Trening styrker mentale evner

Forholdet mellom fysisk aktivitet og psykisk helse blir stadig mer avklart. Kanskje forestiller vi oss at mentale evner er noe vi trener opp ved å lese, tenke, filosofere, løse avanserte gåter eller fordype oss i introspektive undersøkelser og meditasjon. Men hvis vi virkelig vil utvikle våre åndsevner, er det mye forskning som viser at vi vil få et langt bedre resultat dersom vi supplerer intellektuelle og psykologiske øvelser med fysisk aktivitet. I videoen under vil jeg forsøke å argumentere for følgende påstander:

• Trening styrker vår intelligens
• Trening styrker vår hukommelse
• Trening styrker vår evne til konsentrasjon
• Trening gjør at hjernen vokser
• Trening fungerer antidepressivt
• Trening gir mindre angst
• Trening gir generelt sett mer livskraft
• Trening gir bedre selvtillit
• Trening forbedrer søvn, styrker immunforsvaret, styrker skjelettet og forbedrer lungekapasitet

I følgende video går undertegnende systematisk gjennom disse punktene. Min erfaring fra en hverdag i psykisk helsevern, er at de pasientene som trener i tillegg til psykoterapi, får en raskere og bedre effekt av den øvrige behandlingen. Men det finnes en liten gruppe som sliter med at de trener for mye, er overopptatt av sunnhet, kosthold og kropp, og disse har sannsynligvis ikke så godt av å engasjere seg i ennå mer trening, men bør snarere jobbe med å begrense seg. Men på et generelt plan opplever jeg at de menneskene som deltar i vårt treningstilbud ved klinikken, i tillegg til psykoterapeutisk behandling, har en langt bedre effekt enn de som er lite aktive og kun mottar samtalebehandling for sine plager og utfordringer.

Video – Fysisk aktivitet styrker dine mentale evner

Trening og selvtillit – selvfølelse

Kropp og psyke er uløselig knyttet til hverandre. Når vi trener kroppen, opparbeider vi oss en større grad av kroppslig kontroll og selvtillit. Denne ”fysiske formen for selvtillit” har ofte en tilsvarende psykisk gevinst. Trening kan gi en gjennomgripende følelse av mestring, noe som i seg selv er en motgift mot lav selvfølelse, depresjon og angst.

Kjemisk stimulert til bedre humør

På sett og vis blir man også kjemisk stimulert til et bedre humør gjennom trening. Det er fordi trening frigjør endorfiner, som er kroppens eget smertestillende preparat. Endorfiner sørger for velbehag som påvirker holdning og humøret i positive retninger.

Serotonin er en annen «kjemisk nøkkel» som åpner for et hevet stemningsleie. Trening øker serotonin-nivået i kroppen, og dermed øker graden av velvære, overskudd og energi. Serotonin er også virkestoffet i mange antidepressive medisiner, og det viser seg at trening dermed har flere av de samme kjemiske fordelene som ”lykkepiller”.

Fire gode grunner for å trene

1. Fysisk aktivitet styrker immunforsvaret, skjellettet og øker lungekapasiteten.
2. Det motvirker høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og diabetes, og mer generelt kan man si at det minsker risiko for ”livsstilssykdommer”.
3. Fysisk aktivitet har også en direkte effekt på psykisk helse fordi det reduserer kortisolnivået i hjernen, nos som videre reduserer stress som igjen motvirker angst og indre uro.
4. Fysisk aktivitet forbindes også med bedre søvn. Vi er avhengige av søvn for å gjenvinne overskudd og balanse, og søvn gir oss den hvile vi trenger for å fungere i hverdagen. Trening har også vist seg å føre til mindre bruk av beroligende medisiner og sovetabletter.

Trening som meditasjon

Trening kan også ha en slags meditativ effekt. For mange er trening en måte å være til stede og nærværende her og nå. Mye av det som skaper psykiske og fysiske spenninger i mennesket er tanker som trekker vår oppmerksomhet vekk fra øyeblikket. Vi fanges av tanker om fremtiden, som ofte er beheftet med bekymring, eller vi tenker på fortiden med anger eller bitterhet. Tanker som fjernes oss fra øyeblikket, fjerner oss også fra livet. Vi lever i fremtid eller i fortid og går simpelthen glipp av livet her og nå. Dette er roten til mye uro og ubehag, mens trening ofte har den ekstra effekten at det trekker vår oppmerksomhet tilbake til kroppen og situasjonen her og nå, noe som også er kjernen i mindfulness meditasjon.

