kjølvannet av øvelsesepisode 48 om skriveterapi på SinnSyns mentale helsestudio. Jeg har til hensikt å snakke mer om hvordan penn og papir kan være et viktig verktøy i selvutvikling tiden fremover. Evnen til å tenke seg om, reflektere dypt og deretter formulere det man oppdager skriftlig, kan ha stor terapeutisk verdi. Derfor er skriving som egenterapi noe jeg vil fokusere mer på i min kliniske praksis med pasienter, men også som del av SinnSyn i tiden fremover. I den forbindelse snakker jeg også om å skrive om egne drømmer, og kongeveien til det ubevisste er jo via drømmene i følge sikre kilder. Selv har jeg et prosjekt om å skrive ned egne drømmer, men i fortolkningsprosessen får jeg hjelp av en kunstig intelligent Freud. Jeg nevner dette i dagens episode, og hvis du vil sjekke ut denne kunstig intelligente drømmetydere, kan du bli medlem på mitt mentale treningsstudio via SinnSyn-appen. Der har jeg en drømmeskole og en kunstig intelligent Freud som hjelper oss å tenke dypere og assosiere mer kreativt rundt egne drømmer for å komme dypere inn i vårt ubevisste sjelsliv. Last ned SinnSyn appen i dag: Du finner den på denne linken: https://www.sinnsyn.no/download/
Og med det ønsker jeg velkommen til en episode om boka til Jonathan Haidt, som kom ut i 2024 og handler om den såkalte angstgenerasjonen eller generasjon Z.
Oppsummering
Den Store Omskrivingen av Barndommen
Haidt hevder at vi har vært vitne til en «stor omskriving» av barndommen, spesielt siden begynnelsen av 2010-tallet. Denne omskrivingen refererer til to parallelle utviklinger: nedgangen i lekbasert barndom og økningen av en teknologibasert oppvekst. Lekbasert barndom, som innebærer fri lek med lite voksenovervåking, har tradisjonelt vært en viktig del av barns utvikling. Det er gjennom slik lek at barn lærer å navigere sosiale relasjoner, ta risikoer, og utvikle motstandsdyktighet.
Men fra 1980-tallet og framover, med økende bekymringer for barns sikkerhet, har foreldrene blitt stadig mer overbeskyttende. Denne trenden ble ytterligere forsterket av medieoppslag som overfokuserte på sjeldne farer, noe som førte til at mange foreldre reduserte barnas muligheter for selvstendig lek (Jonathan Haidt) (Evening Standard).
Teknologiens Rolle i Ungdommens Krise
I tillegg til nedgangen i fri lek, peker Haidt på den eksplosive veksten av smarttelefoner og sosiale medier som en avgjørende faktor bak økningen i mentale helseproblemer. Fra 2010 og utover har smarttelefoner, med applikasjoner som Facebook, Instagram og TikTok, blitt allestedsnærværende blant ungdom. Disse plattformene, designet for å være vanedannende, har eksponert unge for konstant sosial sammenligning og cybermobbing, og har bidratt til å skape et miljø der stress og angst trives (Wikipedia) (Evening Standard).
Haidt understreker hvordan Generasjon Z, som var den første generasjonen til å gå gjennom puberteten med smarttelefoner i lommen, har blitt hardest rammet. Denne «telefonbaserte» barndommen har fjernet mye av den nødvendige personlige kontakten og skapt en fragmentert virkelighet der ungdommer konstant distraheres av hundrevis av daglige varsler på telefonene sine. Dette fragmenterer oppmerksomheten og påvirker deres evne til å tenke klart, noe som kan ha langvarige konsekvenser for hjernens utvikling (Five Books) (Evening Standard).
Kjønnsspesifikke Effekter og Samfunnets Ansvar
Haidt diskuterer også hvordan sosiale medier påvirker jenter og gutter forskjellig. For jenter, som ofte er mer sosialt orienterte, er sosiale medier spesielt skadelige. De er mer utsatt for sosial sammenligning og cybermobbing, noe som har en direkte sammenheng med økningen i angst og depresjon blant unge jenter. Haidt argumenterer for at dette ikke bare er en korrelasjon, men en årsakssammenheng – tung bruk av sosiale medier fører til økt risiko for psykisk lidelse, særlig blant jenter (Evening Standard).
For å snu denne negative utviklingen, peker Haidt på behovet for kollektive tiltak. Han argumenterer for at det er avgjørende at foreldre, skoler, og samfunn tar et felles ansvar for å beskytte barn mot de skadelige effektene av teknologien. Dette kan innebære alt fra å forsinke barns tilgang til smarttelefoner, til å fremme mer lekbaserte aktiviteter og styrke lokalsamfunnene (Jonathan Haidt).
Konklusjon
Jonathan Haidts The Anxious Generation gir en skarp analyse av hvordan endringer i barndommens strukturer og teknologiske omgivelser har skapt en mental helsekrise blant ungdom. Boken er en oppfordring til handling, der Haidt understreker at det ikke er for sent å snu denne utviklingen. Ved å forstå de dypere årsakene bak dagens ungdoms problemer, kan vi som samfunn begynne å implementere tiltak som gir de kommende generasjonene bedre forutsetninger for psykisk velvære.
Boken, som er basert på omfattende forskning og observasjoner, gir både et dystert bilde av nåtiden og et håpefullt perspektiv for fremtiden, forutsatt at vi tar grep nå.
