Hør kapittelet her

Som psykolog og terapeut tror jeg det er en viss sannhet i at de erfaringer vi gjør oss gjennom livet, skriver seg inn i vårt «mentale bibliotek» og styrer måten vi tenker, føler og handler på. Jeg tror vi blir kjent med oss selv gjennom andres tilbakemeldinger. I denne sammenhengen tror jeg også at en synlig eller kroppslig «skavank» kan anstifte en dyp følelse av annerledeshet som fungerer sosialt hemmende. Hvis det da er mulig å gjøre noe med denne annerledesheten, for eksempel ved hjelp av kirurgi, tror jeg det kan ha en heldig effekt på selvbildet og selvfølelsen til den det gjelder. Jeg tror imidlertid det er uhyre vanskelig å skille mellom de tilfellene som vil ha god og varig hjelp av kirurgi, og de tilfellene som leter etter en indre balanse utenfor seg selv og dermed jakter etter god selvfølelse på feil sted.

Kanskje er det slik at en solid selvfølelse, evnen til å hvile i seg selv og akseptere seg selv, ikke er noe man kan kjøpe for penger. I så fall synes jeg det hviler en slags kosmisk rettferdighet over dette fenomenet. Innenfor psykologien tenker man ofte at virkelig forandring er noe som kommer innenfra og ut, ikke utenfra og inn. Det man kan kjøpe eller få utenfra, enten det er piller, rus, støttende ord, trøst, flere ting, nye klær eller kosmetisk kirurgi, kan ha en dempende effekt på et misfornøyd sinnelag, men ofte er det slik at varig forandring er noe som må starte på innsiden og ta utgangspunkt i det mentale operativsystemet som individet filtrerer alle sine opplevelser gjennom. Mange mennesker er opptatt av å forbedre situasjonen sin, men er mindre villige til å forbedre seg selv, og dermed blir de fastlåst.