Trening som utløp for kraftige følelser

Psykisk sunnhet handler ofte om evnen til å finne et adekvat uttrykk for kraftige følelser. Sinne og frustrasjon er eksempler på følelser vi gjerne vil unngå, og disse følelsene betraktes ofte som sosialt uakseptable. Dersom vi fortrinnsvis undertrykker eller unngår våre kraftige følelser, vil vi etter hvert oppleve symptomer og indre spenninger. Dersom man unngår sitt eget sinne i ulike situasjoner, risikerer man å gå rundt og være småirritert hele tiden. Sublimering er et begrep fra den psykodynamiske litteraturen og refererer til en såkalt psykisk forsvarsmekanisme hvor individet finner et uttrykk for sine kraftige følelser uten at det ødelegger for dem selv eller deres forhold til andre. Kunstnere og forfattere bruker sine følelser i det de skaper, og sånn sett finner kraftige følelser et uttrykk som materialiseres i kunst. Det er en svært effektiv og konstruktiv måte å forvalte eller bruke følelser på. Trening kan forstås litt på samme måte. Mange opplever å få utløp for frustrasjon, irritasjon, uro og rastløshet gjennom trening.

Aktive barn fungerer bedre og presterer bedre på skolen

Ingegerd Ericsson ved Malmö Högskola fulgte 251 elever gjennom de første 3 skoleår for å undersøke hvordan fysisk aktivitet påvirket skoleferdigheter. Resultatene var oppsiktsvekkende. 99 elever hadde 2 gymtimer i uka, mens de resterende 152 elevene hadde én times gym hver eneste dag. Forskerne kunne konstatere at de mest aktive elevene hadde bedre motorikk, bedre konsentrasjon og bedre skoleprestasjoner. Allerede i andre klasse var elevene som trente fem ganger i uka markant bedre i å lese og skrive svensk samt matematikk. I tillegg satt barna med ekstra gymtimer roligere i klasserommet.

Utholdenhet og løping øker din intelligens

En annen svensk undersøkelse av 1,2 millioner unge menn på sesjon, viser en klar sammenheng mellom kondisjon og intelligens. På sesjon måls kondisjon og intelligensnivå i forhold til logiske og språklige evner samt romlige oppgaver. Resultatene var entydige og viste at inteligens økte i takt med kondisjon.

Barn tenker grundigere etter mosjon

Charles Hillman ved universitetet i Illinois lurte på hvorfor barn ble flinkere til å løse oppgaver etter mosjon. Han lot 10 barn gå på tredemølle 20 minutter (med puls tilsvarende 60 % av makspuls) i forkant av en logikktest, mens 10 barn var stillesittende i forkant av prøven. I tillegg plasserte Hillman elektroder på hodet til barna og målte aktivitet i hjernebølgene under logikktesten. På de lette oppgavene var det ikke så stor forskjell, men i den vanskeligste delen av testen skåret barna som hadde ”varmet opp” 10 % bedre. Forskeren fant er en økt forekomst av såkalte P3-hjernebølger i etterkant av mosjon, og det kan virke som om denne aktiviteten styrket barnas evne til å tenke grundigere gjennom de vanskelige oppgavene og dermed oppnå en bedre skår.

Hjernen vokser under trening

Når vi bruker musklene våre aktivt, starter produksjonen av det hormonlignende stoffet BDNF i hjernen. Stoffet hjelper hjernens nerveceller til å vokse og overføre nervesignaler til andre nerveceller gjennom synapsene. Dette har stor betydning for vår evne til å huske samt lære noe nytt. Det betyr egentlig at trening og mosjon kan styrke vår hjerne rent fysisk, og det vitner om nok en sammenheng mellom fysisk aktivitet og mentale evner.

I denne sammenheng er det også gjort en del studier på eldre mennesker. Her viser det seg at eldre med god kondisjon har en ganske mye større hippocampus enn de som er i dårligere form. Hippocampus er et område i hjernen som blant annet er viktig i forhold til hukommelse, og normalt sett skrumper dette området inn med alderen. Hvis eldre mennesker begynner å trene, viser det seg imidlertid at man kan øke aktiviteten i hippocampus, noe som kan antyde at man faktisk kan mosjonere seg til bedre hukommelse. Noen mener sågar at trening kan forebygge Alzheimer.

Dette var bare noen få punkter som viser sammenhengen mellom vårt psykiske liv og graden av fysisk fostring. I dag er det hevet over enhver tvil at fysisk aktivitet både påvirker vår psykiske helse og våre mentale evner på en svært positiv måte.

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no